Engel i snøen

DØDEN NÆR.
Boken «engel i snøen» er en kort og ganske lett bok å lese, selv om den er på nynorsk. Boken er lett å leve seg inn i og er veldig vanskelig å legge fra seg. Boken har et viktig tema og er veldig sterk. Den er gripende og fanger leseren godt. Handlingen er så lett å se for seg at man tror at det skjer i virkeligheten akkurat i det tidspunktet du leser det. Det forfatteren prøver å få frem i boken er at på sykehus finner du ikke bare syke folk, men også kjærlighet og vennskap. Jeg likte boken kjempemasse så jeg gir den terningkast 5.

Det går bra pappa!

Dette er en depressiv og troverdig bok. Denne boka er litt kort og du må lese veldig mye mellom linjene for at du skal forstå handlingen. Hovedpersonen sier hele tiden «Det går bra» men hvem vet egentlig. Hvis ikke bipersonene ikke hadde vært her er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde vært interessert siden de løfter opp boka.
Boka starter treigt men han beskriver nok til at du kommer til å forstå. Snøen mellom kapittel 23 og 24 gjorde meg trist fordi jeg trodde at boka var ferdig. Når de sidene begynte jeg å bla desperat etter flere sider fordi jeg trodde at han dro. Boka slutter ikke brått eller forventet, men du forstår på en måte at den slutter sakte men sikkert. Boka var vanskelig å legge fra seg, men du kan lese boka på 30 min-2 timer maks. Boka var gripende og troverdig det er det jeg liker med boka.
Boka ligner på andre bøker som jeg har lest, men bøkene jeg har lest pleier å være i samme sanger. Det er vanskelig å få tak i en god trist bok, men det klarte han gjorde det bra. Denne typen bok kommer ikke til å bli som de populære bøken som blir revet av hyllene og bli stort men disse typene bøker kommer til å være min favoritt. Denne typen bok er veldig realistisk og troverdig dette kan skje med unger og dette kan være en barndommen til unger og derfor kan denne typen bok være så bra
Til å være en nynorsk bok syntes jeg at boka var lett å lese men hvis han hadde bruk mer fyldige setninger hadde det vært bedre å lese. Boka er veldig kort og det hadde ikke gjort noe om boka hadde vært et par sider lengre, men iden bak boka er god og original på sin egen måte.
Denne boka handler egentlig om at alle har det ikke bra og at vi kommer til å dø en gang. Jeg tror forfatteren skrev denne boka at vi skal få vite sannheten. Bokas sin styrke er troverdigheten og at det kan skje. Denne boka anbefaler jeg for de som liker lett triste og leste bøker

Å vente på døden

Tenk å sitte fast i et sykehus der dine nærmeste venner venter på døden sammen med deg. Noen glipper fra deg fortere enn andre, noen får lov til å dra vekk derfra og fortsette livet der de slapp, før de ble ført inn i sykehuset.

Jeg syns boken var veldig rørende. Det er helt utrolig hvordan forfatteren klarte å formulere et så trist budskap gjennom bare 70 sider. Boken leverer følelser man kan kjenne seg igjen i. Hovedpersonen var et lite barn som ikke ville skape bekymringer for andre. Forfatteren sier ikke kjønnet til hovedpersonen, men jeg følte at hovedpersonen lente seg mer mot gutt enn jente for meg. Han lyver ofte om at han har det fint, men føler smerte inni seg. Han vil ofte det beste for alle, men bekymrer seg ofte for døden på grunn av sykdommen sin.

Man leser fra hovedkarakterens perspektiv, som er et barn. Teksten er svært lettlest og skriften er stor, så det tar ikke lang tid å lese den. De bruker ikke mye detaljer for å beskrive hvordan miljøet er eller ser ut. Forfatteren klarer å utvide øyeblikket uten å trenge å bruke mange ord. Ordene forfatteren bruker til å beskrive ting er simple men fortsatt sterke. Jeg følte at fordi språket var på nynorsk så opphøyde det boken nok til at jeg gir den en femmer.

Jeg syns boken er svært original fordi det ikke er mange bøker om hvordan det er å leve i et sykehus, meste parten av livet ditt til du dør, spesielt ikke fra et barns perspektiv. Det er heller ikke mange bøker som er så korte og klarer å formidle så sterke følelser med et så simpelt ordforbruk. Jeg kommer til å huske denne boken, og ikke bare huske, jeg kommer til å få de triste følelsene som jeg hadde da jeg leste boken hver gang jeg tenker på den.

Jeg gir boken terningkast 5. Den klarte å vekke følelsene mine svært godt med en så unik historie og språkbruk. Den oppnådde ikke terningkast 6 hos meg fordi jeg trengte mer spenning.

LESDET! Gulskogen skole

Sara Signe

"Engel i snøen"

Forfattar: Anders Totland

Utgivelsesår: 2016

Sjanger: Skjønnlitteratur

Sterk og dyp rørande ungdomsroman

Hovudpersonen i boka har ein alvorleg sjukdom og er innlagt på sjukehus. I boka får me ta del i korleis han og familien hans taklar dette.

I starten av boka brukar forfattaren mange skildringar, og dei kan virke litt rare, men når du kommer inn i boka gjer dei mening og dei blir betydningsfulle.

Denna boka minnar meg litt om filmen "kule kidz gråtar ikkje", som rørte meg mykje.

Boka er truverdig, det er dessverre fleire som må gå igjennom tøffe opplevelsar som dette.

Når klassen min og eg leste boka, gleda eg meg til neste gang eg skulle lese ho. Boka var vanskeleg og legge fra seg, for den var så spennande. Ho er berørande og trist med ein veldig sårbar slutt. Eg var uroleg for korleis det ville ende med hovudpersonen. Det er ein stor frykt for ein kvar at nokon i nær familie skal måtte takle alvorleg sykdom. Dette berører boka og eg får kjenne på frykten.

Boka var ikkje så lett å lese sidan ho er skrevet på nynorsk. Men etterhvert blir du vant til at ho er skreve på nynorsk, og tenkjer ikkje på det.

Forfattaren har skrevet boka mykje fra hovudpersonen sin synsvinkel, men det er også nokre dialoger mellom personane rundt hovudpersonen.

Det er eigentleg ei kort og lita bok, men forteljar oss ganske mykje. Forfattaren er veldig flink til å skriva mellom linjane. Han seiar ikkje alt med ein gong, men lesaren må sjølv tenkje seg til kva som hendar i boka. Lesaren må sette seg godt inn i boka, slik at han forstår kva boka eigentleg handlar om.

Forfattaren bruker også mange metaforar og sammanlikningar. Ein av dei finaste synast eg er når han sammanliknar oss mennesker med snøfnugg. På same måte som snøkrystallar ikkje er like, er vi mennesker ulike og unike.

Det som plaget meg litt var at eg ikkje fekk vite om hovudpersonen var ein gut eller ei jente. Eg trur kanskje eg kunne kjenne meg meir igjen og føle med hovudpersonen på ein annan måte, om eg kjente til kjønnet. Men, ved å gjere det på denna måten får forfatteran formidla korleis gutar og jenter kan ha felles tankar i ein vanskeleg situasjon i livet. Slik kan han kanskje lettare nå inn til både gutar og jenter.

Svakheiten til boka kan væra at den ikkje heilt passar for barneskoleelevar. Dette er fordi i boka står det meste mellom linjane, og da klarar kanskje ikke dei å forstå kva boka handlar om.

Boka "engel i snøen" synas eg var ein veldig god og fin bok. På grunn av alle skildringane og det hovudpersonen får fram av følelser, er det ein veldig gripande bok. Hovudpersonen får fram korleis det er å leve med denne sjukdomen, og kva dei rundt tenkjer om det.

Boka sett ting i perspektiv, og den får deg til å sette pris på og huske på kor viktig det er at du får være frisk og ha det godt.

Eg vil anbefale andre å lese denna boka og eg vil nominere den til U-prisen, for boka viser på ein god måte korleis ein kan takle vanskelege perioder i livet.

Eg tenkjer eg vil gi boka ternigkast fem.

Engel i snøen bokanmeldelse av Beate

Innholdsreferat:

"Eg" bur på sykehuset saman med Jonas som har rom ved sida av. Silje spelar piano veldig ofte i dagligstuen, og lærar "Eg" å spela også. Alle saman er sjuk og nokon meir enn andre. Dei spelar ofte piano saman, men kor lenge vil det vare.

Opplevelsen av boka:

Boka startar med at hovedpersonen beskriver litt om miljøet og korleis det ser ut der. Man får også vite om nokon andre personar som bur her. Personane er Eg, Jonas, Silje, mor til Jonas og far til Eg. Boka startar ikkje helt fra begynnelsen, fordi man får ikkje vite korleis "Eg" kom seg hit. Handlingen er ganske treig på begynnelsen fordi det ikkje skjer noko, men den blir berre meir og meir spennende og eg ville ikkje legge boka frå meg. Boka har ein ganske open slutt, fordi man må tenkje sjølv kva som skjer. Eg tykkjast "Engel i snøen" er ein ganske original bok, fordi eg har ikkje lest nokon bøker som likner denne. Hovedpersonen er verd å bli kjent med, og eg tykkjast forfatteren burde skrevet meir om "Eg". Historien i boka er sannsynnelig og eg trur noko av dette kunne skjedd på ekte.

Språk og virkemidler:

Engel i snøen er lett å lese fordi forfatteren skriver boka på en måte slik at eg skjønar handlinga. Det er lett å lese den fordi det er ikkje mange personar med, viss det hadde vært for mange ville man ikkje skjønt kva de forskjellige gjorde. Språket passar til handlingen og personene. Eg forstår handlinga sjølv om det er på nynorsk. Det er både korte og lange setninger. Setningene begynner litt kjedelig nokon ganger, men så blir det kjempe spennende etter kvart, fordi man er så spent på å lese kva som skjer. Det er mange miljø-/ og personskildringer, men eg tykkjast det skulle vært enda fleir miljøskildringer slik at man fikk vite meir korleis det så ut. Forfatteren bruker virkemidlene symboler, leser mellom linjene og skildringer. Forfatteren skriver mellom linjene noko som er bra, fordi da må leserne tenkje sjølv. Det kan også gjere at nokon ikkje skjønner det, men eg skjønner kva forfatteren meiner, kva boka handler om og kva som skjer i teksten.

Oppsummering:

Denne boka handler om tristhet, frihet, lykke, sjukdom, vennskap og livet. Eg tykkjast litt det er ein spenningsbok. Eg trur forfatteren skrev ho fordi man lever berre ein gang. Siden det er på et sjukehus og det er sjukdommer i boka oppfatta eg det slik at forfatteren meiner at alle dør ein eller annen gang uansett, så man skal nyte tiden og lever så godt man kan. Det beste ved boka er at ho har så mange fine miljøskildringer. Forfatteren skriver mellom linjene noko som gjer boka enda meir spennende siden man må tenkje sjølv kva som skjer. Bokas svakhet er at ho forteller for lite om "Eg" personen, og man skulle fått vite litt meir om bipersonane. Eg tykkjast andre bør lese denne boka fordi ho er veldig spennende, og man får vite korleis folk som er sjuk har det. Boka passer for ungdommer på grunn av språket, og det er ikkje sikkert de mindre skjønar det med å lese mellom linjene. Så derfor trur eg ikkje de vil skjøna handlinga i teksten. Eg likte boka veldig godt så eg tykkjast ho burde nomineres til Uprisen.
Terningskast: 5