Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Karen
Skrevet av 3. november 2016 av Karen på Gulskogen
Å vente på døden
Tenk å sitte fast i et sykehus der dine nærmeste venner venter på døden sammen med deg. Noen glipper fra deg fortere enn andre, noen får lov til å dra vekk derfra og fortsette livet der de slapp, før de ble ført inn i sykehuset.
Jeg syns boken var veldig rørende. Det er helt utrolig hvordan forfatteren klarte å formulere et så trist budskap gjennom bare 70 sider. Boken leverer følelser man kan kjenne seg igjen i. Hovedpersonen var et lite barn som ikke ville skape bekymringer for andre. Forfatteren sier ikke kjønnet til hovedpersonen, men jeg følte at hovedpersonen lente seg mer mot gutt enn jente for meg. Han lyver ofte om at han har det fint, men føler smerte inni seg. Han vil ofte det beste for alle, men bekymrer seg ofte for døden på grunn av sykdommen sin.
Man leser fra hovedkarakterens perspektiv, som er et barn. Teksten er svært lettlest og skriften er stor, så det tar ikke lang tid å lese den. De bruker ikke mye detaljer for å beskrive hvordan miljøet er eller ser ut. Forfatteren klarer å utvide øyeblikket uten å trenge å bruke mange ord. Ordene forfatteren bruker til å beskrive ting er simple men fortsatt sterke. Jeg følte at fordi språket var på nynorsk så opphøyde det boken nok til at jeg gir den en femmer.
Jeg syns boken er svært original fordi det ikke er mange bøker om hvordan det er å leve i et sykehus, meste parten av livet ditt til du dør, spesielt ikke fra et barns perspektiv. Det er heller ikke mange bøker som er så korte og klarer å formidle så sterke følelser med et så simpelt ordforbruk. Jeg kommer til å huske denne boken, og ikke bare huske, jeg kommer til å få de triste følelsene som jeg hadde da jeg leste boken hver gang jeg tenker på den.
Jeg gir boken terningkast 5. Den klarte å vekke følelsene mine svært godt med en så unik historie og språkbruk. Den oppnådde ikke terningkast 6 hos meg fordi jeg trengte mer spenning.
LESDET! Gulskogen skole