Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Beate Brandmo
Skrevet av 2. november 2016 av Beate Brandmo på Tromstun skole
Engel i snøen bokanmeldelse av Beate
Innholdsreferat:
"Eg" bur på sykehuset saman med Jonas som har rom ved sida av. Silje spelar piano veldig ofte i dagligstuen, og lærar "Eg" å spela også. Alle saman er sjuk og nokon meir enn andre. Dei spelar ofte piano saman, men kor lenge vil det vare.
Opplevelsen av boka:
Boka startar med at hovedpersonen beskriver litt om miljøet og korleis det ser ut der. Man får også vite om nokon andre personar som bur her. Personane er Eg, Jonas, Silje, mor til Jonas og far til Eg. Boka startar ikkje helt fra begynnelsen, fordi man får ikkje vite korleis "Eg" kom seg hit. Handlingen er ganske treig på begynnelsen fordi det ikkje skjer noko, men den blir berre meir og meir spennende og eg ville ikkje legge boka frå meg. Boka har ein ganske open slutt, fordi man må tenkje sjølv kva som skjer. Eg tykkjast "Engel i snøen" er ein ganske original bok, fordi eg har ikkje lest nokon bøker som likner denne. Hovedpersonen er verd å bli kjent med, og eg tykkjast forfatteren burde skrevet meir om "Eg". Historien i boka er sannsynnelig og eg trur noko av dette kunne skjedd på ekte.
Språk og virkemidler:
Engel i snøen er lett å lese fordi forfatteren skriver boka på en måte slik at eg skjønar handlinga. Det er lett å lese den fordi det er ikkje mange personar med, viss det hadde vært for mange ville man ikkje skjønt kva de forskjellige gjorde. Språket passar til handlingen og personene. Eg forstår handlinga sjølv om det er på nynorsk. Det er både korte og lange setninger. Setningene begynner litt kjedelig nokon ganger, men så blir det kjempe spennende etter kvart, fordi man er så spent på å lese kva som skjer. Det er mange miljø-/ og personskildringer, men eg tykkjast det skulle vært enda fleir miljøskildringer slik at man fikk vite meir korleis det så ut. Forfatteren bruker virkemidlene symboler, leser mellom linjene og skildringer. Forfatteren skriver mellom linjene noko som er bra, fordi da må leserne tenkje sjølv. Det kan også gjere at nokon ikkje skjønner det, men eg skjønner kva forfatteren meiner, kva boka handler om og kva som skjer i teksten.
Oppsummering:
Denne boka handler om tristhet, frihet, lykke, sjukdom, vennskap og livet. Eg tykkjast litt det er ein spenningsbok. Eg trur forfatteren skrev ho fordi man lever berre ein gang. Siden det er på et sjukehus og det er sjukdommer i boka oppfatta eg det slik at forfatteren meiner at alle dør ein eller annen gang uansett, så man skal nyte tiden og lever så godt man kan. Det beste ved boka er at ho har så mange fine miljøskildringer. Forfatteren skriver mellom linjene noko som gjer boka enda meir spennende siden man må tenkje sjølv kva som skjer. Bokas svakhet er at ho forteller for lite om "Eg" personen, og man skulle fått vite litt meir om bipersonane. Eg tykkjast andre bør lese denne boka fordi ho er veldig spennende, og man får vite korleis folk som er sjuk har det. Boka passer for ungdommer på grunn av språket, og det er ikkje sikkert de mindre skjønar det med å lese mellom linjene. Så derfor trur eg ikkje de vil skjøna handlinga i teksten. Eg likte boka veldig godt så eg tykkjast ho burde nomineres til Uprisen.
Terningskast: 5