Engel i snøen

Kosebok
bok: Engler i snøen

Engler i snøen er en bok skrevet av Anders Totland. Boken er skrevet på nynorsk og er en ganske lettlest bok. Boken hadde fint språkbruk og korte setninger. For hvert nye kapittel var det et bilde. Bildet ga et tema for kapittelet.

Den handler om en gutt som er innlagt på sykehus hvor det virker som han har vært ganske lenge. Boken handler om han og de andre som kommer til sykehuset og de han må ta farvel med. Det virker som gutten er kreftsyk.

Bokens start var ganske forvirrende, det tok meg lang tid før jeg forsto at gutten var på et sykehus. Den starten er uinteressant og kan få mange til å miste troen i boka før de engang har kommet halveis.

Når jeg kom lengere inn, begynte jeg bedre å forstå hva som foregikk, og det ble mer interessant å lese i den. Selv om boka var ganske forutsigbar, synes jeg at handlingene virket originale og realistiske. Jeg vil ikke akkurat si at den hadde noe særlig høydepunkt eller noe særlig spennende handling. De andre pasientene og sangene fra pianoet var godt skildret. Det var også følelsene til hovedpersonen.

I oppsummering tror jeg boken handler om hvordan livet må gå videre selv om triste ting skjer. Jeg tror også boken prøver å få folk til å se at andre har det vanskelig. Boken er ganske følelsesladd, men til tross for at den hadde et ganske alvorlig og trist tema var den koselig å lese og jeg vil si at det var en kosebok. Jeg vil anbefale den til ungdommer over 13.

Boken hadde mange triste elementer, men til slutt fikk den en fin avslutning som gjorde boken mye mer koselig.

Terningkast:4

Anmeldelse
Bok: Engel i snøen
Forfatter: Anders Totland
Boken Engel i snøen handler om hva barn opplever på sykehus (å være dødssyk) og døden.
Boken sier ikke mye om hovedpersonen det blir ikke sagt hvorfor hovedpersonen er på sykehuset og hva hun/han er der for. Også forteller den heller ikke om hovedpersonen er ei jente eller en gutt.
Du merker snart at hovedpersonen har vært på sykehuset en stund, fordi hun/han kjenner de fleste som er der. Boken starter egentlig ikke før kapittel fire, og boken var ikke spennende og manglet høydepunkt. For meg var boken litt for mye og overalt. For eksempel i et kapittel ville hovedpersonen være sammen med hennes venn og i det neste snakker hun med moren til vennen eller til sin far. Det tok meg også en stund å forstå hva boka handlet om. Likevel ble jeg overrasket over at en så kort bok kunne ha et så sterkt budskap. Forfatteren var flink til å skildre følelsen til hovedpersonen og gi meg visuelle bilder. Boken har et viktig tema som er lærerikt å lese om, men forfatteren skriver ikke en spennende historie om dette. En av delene i boka som virkelig gikk inn på meg var:
– Eg likar å tenka at menneska er som snøkrystallar.
-Som snøkrystallar? seier eg .
– Som snøkrystallar, seier pappa.
– Dei kjem liksom ut av ingenting og svevar gjennom verda ei kort stund, uendeleg vakre og heilt spesielle.
Boka er skrevet på nynorsk og språket som forfatteren bruker er originalt.
Boka er skrevet veldig godt, men det får leserne til å lese mellom linjene, og for meg siden jeg har vært her i Norge for bare to år, var det litt vanskelig. Boken hadde en åpen slutt, som jeg liker fordi leseren kan velge sin egen avslutning. Boken er også realistisk, og dette er noe som kan skje i virkeligheten. Terningkast som jeg gir boka er 4 fordi den var skrevet veldig bra, men samtidig var den litt flytende.

Er himmelen ekte?
Anmeldt av Vilde Kristiansen

Boka handler om en liten gutt (etter min oppfatning) som er dødssykt. Vi følger livet hans og får oppleve verden sånn som han ser den. Vi får små avsnitt fra noe av tiden hans på sykehuset. Vi får høre om venner som blir og venner som forsvinner.
Boka er en skikkelig tankevekker som får deg til å få se verden gjennom øynene til en liten gutt som er forberedt på og dø. Boka er lett og lese og har ingen punkter som stopper opp lesingen sånn at den blir flytende og lese. Den nevner ikke alder eller kjønn på hovedpersonen som gjør at hvem som helst kan kjenne deg igjen i karakteren. Begynnelsen av boka lurer deg til og tro at de er vanlige folk som har en vanlig frokost, men de er ikke det. De er dødssyke barn som bor på et sykehus. Det er en veldig fin detalj at forfatteren legger inn ting som dette som gjør de til vanlige barn igjen. Det er en vakker bok som får tankene til å surre og følelsene i gang. Slutten etter min mening er perfekt i en bok som dette for du får på en måte bestemme slutten selv om du vet hva den er.

Alt i alt synes jeg boka er fantastisk, men når ikke helt opp til en sekser men det blir terningkast fem fra meg.

“Engler I snøen” er en bok som får en til å tenke. Døden kan være et hardt og vanskelig tema. Denne boken er noe helt annerledes enn det jeg har lest før. Hovedpersonen i boka fremstår som veldig tankefull Person opplever mye vondt i og lukker følelsene sine inne. Jeg vill tro forfatteren har bygd opp denne karakteren basert på hva som skjer i virkeligheten, og hvordan mange faktisk lukker inne følelsene sine. Hvor vanskelig det er å utrykke dem.

Jeg syntes boken var bra, men at den var litt trøttende. Det skjedde mye av det samme hele tiden bare med en annen person. Boken hadde også litt for lite beskrivelser av nye personer man akkurat hadde “møtt”.

Boken var med stor tekst og ganske kort. Likevel var den skjedde fortsatt vanskelig å følge hele historien ettersom forfatteren byttet historie etter som kapittelet skiftet. Det så mye på en gang at jeg måtte lese det flere ganger for å følge med. Derfor må jeg dessverre gi denne boken terningkast 3.

Bokanmeldelse: Engel i snøen
Anders Totland har definitivt skrevet en fengende og spesiell fortelling. Med en kort og forståelig tekst, klarer han å formidle boken på en bra måte. Boken har liten skrift, småe lette ord og ikke mye direkte tale. Mye luft mellom linjene og flere avsnitt får deg til å stoppe og tenke ofte. I tillegg må du gjette deg til mye, noe som jeg sjeldent gjør i bøker. Det ble nytt for meg og jeg likte det. Fortellingen ble litt mer levende.
Boken handler om en jente/gutt (vi får ikke vite stort om hovedpersonen, men jeg tenker at personen fremstår mer som enn jente enn gutt). Denne jenta lever på sykehuset som pasient, trolig kreftpasient, sammen med sin far. Hun har ikke så mange venner, kun Jonas og Silje som også lever livet sitt på sykehuset. Når ikke hovedpersonen er med Jonas eller Silje, prater hun med sin far. En vinterdag da de står ved vinduskarmen og snakker, sier pappaen; «Veit du kva eg synest er fint å tenka på? – Eg likar å tenka at menneska er som snøkrystallar. Snøkrystallar som kjem ut av ingenting og svevar gjennom verda ei kort stund, vakre og heilt spesielle. Helt unik, akkurat som oss menneskar.» Dette syntes jeg er en helt fantastisk måte å fremstille mennesker på. Forfatteren traff meg rett i hjertet og boka ga skikkelig mening!
Innholdet er sterkt, stort og trist. Temaet er vanskelig og kanskje ekstra spesielt om leseren har opplevd noe av det samme. Kjenner seg helt sikkert igjen. Den er umulig og legge fra seg når du først har tredd inn i den, og alle tanker om lekser, skole og hverdag blir borte og bare lagt på en hylle for seg selv.
Jeg syntes boka fortjener en sterk 6’er da den traff meg skikkelig og fikk meg til å gå inn i en boble av ro. Boka sto til forventningene! Anbefales til de som er glad i å lese og forstår nynorsk!!

Anmelder og leser: Vilde Solberg
9D, Åretta Ungdomsskole