Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Runa
Skrevet av 29. september 2016 av Runa på Vikhammer ungdomsskole
Kosebok
bok: Engler i snøen
Engler i snøen er en bok skrevet av Anders Totland. Boken er skrevet på nynorsk og er en ganske lettlest bok. Boken hadde fint språkbruk og korte setninger. For hvert nye kapittel var det et bilde. Bildet ga et tema for kapittelet.
Den handler om en gutt som er innlagt på sykehus hvor det virker som han har vært ganske lenge. Boken handler om han og de andre som kommer til sykehuset og de han må ta farvel med. Det virker som gutten er kreftsyk.
Bokens start var ganske forvirrende, det tok meg lang tid før jeg forsto at gutten var på et sykehus. Den starten er uinteressant og kan få mange til å miste troen i boka før de engang har kommet halveis.
Når jeg kom lengere inn, begynte jeg bedre å forstå hva som foregikk, og det ble mer interessant å lese i den. Selv om boka var ganske forutsigbar, synes jeg at handlingene virket originale og realistiske. Jeg vil ikke akkurat si at den hadde noe særlig høydepunkt eller noe særlig spennende handling. De andre pasientene og sangene fra pianoet var godt skildret. Det var også følelsene til hovedpersonen.
I oppsummering tror jeg boken handler om hvordan livet må gå videre selv om triste ting skjer. Jeg tror også boken prøver å få folk til å se at andre har det vanskelig. Boken er ganske følelsesladd, men til tross for at den hadde et ganske alvorlig og trist tema var den koselig å lese og jeg vil si at det var en kosebok. Jeg vil anbefale den til ungdommer over 13.
Boken hadde mange triste elementer, men til slutt fikk den en fin avslutning som gjorde boken mye mer koselig.
Terningkast:4