Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Vilde Gjesdal Solberg
Skrevet av 21. september 2016 av Vilde Gjesdal Solberg på Åretta ungdomsskole
Bokanmeldelse: Engel i snøen
Anders Totland har definitivt skrevet en fengende og spesiell fortelling. Med en kort og forståelig tekst, klarer han å formidle boken på en bra måte. Boken har liten skrift, småe lette ord og ikke mye direkte tale. Mye luft mellom linjene og flere avsnitt får deg til å stoppe og tenke ofte. I tillegg må du gjette deg til mye, noe som jeg sjeldent gjør i bøker. Det ble nytt for meg og jeg likte det. Fortellingen ble litt mer levende.
Boken handler om en jente/gutt (vi får ikke vite stort om hovedpersonen, men jeg tenker at personen fremstår mer som enn jente enn gutt). Denne jenta lever på sykehuset som pasient, trolig kreftpasient, sammen med sin far. Hun har ikke så mange venner, kun Jonas og Silje som også lever livet sitt på sykehuset. Når ikke hovedpersonen er med Jonas eller Silje, prater hun med sin far. En vinterdag da de står ved vinduskarmen og snakker, sier pappaen; «Veit du kva eg synest er fint å tenka på? – Eg likar å tenka at menneska er som snøkrystallar. Snøkrystallar som kjem ut av ingenting og svevar gjennom verda ei kort stund, vakre og heilt spesielle. Helt unik, akkurat som oss menneskar.» Dette syntes jeg er en helt fantastisk måte å fremstille mennesker på. Forfatteren traff meg rett i hjertet og boka ga skikkelig mening!
Innholdet er sterkt, stort og trist. Temaet er vanskelig og kanskje ekstra spesielt om leseren har opplevd noe av det samme. Kjenner seg helt sikkert igjen. Den er umulig og legge fra seg når du først har tredd inn i den, og alle tanker om lekser, skole og hverdag blir borte og bare lagt på en hylle for seg selv.
Jeg syntes boka fortjener en sterk 6’er da den traff meg skikkelig og fikk meg til å gå inn i en boble av ro. Boka sto til forventningene! Anbefales til de som er glad i å lese og forstår nynorsk!!
Anmelder og leser: Vilde Solberg
9D, Åretta Ungdomsskole