Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Maria A.
Skrevet av 27. september 2016 av Maria A. på Ringshaug ungdomsskole
Anmeldelse
Bok: Engel i snøen
Forfatter: Anders Totland
Boken Engel i snøen handler om hva barn opplever på sykehus (å være dødssyk) og døden.
Boken sier ikke mye om hovedpersonen det blir ikke sagt hvorfor hovedpersonen er på sykehuset og hva hun/han er der for. Også forteller den heller ikke om hovedpersonen er ei jente eller en gutt.
Du merker snart at hovedpersonen har vært på sykehuset en stund, fordi hun/han kjenner de fleste som er der. Boken starter egentlig ikke før kapittel fire, og boken var ikke spennende og manglet høydepunkt. For meg var boken litt for mye og overalt. For eksempel i et kapittel ville hovedpersonen være sammen med hennes venn og i det neste snakker hun med moren til vennen eller til sin far. Det tok meg også en stund å forstå hva boka handlet om. Likevel ble jeg overrasket over at en så kort bok kunne ha et så sterkt budskap. Forfatteren var flink til å skildre følelsen til hovedpersonen og gi meg visuelle bilder. Boken har et viktig tema som er lærerikt å lese om, men forfatteren skriver ikke en spennende historie om dette. En av delene i boka som virkelig gikk inn på meg var:
– Eg likar å tenka at menneska er som snøkrystallar.
-Som snøkrystallar? seier eg .
– Som snøkrystallar, seier pappa.
– Dei kjem liksom ut av ingenting og svevar gjennom verda ei kort stund, uendeleg vakre og heilt spesielle.
Boka er skrevet på nynorsk og språket som forfatteren bruker er originalt.
Boka er skrevet veldig godt, men det får leserne til å lese mellom linjene, og for meg siden jeg har vært her i Norge for bare to år, var det litt vanskelig. Boken hadde en åpen slutt, som jeg liker fordi leseren kan velge sin egen avslutning. Boken er også realistisk, og dette er noe som kan skje i virkeligheten. Terningkast som jeg gir boka er 4 fordi den var skrevet veldig bra, men samtidig var den litt flytende.