Verdensredderne

Et godt tema er ikke alt som trenges for en god bok.

Verdensredderne er en ungdomsbok skrevet av den norske forfatteren Simon Strange. Den ble først gitt ut i 2012 av forlaget Cappelen Damm AS. Boka er 195 sider lang og er delt opp i 5 deler.
17 år gamle Emilie er en typisk norsk ungdom som bryr seg om gutter, mote og venninner. En dag oppdager hun en gutt som fester klistremerker på t-skjorter i en klesbutikk. På klistremerkene står det slagord om utnyttingen av slavearbeidere i tredje verden. Denne gutten og disse klistremerkene blir ikke glemt av Emilie, istedenfor inspirerer de henne og gjøre en forskjell, fra den dagen av er hun annerledes og bryr seg om noe annet en bare seg selv. På den andre siden av verden sitter 12 år gamle Reena og syr t-skjorter mens hun tenker på Reza, gutten hun er forelsket i. Ved siden av det veldig seriøse temaet forfatteren skrev romanen om, handler boka også om kjærlighet og sjalusi, noe som sørger for at leseren vil lese videre. Boka er basert på grusomme fakta og det kom som et slag da jeg leste om alle de om må leve på kanten av sin eksistens for at jeg kan leve det livet jeg har.
Konflikten i boka står ikke spesielt fram, det finnes nemlig ikke et stort problem som skal løses. Emilie blir med i en engasjert gruppe som kaller seg Verdensredderne og nesten alle aksjonene deres lykkes gjennom boka. Det finnes selvfølgelig noen små problemer men gruppen løser dem med en gang uten at det blir et stort drama ut av det. Dette syntes jeg var veldig synt fordi jeg hele tiden håpet på et stort høydepunkt eller noe som definerer hva som egentlig er hovedkonflikten i boka. Er det forholdet mellom Emilie og Antonio som står i fokus eller de små aksjonene til gruppa? Det var spørsmålet som dukket opp i bakhodet mitt mens jeg leste boka. Slutten var utilfredsstillende og irriterte meg, den kom for brått for min smak og lot mange spørsmål usvart.
Miljøet i boka er ganske rolig og det skjer ikke mange overraskelser noe som førte til at jeg mistet litt interessen når jeg var omtrent midtveis. Det lå mye spenning i luften mens høydepunktene, og stemmingen mellom Emilie og Antonio var elektriserende, spesielt mot slutten. Leseren følte at det var noe mellom dem uten at forfatteren trengte å peke på det. Disse momentene var egentlig det eneste i hele boka som jeg syntes var vellykket selv om de ikke var velskrevet.
Det finnes ikke mye jeg kan si om hovedkarakterene, utenom Emilie, fordi forfatteren ikke gir os et innblikk til deres personlighet. Antonio ser bra ut og har rufsete mørkt hår, men dialogen hans og handlingene hans sier ikke veldig mye om han. Lise, Lars og Aurora vet jeg enda mindre om. Derfor knytter leseren også ikke så sterke bånd med disse karakterene. De er ikke veldig originale og måten forholdene deres er i slutten av boka syntes jeg var teit og stereotypisk.
Temaet i boka kommer frem veldig tydelig. Hovedtemaet er helt klart slavearbeid i tredje verden, barn som må gjøre livsfarlige jobber, mennesker som ikke bryr seg om hvor mange må lide for at de får hva de vil, mennesker som utnytter alt og alle men også mennesker som risikerer alt for at dette tar en slutt. Faktaene blir presenter i formen av kursive paragrafer som er skrevet fra synspunktet til arbeidere i tredje verden, misshandlede dyr og til og med overhoder til store firmaer som Steve Jobs. Dette temaet er veldig lærerikt men personlig likte jeg det ikke fordi det kom meg veldig nært og gjorde meg veldig trist.
Forfatteren prøver å formidle dagens ungdom at ikke alle barn har det like bra som os, han peker på alle de forskjellige tingene som blir laget gjennom slavearbeid. Og med alt, så mener jeg alt. Etter å ha lest boka må jeg bare se rundt meg og jeg kan peke ut hundrevis av ting som ble laget med slavearbeid. Jeg har et forandret syn på alt det materielle jeg har som jeg kanskje ikke trenger. Kanskje denne boken også er et vink som oppfordrer Norges ungdom å være litt mer engasjert?
Boka er enkelt og lettlest, leseren kan bare flyte gjennom sidene uten at det hakker og stopper på grunn av fremmedord og omstendelige setninger. For de fleste vil dette vare greit men for meg var språket og grammatikken for enkelt. Jeg leser mest voksen litteratur og kjenner til en fin og velskrevet tekst når jeg ser den. Dessverre gjorde forfatteren sitt språk og ordbruk lite inntrykk på meg, jeg savnet skildringer og en mer raffinert dialog. Språket er ikke veldig livlig eller fargerikt, det blir ikke brukt slang eller dialekt. Forfatteren bygde in noen sammenligninger og metaforer men ikke så mange at de ble lagt mye merke til.
Verdensredderne var ingen katastrofe men den var ikke bra heller. Den blir sortert inni ok men ikke verdt å anbefale boksen som jeg har liggende under senga mi hjemme. Boka tok tak i et viktig tema som, selv om det ikke var min favoritt, jeg tror er viktig å være informert om men et godt tema er ikke alt som trenges for en god bok. Konflikten og karakterene må stemme og spenningskurven må være på plass. Disse tre punktene ble ikke oppfylt til min standard. Jeg anbefaler denne boken ikke, men hvis noen skal lese denne boka burde man vare minst 11 på grunn av kontakten med sex og de grusomme faktaene som boken handler om.