Ulvetone

boken er forvirrendre og rar, et skjedelig tema for de som ikke er intersert i klassisk musikk er denne boka skjedelig de som ønsker spenning ikke les denne boka.
ikke anbeflat

musikk og voksenliv

Boken tar for seg egentlig det vi alle er redd for eller er klar for- det å dra ut i den voksne verden. Om du klarer det eller får en god jobb, i dette tilfelle er det en ung musiker som skal spille i Griegerhallen og om hun får gode anmeldere, første skritt mot voksenlivet. Boken er skrevte på nynorsk, ganske enkelt å forstå selvom du aldri har lest nynorsk før. Den er søt og enkel, for musikere er den sikkert ekstra perfekt. Den har fin lengde, og har et interessant tema, som mange sikkert er nyskjerrige på.

Noen minuser er at den kan bli litt kjedelig, lang og enfoldig. Og kanskje ikke for dem som leter etter spenning, men for dem som leter etter bøker om livet, og som er nyskjerrige og redde for å feile i livet. Boken kan også beskrive litt mer, f.eks omgivelsene og følelsene. Kanskje Østrem Persen ville at vi skulle forestille oss scenen?

Ungdomsroman for musikere

Alise Ask har en drøm er om å bli verdenskjent pianist. Det er drømmen til faren Bernard og pianolæreren Silbermann òg. Hun skal bli like stor som Beethoven om mulig. Allerede nå, i ungdomsårene, vil Alise bli klar for den store verden. En verden full av konserter, scener, berømmelse og uendelig mange øvingstimer. I boka møter vi familieproblemer med en mor hun ikke bor sammens med, en halvbror som lever i skyggen av familien i et farlig miljø, og ellers flere familievanskeligheter. Hemmeligheter og et statusjag er ikke alltid så lett, selv ikke for en ung pianojente. Er det virkelig dette hun vil?

Boka «Ulvetone» er en bok skrevet på nynorsk av Siv Østrem Peersen. På tross av nynorsken er den enkel å forstå, men språket generelt er vanskelig. For andre enn musikere er Ulvetone tunglest ettersom det er mange fremmedord i boka. Dette er en ungdomsroman som er lite spennende, og den gjentar mye av det samme. Det skjer ingenting som vekker leselysten, noe som gjør boka kjedelig. Jeg vil ikke anbefale boka.

Hanna, 14 år

Fin musikk

Alise har spilt piano hele livet, og er veldig flink. Hun har snart sin store debutkonsert i Grieghallen. Når faren hennes kjøper et nytt flygel til henne klarer hun ikke spille på det, og ting begynner å gå galt for henne og familien hennes. Hun dropper skolen og alt annet for å komponere musikk, mens hun prøver å forberede seg på voksenverdenen.

Jeg synes denne boka var fin, og litt trist også. Den var ganske treig i starten, og jeg var ikke veldig ivrig på å vite hva som ville skje. Boka er skrevet på nynorsk, og siden jeg er vant til å lese bokmål gjorde det også at det gikk langsomt. Utover i boka tar det seg veldig opp, og man begynner å lure på hva som ville skje neste gang. Boka var litt tung og lese, med flere fremmedord, og noen ting som gjentar seg.
Det negative med Ulvetone er at den kan være ganske forvirrende, for det er mange ting som skjer på en gang. Alise ser ting på en litt annen måte enn andre, i noter, komposisjoner og drømmer. Allikevel nøster det seg opp utover i boka, og man skjønner at det er mange dype og litt vanskelige følelser bak personene. Den viser mange forskjellige former å for usikkerhet og det å gjøre feil, og det liker jeg godt. Når Alise blir eldre så blir ikke ting lettere, hun begynner å sette spørsmål ved alt hun har tenkt før, og finner drømmen sin på nytt.

En litt vanskelig bok

Alise har en drøm er om å bli en verdenskjent pianist. Det er drømmen til faren Bernard og pianolæreren Silbermann også. Hun vil bli like stor som Beethoven om hun kan. Nå, i ungdomsårene, vil Alise bli klar for den store verden. En verden full av konserter, scener, berømmelse og øvingstimer. I boka møter vi familieproblemer med en mor hun ikke bor sammen med, en halvbror som lever i skyggen av familien i et farlig miljø, og ellers flere familievanskeligheter. Hemmeligheter og et statusjag er ikke alltid så lett, selv ikke for en ung pianojente. Er det virkelig dette hun vil?

Jeg synes boken var helt grei, men jeg ville kanskje ikke lest den på fritiden. En av grunnene til at jeg ikke likte den så godt, er fordi den er skrevet på nynorsk. Jeg er ikke noe flink til å lese eller skrive nynorsk. Den andre grunnen er at det er noen vanskelige ord der som jeg ikke skjønner i det hele tatt. Heldigvis står de piano-ordene på en av de første sidene, men jeg gadd ikke å bla frem og tilbake for å finne ut av hva de betydde.

Boken passer for ungdommer over 13.

A.S.