Ulvetone

Siv Østrem Peersen – Ulvetone

«Ulvetone» av Siv Østrem Peersen handler om Alise Ask som bor sammen med faren sin, kjæresten hans Vera og Mikal, stebroren hennes. Musikken har alltid vært en del av livet til Alise, og hun har alltid vært et naturtalent når det gjelder å spille piano. Men pappas lille pianojente må til slutt vokse opp, noe Alise ikke føler hun er klar for ennå. Boka handler om usikkerheten med det å vokse opp, men også om tilgivelse og å være villig til å gi slipp på det gamle og ta egne valg.
Jeg synes boka var ganske bra skrevet, selv om man måtte lese mye mellom linjene. Det var også brukt mye «bilder» for å beskrive handlingen. Boka er veldig poetisk, og man må kunne en del om musikk for å skjønne det meste, noe som kan gjøre boka litt tung å lese. Den inneholdt veldig mye tankereferat og skildringer. Boka var veldig kjedelig i starten, men den ble mye bedre etter hvert. Så hvis du skal lese den, må du ikke gi opp fordi den er kjedelig! Man blir lett revet med i handlingen, noe som er positivt. Men boka var også veldig forvirrende et par ganger. Men jeg anbefaler å lese denne tankevekkende boka.

Vendepunktet som aldri kom

Boken heter Ulvetonen, er skrevet på nynorsk og er på 252 sider. Boken er en poetisk roman og den er den første boken til Siv Østrem Persen.

Jeg føler meg skuffet, jeg ventet og ventet på vendepunktet, men det kom ikke. Boken er skrevet på en måte at du vet hva som vil skje, den er med andre ord forutsigbar. Den kommer tregt i gang og er veldig stillestående, jeg ville ikke lest den ferdig hvis jeg ikke måtte.

Boken er noe for seg selv, for jeg har ikke lest noe så uinteressant før.

En jente med navn Alis som spiller piano. Hun får et flygel, men klarer ikke å spille på det. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hun har skilte foreldre, en stemor og en stebror. Hun mister troen på en musikalsk framtid, men så har hun en strålende konsert…

Tittelen på boka passer ikke med innholdet, Ulvetonen, jeg skjønner tonen men hvor kommer ulven fra? Hvis forfatteren prøver å fortelle noe i denne boken, så har jeg ikke skjønt det. Det er ikke en viktig bok, man går ikke glipp av noe hvis man ikke leser den.

For meg manglet den midtdelen. Hovedpersonen er troverdig, men jeg er kritisk til valgene hennes. Jeg vil ikke anbefale boken, men personer mellom 13-15 år ville den sikkert passe best til.

En bra bok

Det er ei bok om ei pianojente som heter Alise Ask. Foreldrene hennes har skiltes, og faren har funnet ei ny. Hun er rik og de er glade sammen. Alise skal spille to konserter, en hjemme og en i Grieghallen. Det går dårlig hjemme, og bra i Grieghallen. Hun blir sint, kaster og ødeleggeren ipad og noter, og hun skaper kaos hjemme. Hun ødelegger forholdet til faren og stemoren, og de skilles. Så får ho lykken tilbake og begynner å spille igjen.
Det er en åpen slutt i boka.

Jeg likte boka, fordi den var spennenes og det handlet om musikk. Den har ei åpen slutt som gir deg en følelse om at du vil vite hva som skjer. Den har nedturer og oppturer og forteller hennes synspunkter. Den har ikke før mange personer, sånn at man ikke vet hvem som er hvem. Den har forskjellige situasjoner til de som fortelles mest om i boka.
Den gir deg gode og triste følelser.