Tegn

Tegn av Anne Ch. Østby

Espen er en av de beste på fotballaget, men han begynner å oppføre seg rart. De andre merker det ikke så godt fordi han alltid har vært rar, men søsteren Sofie merker det. Sofie vil ikke måtte tenke så altfor mye på det, men klarer ikke la være.

Boka handler for det meste om fotball, forelskelse og Espen som gjør mange rare ting. Alle personene vi blir kjent med i boka går på fotball. Det er en stor fotballcup som alle gjør seg klare til, bortsett fra Espen. Han er inne på det mørke rommet sitt, og forsvinner mer og mer inni hodet sitt.

Boka er veldig rar, og det tok tid før jeg skjønte noe særlig. Jeg syns ikke det var en spenningstopp i boka, derfor var ikke boka særlig spennende. Boka er ganske så forutsigbar, det er lett å skjønne hva som skjer mellom Jonna og Sofie.

Vi ble ikke så altfor godt kjent med noen av personene i boka, derfor klarte jeg ikke å engasjere meg i hva som skjedde med hver og en. Boka er en ganske typisk bok som handler om fotball og kjærlighet. Det eneste som kanskje ikke var så forutsigbart eller typisk med boka, var det som skjedde med Espen. Men man klarer heller ikke helt å skjønne hva som skjer med han.

Jeg tror kanskje at jeg hadde likt boka bedre hvis jeg var litt yngre.

TEGN

Espen er syk, og ser for seg og gjør ting som ikke er bra. den eneste som skjønner at noe er galt er sofie. Sofie får med seg Jonna, og sammen må de prøve å hjelpe Espen.

boka er ikke så veldig bra skrevet.. ikke sånn grammatisk.. men sånn hendlingsmessig! og boka passet liksom ikke helt for meg! det var ikke min type bok!

Begynnelsen var ganske forvirrende, og det tok tid før jeg kom fram til poenget i boka!

slutten var ganske kjedelig, for man visste på en måte hva som kom til å skje, noe som ikke gjorde det så veldig spennende! den underholdet liksom ikke leseren!

jeg fikk ikke så mange inntrykk av boka. når jeg leste så fikk jeg på en måte ikke med meg hva som skjedde.. og forsåvidt så skjedde det ikke så mye heller.

jeg syntes ikke boka var så veldig bra. Det var ikke så veldig bra handling! den var ikke så veldig spennesnde syntes jeg!
Så jeg vil ikke anbefale den boka! men hvis jeg skulle anbefalt den til en spesiell aldersgruppe ville det vel være sånn 11-12 år!

aurora 14.

Tittel: Tegn
Forfatter: Anne Ch. Østby
Nasjonalitet: Norsk
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2012
Antall opplag: 1
Antall sider: 187 sider

Boka handler om et fotballag og deres preparasjoner til stormyrcupen, men Espen, deres viktigste spiller, begynner å se tegn. Han er en av 777 ”bærere”, som skal bære meldinger til 7. Oktober, for da skal de fortelles til verden. Guttene på laget begynner å lure om det er noe i veien med Espen og søsteren Sofie er bekymret for ham, fordi Espen oppfører seg langt fra normalt. Sofie vil kysse Jonna på klubbhustrappa, uten å bekymre seg om Espen.

Espen er en gutt på femten år og er en av de beste på fotballaget ”Stormyra G15”. Han har mørkt hår som ligger foran fjeset, noe som ga ham kallenavnet ”Svarten”. Etter hvert i boka blir han gal og tror han er en ”bærer”. Han kommer sjeldnere og sjeldnere på trening fordi han tror det er farlig der og noen vil ta ham.

Jonna er en gutt på femten år som også spiller fotball. Han er forelsket i søsteren til Espen, Sofie. Han starter som en av hovedkarakterene, men utover i boka blir han mindre viktig og er mest i bakgrunnen.

Kasper er bestevennen til Jonna og er like gammel og spiller på samme lag som han. Kasper terger Jonna litt om at Jonna er forelska i Sofie noen ganger.

Sofie er fjorten år og spiller fotball for Stormyra J14. Hun er søsteren til Espen og hun blir veldig bekymret for ham når han begynner å bli gal. Hun tenker på å gå til foreldrene, men hun tenker at det ikke er noen god ide. Hun blir senere i boka kjæresten til Jonna.

Forfatteren av boka skriver den slik at den er lettlest, altså lite bruk av fremmedord, dialekt og vanskelige. Boka er meget naturlig og det føles som om språket er tatt fra virkeligheten.

Boka foregår i en liten by kalt Stormyra og litt rundt stormyr området.

Konflikten i boka er at Espen blir gal og tror han er en av 777 bærere. Derfor kommer han sjelden på trening og gjør masse rare ting som kaster slåballkøller inn i en skog og snakker til kongler.

Denne boka er VELDIG forvirrende. Den hopper fra person til person veldig ofte uten at du merker det. Den gir ingen opplysninger om hva ”bærerne” er og hva de skal bære fram helt til slutten. Så halvveis i boka sitter du med et stort spørsmålstegn i fjeset. Det eneste du vet er at en person tror han er en bærer og han driver og snakker med kongler. Man tror at fotballcupen er en av hovedtemaene i boka, men nei da. Boka slutter før du får vite et eneste resultat av kampene i fotballcupene. Dette er utvilsomt en av de mest forvirrende bøkene jeg noen gang har lest, og det er mange. Boka er en eneste skuffelse ettersom jeg håpte på en god og spennende fotballbok. Det jeg fikk var en schizofrenier og en klump av forvirring pakket inn i en bok om en fotballcup som aldri startet. Det jeg føler forfatteren har lykkes mest med er å lure fotballinteresserte ungdommer til å lese den pga. coveret. Ellers har hun lyktes med å lage et ekte fotballmiljø F. eks. Fotballtreneren i boka minner meg veldig om min egen, noe som er en liten opptur for boka. Men denne lille positive tingen blir overskygget av resten av elendigheten i boka. Jeg vil ikke anbefale boka til noen. Hvis det hadde vært noen i det hele tatt som kanskje synes at denne boka hadde vært interessant, hadde det vært for personer som liker å lese drama bøker.

TEGN

Boken Tegn er skrevet av Anne Ch. Østby. Dette er Anne Ch. Østbys niende bok. Hun har også en annen bok som ble gitt ut i 2012 som heter Kjærlighetsgata.

Handling:
Boka handler om å være syk selv om det ikke vises. Espen ser tegn over alt. Han ser tegn mellom facebook-meldinger, tegn i stumme telefonsamtaler og til og med tegn i blikket til et lite barn. Gjennom boken ser vi at Espen er en av de beste på fotballaget, men de andre begynner å lure på om det er noe galt. Hjemme er det bare søsteren Sofie som er bekymret for Espen. Sofie legger merke til en gutt som heter Jonna på guttelaget, og hun vil kysse henne på klubbhustrappa. En jente som heter Julie har skadet kneet og hun er forelsket i treneren. I boken er problemet: Hvem vil hjelpe Espen opp i alt dette?

Leseopplevelse:
Gjennom boken så kjedet jeg meg, jeg er ikke fan av bøker og spesielt ikke når det handler om fotball. Boka bytter mellom personer litt for ofte og det kan bli vanskelig å følge med hvem som er personen. Alt i alt så er dette en helt grei bok, men dette er ikke en bok som passer for meg.

Hvem passer boken for:
Denne boken passer for lesere som er interessert i fotball. Jeg vil si at boken passer for både gutter og jenter. I denne boken kan det være vanskelig og følge med på, fordi den bytter mellom personer ganske ofte. Jeg anbefaler at du har lest en del før du begynner å lese denne.

Moro, søt, og naturtro

TEGN var en fantastisk opplevelse.
Boka handler om en tenåring, Espen, som er ’syk i hodet’, og om hvordan samfunnet rundt ham reagerer med vitenskap, redsel, og irritasjon om sykdomen hans. Kapitlene flyr mellom skikkelsene rundt ham, og deres liv som er forbindet med en delt fotball-lag. Hver har sin forelskelse eller problemer hjemme, og ingen vil se en bekymring mer. Selv om alle ser Espens sykdom, vil ingen tro på det.
Det er en veldig viktig lærepenge i boka. Jeg tror at det er basert fullt og fast på ideen om hvor mye det å lyve til andre, og spesielt til oss selv, utgjør en byrde for oss. Om hvor lenge vi kan få oss til å tro på hva vi vil, i stedet for det vi ser og vet, som er helt annerledes.
Skikkelsene og miljøet i boka er veldig virkelige og interessante. Jeg liker at forfatteren bygger opp livene til til og med mindre karaktererer. Det er Julie med hemmelighetene sine, Sofie og Jonnas med sin søte forelskelse, og Kasper uten noen far. Og selvsagt Espen, som bor i en fantasiverden som setter alt på spill. Miljøet viser et normalt norsk liv – maten, måten å snakke på, og naturen føles veldig ekte, og jeg nyter det; jeg kunne føle den kalde skogslufta; lukte osten på brødskiva.
Jeg synes språket var moro og rolig, bortsett fra slutten av boka, som var stressende og ikke naturtro nok. Slutten var ganske gripende, men jeg tror at skikkelsene klarte å vær litt mindre rolig og over-romantisk etter å ha vært så skremt. Jeg tror at slutten skulle ha fokusert mer på de viktige poengene til fortellingen.
Likevel, jeg glede meg over resten av boka – det enkle, men gøyale språket, den interessante og svingede handlingen, og den viktige moralen. Jeg tror at du skal like det også; hvis du liker korte, lettleste romaner med en litt mørkere og mer alvorlig tilføyelse. Jeg anbefaler denne boka til enhver mellom 10 til 15 år. TEGN viste meg i en søt, moro, og undervisende vei hvordan man kan akseptere oppdagelser om andre og om seg selv. Det var en trivelig opplevelse.