Tegn

TEGN

Bokas tittel: Tegn
Forfatter: Anne CH. Østby, som er norsk.
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2012
Antall Sider I Boken: 187

Espen spiller på fotball laget som snart skal spille cup. Men de fleste på laget merker at noe er galt, Espen oppfører seg merkelig og hører stemmer i hodet. Dette bekymrer ikke de fleste på laget, men det bekymrer søsteren til Espen, Sofie. I det siste har Sofie begynt å legge merke til Jonna, en kjekk gutt som spiller på laget til Espen. Julie derimot spiller på jente laget og er kjempe forelska i treneren Karine.

Hoved personene i boka er Espen (Svarten) Sofie, Jonna, Karine & Julie. Karine er treneren på jente laget og er kjempe forelsket i Julie, Julie føler det samme for Karine men sliter med en ganske seriøs kneskade. Espen eller Svarten som han er kjent som, plages av tankene og har brukket skuldra og albuen. Espen er broren til Sofie, ei jente som er stein forelska i Jonna, en gutt på fotball laget til Espen. Etter hvert blir Jonna og Sofie kjærester.

Gjennom store menger av boka er Espens ’sykdom’ konflikten. Hvordan Sofie prøver å finne ut hva som er galt. Ofte når forfatteren bare skrev om Sofie som satt på gangen og kikket gjennom dør åpningen til broren ble det veldig langtekkelig og unødvendig.

Denne boka er ekstremt forvirrende og hopper ofte fra person til person. Plutselig merker du bare at forfatteren skriver om noen andre i boka og du sitter ofte og spekulerer på hva det er som skjer og hvem forfatteren snakker om. Boka gir ofte lite mening, som den gangen hoved karakteren snakket med kongler og steiner. Hele boka er kunn fylt med mange rare beskrivelse og masse forvirring. Boka ble beskrevet som en bok som handler om fotball med masse spenning, det er nesten bare første kapitelett som har noe med fotball å gjøre og spenning er det hvertfall ikke! Jeg avskyr boka og anbefaler ikke denne boka til noen, det er kanskje den meste sugende boka jeg noen gang har lest!

Tung, Ensformig og omstendelig

Tegn handler om en 15 år gammel gutt som heter Espen. Espen går på et fotballag, hvor han blir sett på som en veldig god spiller. Han har en søster som også spiller fotball. Det nærmer seg en fotball cup som både søsteren og Espen skal spille i. Søsteren Sofie prøver å konsentrere seg om cupen og om en gutt hun liker som heter Jonna. Plutselig begynner Espen å forandre seg. Hun merker at han blir rar og vanskelig å snakke med. Hun prøver ikke å bekymre seg, men hun klarer ikke å la være å tenke på at noe er galt med Espen.

Jeg synes ikke boken var kjempe dårlig, men jeg synes ikke den var bra heller. Boken hadde masse unødvendige detaljer som bare gjorde boken litt forvirrende og vanskelig å skjønne. Boken hadde for mye ting som skjedde samtidig, hvilket resulterte i at det ble vanskelig å følge med i handlingen.
Forfatteren brukte ikke interessante beskrivelser, og hun lot masse informasjon henge i «lufta». Det var vanskelig å skjønne hvordan Espen tenkte fordi forfatteren skrev tankene hans på en rar og underlig måte.

Jeg synes ikke denne boken var noe spesielt. Den fanget ikke interessen min, og endingen lar deg bare «henge». Du forventer at boken skal komme til et høydepunkt, og at konflikten skal løses på en god og anstendig måte. Alt forfatteren gjør er å ende boken på en tung og ensformig måte.

Denne boken burde ikke komme videre i konkurransen. Den var betydningsløs, gjorde ingen inntrykk på meg. En bok burde ha virkemidler som gjør den interessant og unik. Dette inkluderte ikke forfatteren inn i boken.

Terningkast: 3

TEGN

Sofie er bekymret for broren Espens merkelige oppførsel, men ønsker bare å fortrenge det. Hun vil ikke at Espen skal ødelegge for henne, hun vil bare glede seg til fotballcupen og le sammen med Julie. Boka handler om det å bli syk, og hvordan vi reagerer når det skjer merkelige og skremmende ting med folk rundt oss.

Boken er ganske tung å lese, det er veldig mye informasjon på en gang som lett kan gjøre det forvirrende. Måten forfatteren bytter fra en persons synspunkt til en annens gjør så det blir vanskelig å tolke hvem person det egentlig er som ”forteller” der og da.

For det meste så syntes jeg boken var kjedelig. Noen ganger kom det innputt som gjorde fortellingen litt mer interessant, men i det hele så syns jeg det var en kjedelig tekst å lese. For det var ingenting som virkelig gjorde så jeg hadde lyst å lese videre, det var ikke så mye spenning som strak seg igjennom hele boken, utenom om spørsmålet om hva som var galt med Espen.

Jeg vil si at denne boken passer til alle fra alderen 12 år, fordi man må være gammel nok til å kunne sette seg inn i stillingen om hva vi ville gjort hvis det skjedde uventede ting med folk rundt oss.

TEGN

Dette er ikke den beste eller den verste boka jeg har lest men det var ikke en fornøyelse heller.
Den hadde for mange detaljer unødvendig mange steder. Det var mange ganger jeg kjedet meg under lesingen det var ikke langt i fra for og ta en annen bok. Denne boken er også for folk som liker fotball.
Detter er rett og slett ikke min type bok. Men jeg ville nok ikke ha anbefalt den selv om man liker fotball det kan bli litt vanskelig og få den rett infoen når man skal så jeg ville ha holdt meg unna.

Tegn

Boka ”Tegn” er om Sofie, Jonna, Espen, Ida, Julie, Karine og Kasper som skal på fotball cupen snart. De er alle oppslukt i fotball. Gutte- og jente laget prøver sitt beste og trener når de kan. De trenger best mulig utgangspunkt for cupen; de synes ikke det er noe spesielt om å spille bare for å ha det gøy, de er der for å vinne.
Fotballen blir som en kulisse. Det er ikke bare om fotball og gressmatten, heller ikke om scoringene.
Alle disse personene sliter litt, noen mer enn andre, og vi blir kjent med alle og får vite litt av hvert av hver av deres historie.
Espen er 15 år gammel og sliter psykisk, og har vrangforestillinger.
Espen er opptatt med alle ’beskjedene’ som venter på han overalt. Tegnene på datamaskinen, i skogen, i nyhetssendingene, og i 2 år gamle ungen sine øyne…
Julie får vondt i kneet, og jo mer kneet verker, jo mer bestemt er hun på å dra på treningene. Dessverre har Julie det enda vondere inni seg. Hun legger merke til at hun gjør alt dette for treneren. Hun er forelsket i treneren. Hun må holde det for seg selv, hun kan ikke la noen få vite om det. Treneren er en jente, og bare noen år eldre.

Jeg var ikke noe særlig fornøyd med boka. Det var rett å slett dumt.
En gutt som snakker til en kongle; det var det mest interessante jeg noen gang har lest om…
Jeg fikk inntrykket om at ”Tegn” skulle handle om fotball… men det er det den handler minst om!
Boka var helt ubetydelig for meg og jeg kunne godt ha klart meg uten den.
Min mening om boka var at det ikke var noe spennende, og jeg hadde ikke lyst til å lese boka i det hele tatt.