Espen er en av de beste på fotballaget, men gutta rundt ham begynner å lure på om det er noe galt. Han hører stemmer og oppfører seg veldig merkelig. Men ingen gjør noe. Det gjør ikke familien heller. De er Vis hele forlagsteksten
Espen er en av de beste på fotballaget, men gutta rundt ham begynner å lure på om det er noe galt. Han hører stemmer og oppfører seg veldig merkelig. Men ingen gjør noe. Det gjør ikke familien heller. De er vant til at Espen er annerledes. Bare søsteren Sofie blir bekymret – for Espen oppfører seg langt fra normalt.
Denne høsten har Sofie begynt å legge merke til Jonna på laget til Espen – som også har lagt merke til henne. Og hun vil ikke at rare Espen skal ødelegge for henne. Hun vil kysse Jonna på klubbhustrappa uten å måtte tenke på Espen. Hun vil være sammen med jentene på laget: Julie for eksempel, som har skadet kneet og som er forelsket i treneren.
Hvem har tid til å se Espen og hjelpe ham oppi alt dette?
Anne Østby har skrevet en slags kollektivroman om det å være syk selv om det ikke synes. Om hvordan vi reagerer når det skjer uventede ting med folk rundt oss, og om hva vi velger å gjøre. For er det egentlig min sak?
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Et stort potensiale
”Tegn” er en bok med et uhyre stort potensial, men forfatter; Anne Ch. Østby klarer dessverre ikke å formidle dette potensialet på en verdig måte. Hun starter boken ganske bra og du får servert: gode tankereferat, beskrivende språk og troverdige handlinger. Derfor er det sørgelig å se hvordan handlingen utvikler seg. Anne Ch. Østby mister rett og slett skrivegleden.
Handling:
Som sagt er potensialet i ”Tegn” veldig stort. Boken er fylt med parallelle handlinger som inneholder seks ungdommers ulike synsvinkler, meninger, ståsteder og perspektiver på verden rundt dem. Det som gjør disse parallelle handlingene så spesielle er hvor ulike de er. Du får se alt fra Schizofreni til sterk kjærlighet mellom to ungdommer.
Hva synes jeg?
Til slutt vil jeg veldig gjerne snakke om det mest negative bak boken, nemlig slutten. Forfatteren prøvde åpenbart å slutte åpent, men dette gikk ikke som planlagt. Leserne fikk nesten ingen hint på hva som ville skje videre og selv om boken hadde hatt en god slutt, ville ikke leseren ha hatt noen som helst motivasjon til å lese videre.
Boken ville jeg ikke ha anbefalt til noen og hvis jeg skulle ha gitt den et terningkast hadde den endt på en treer.
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Tegn
Det var en veldig merkelig bok, og jeg forsto ikke hva boka handlet om det bare skjedde bare masse rare ting. Det byttet mellom nåtid og fortid og det byttet mellom hvem sitt synspunkt det var fra og det var ikke alltid de sa hvem sitt synspunkt det var. Den var ikke så bra skrevet. Det sto masse ting i kursiv som ikke ga noe mening.