Tegn

Shizophrenie og fotball

Tegn er en ungdomsroman som er skrevet av Anne C. Østby å som for mesteparten dreier seg om fotball og idre problemer. Handlingen er om Espen, en ungdom som tror hans skjebne er å formidle et budskap, og at han blir forfulgt av «strålerne» som prøver å stjele tankene hannes med radiobølger. Det er også mange andre handlinger som er med i boka, blant annet kjærlighet mellom hovedpersonene og en fotballcup. Boka er ganske ok, kelt til den kommer til slutten, som er den verste jeg noengang har lest.

Et av problemene med boka var at karakterene i boka ikke var veldig interresante. Det virker som om alle untatt Espen er ‘normale’ i denne boka. Ingen av dem gjør noe spesiellt, å det fører til at boka er sær å lese igjennom. I mange andre bøker jeg har lest blir man interresrt i karakterene med at man opplever et eventyr eller en dramatisk opplevelse med dem. Da begynenr man å bry seg om hva de gjør og hvorfor. Denne boka klarer det ikke alt for bra. Man bryr seg ikke alt for mye om fofrholdet mellom Jonna og Sophie, fordi de er to ukjennte personer, det er ingen grunn å like dem. Det skjer ingenting spesiellt med verken av dem, og derfor bryr man seg ikke om hva de finner på. Dette fører til at boka er veldig kjedelig å lese igjennom, selv om den er så kort.

Enda et problem var at boka var veldig forutsigbar, og jeg var aldri spesiellt spent på hva som skulle skje. Kjærligheten mellom Jonna og Sophie går akkuratt som man hadde tenkt seg, og det samme skjer med Ida og Karine. Det eneste som man ikke kan se komme er hva Espen kommer til å gjøre, men det er fordi han er gal. Det som ikke kunne forutsiges av noen var slutten, og det var ikke en god slutt, slutten var en katastrophe! Det var flere handlinger som ble byggd opp i løpet av handlingen: Espens shizophrenie, forholdet mellom Jonna og Sophie, gullskoene, Ida og Karine, fotballcuppen og vennskapet mellom Kasper og Jonna. Alle disse temaene ble byggd opp i løpet av boka, men bare en av dem, Jonna og Sophie, ble kokludert. Alle de andre blir bare latt stående, som om forfatteren ikke hadde nok tid til å skrive ferdig! Boka slutter, og ingenting skjer. Det finnes bøker hvor man lar en åpen slutt være slik at leseren kan forstille seg hva som kommer til å skje, men i denne boka blir det ikke en gang hintet om hva som skjer videre. Fotballcuppen, som blir byggd opp gjenom hele boka, fra start til slutt, blir lagt i bakgrunnen, of forfatteren later som om hun ikke bryr seg. ‘Slutten’ er det mest skuffende som man kunne klart å sette i en bok, og derfor fortjener boka ikke å gå videre.

Budskapet som boka prøver å formidle til oss er hvordan man burde forhandle med indre problemer, og om man hva man skal gjøre når man ser at en annen har slike problemer. Det er greit å ha et sånt mål, men etter slutten er man bare alt for forvirret om hva som pågår for å tenke på det. Boka hadde vært grei om stutten ikke hadde vært så dårlig, men desverre var den det. Forfatteren lyktes ikke i prosjektet sitt, det virket hellr som om hun ga opp eller ikke hadde lyst til å skrive ferdig. Historien virker troverdig for meg, men det hadde vært fint hvis den hadde en troverdig slutt.
I konklusjon synes jeg at denne boka ikke bør gå videre, siden den er en av de verste jeg har lest.

Jeg klarer ikke mer…

Det er bare Espen som ser tegnene…
Espen oppfører seg rart, det går utover fotballlaget og ikke minst Sofie, søsteren hans! Sofie vil ikke det, hun vil bare ha Jonna, han fine på guttelaget! Men hvordan kan hun konsentrere seg, når Espen gjør så mye rart.

Anne Ch. Østby har skrevet Tegn, hun har mange år bak seg som journalist. Tegn er ikke den første ungdomsboken hun har skrevet, debutboka hennes var eks. «Anna@verden.com» Tegn er en helt grei bok å lese, selv om skriften er liten, så er det korte og greie kapitler.

Tegn passer bra til jenter og gutter i alle aldre, spesielt hvis du liker litt mystiske bøker som ikke bare tar opp tema som er helt vanlige.For selv om forfatteren har tema som dreier seg om å være typisk tenåring, forelskelse, sjalusi, kjælighet og drama, tar den også opp ungdom som er mentalt syke. Det eneste som er synd, siden boka tar opp dette viktige tema, er at den egentlig er ganske kjedelig…

Siri Marie, 15 år

Fotball og forelskelse

Espen er syk, og forestiller seg og gjør ting som ikke er bra. Sofie er den eneste som skjønner at noe er galt, siden Espen alltid har vært rar. Sofie får med seg Jonna, og sammen må de prøve å hjelpe Espen, og redde de som er i fare rundt han.

Tegn er en bok om følelser og fotball.

Boka er ganske vanskelig å leve seg inn i, og veldig forutsigbar. Det som gjør boka sånn er at den er dårlig skrevet, og passer ikke for meg. Den er bra skrevet grammatisk, men handlingen er dårlig, og det tok for lang tid før man skjønner hva som er problemstillingen i boka. Og da jeg først skjønte det, ble det egentlig ikke så mye bedre.
Begynnelsen var veldig forvirrende, og det gikk en god del sider før jeg skjønte hva som skjedde, og hva problemet til Espen er.
Slutten var ikke særlig mye bedre, det var veldig lett å skjønne hva som kom til å skje, og da hadde jeg egentlig ikke spesielt lyst til å lese videre.

”Tegn” er ganske klisjefylt når det gjelder forholdet mellom Sofie og Jonna, og også her er det veldig lett å skjønne hva som kommer til å skje. Selvfølgelig blir det en happy ending og de to blir sammen.

Jeg fikk svært få inntrykk av boka, bortsett fra at jeg ikke likte den, og etter at jeg leste den siste siden har jeg ikke tenkt et sekund over hva jeg nettopp leste, og det sier vel det meste om hva jeg syntes om den.

Jeg tror nok boka passer bedre for de som er litt yngre (12-13), da handlingen ikke er spesielt spennende, og som tidligere nevnt, veldig forutsigbar.

Konklusjonen er derfor at jeg absolutt ikke syntes boka burde gå videre.

Thea, 15 år

Spesiell men bra

Boken går mellom flere forskjellige karakterer. Det handler om Espen og hans søster Sofie. Jonna som går på samme fotball lag med Espen. Julie som er en lagkamerat på fotballen og god venn av Sofie. Og treneren til jentene Karine. Når vi er innom disse personen får vi høre om alt fra forelskelse og om det og være alvorlig syk.
Jeg synes boken var helt grei. Du fikk ikke bli ordentlig kjent med personene. Du kom ikke så veldig nærme de som du gjerne ønsker når du leser en bok. Den var også veldig forutsigbar. Men utenom det var det en god bok. Du fikk en god blanding av alt og ikke bare det vanlig kjærlighets klisset som det er i mange andre bøker.

Tegn av Anne Ch. Østby

Sofie, Jonna, Espen, Ida og vennene deres er alle oppslukt av fotball. Det er cup for både gutte- og jentelaget. De har nådd alderen hvor det handler å vinne fremfor å spille. Julie sliter med et vondt kne, jo mere det verker, jo mere anstrenger hun seg for på trening. Hun har et annet problem også, hun er forelska i treneren sin. Sofie er også forelsket i Jonna. Han er en av brorens lagkamerater, men hun er mere bekymret for broren, Espen, han oppfører seg veldig rart. Kasper skjønner også at det er noe galt med Espen, selv bryr han seg mer om alle beskjedene han får.

Jeg valgte å lese boka fordi jeg trodde den handla om fotball. Det gjorde den ikke. Fotballen blir bare en liten kulisse i boka. Den handler mer om tenåringer og problemene deres. Jeg ble faktisk ganske skuffet over at det var såpass lite om fotball. Selve coveret på boka er en fotballbane og den dro meg inn med snakk om fotballcup andre fotball-relatere ting. Faktisk handler den om en gutt som blir alvorlig syk på sinnet. Hvert kapittel starter med noen av tankene til Espen. Man må følge ekstremt godt med når man leser boka, mens jeg satt og leste, datt jeg flere ganger helt ut og måtte starte på toppen av siden igjen.

Boka ligger 186 sider, som var helt greit. Grunnet det som står over, dro jeg meg gjennom boka bare fordi læreren tvang meg. Jeg hadde gitt boka terningkast 4. Selv om jeg følte meg litt lurt var ikke boka veldig dårlig, men den var ikke noe for meg. Følelsen jeg sitter igjen med er at hele greia med boka er brukt før. Ikke et helt originalt konsept, ungdommelig forelskelse som dukker opp til tide og utide. Alt i alt en helt grei bok, ikke noe kjempe, men helt greit.

Jeg syns boka passer for både gutter og jenter som liker litt smådramatiske situasjoner. Hovedbudskapet er hvordan man skal takle indre problemer eller hjelpe andre i denne tilstanden.

J.B. 14 år