Svarttrasta syng om natta

Vennskap.

Dette er historien Om Edith som hater alt og alle.
Det er første skoledag og Henne møter en som heter Martha.
Martha er veldig motsatt. Martha har en bestevenn som heter Max.
Da Max for vite at Martha er bestevenn med Edith ble han både redd og sint for Edith hadde gjort noe slemt mot Max før.

Jeg syntes boka er spennende det skjer noe hele tiden ,men forfatteren valgte og dele opp i Edith og Martha så jeg ble lett forvirra av hvem som gjør hva i Historien. Terningkast 4.

Denne dramatiske kjærleiksromanen er skrevet av Tone E. Solheim. Dette er den fyste boka hennar og er gitt ut av Samlaget. Boka er skreve på nynorsk, er lettlest og veldig detaljert. Denne er skreve som ei parallellhandling som betyr at boka forteljar to eller fleire handlingar ved sidan av kvarandre frå andre synspunkt.

“Svart rasta syng om natta” har to hovudkarakterar som heiter Edith og Martha. Vi befinne oss i kvardagslivet til dei begge. Desse to jentene er veldig forskjellige, men til tross for deira forskjellar finner dei saman. Begge har gått gjennom vanskelege hendingar i liva sine, dette går innpå dei og fører til sorg og sinne. Når dei begynner på skulen blir dei fort venner og finner ut at dei har kanskje meir til felles enn dei trudde. Det oppstår mistydande hendingar, sjalusi og sinne som gjer det vanskligare for dei begge, men fører dei meir saman enn nokon gang.

Eg synest at boka starte veldig bra fordi den kommer fort i gang, men ikkje alt for fort. Den starte bra, men eg synest at i boka blir det avslørt alt for fort at Martha sin far har døyd. Eg trur det hadde vert spennande vist det hadde blitt haldt hemmeleg litt lenger, men dette er mi personleg meining. Eg synest og at boka er veldig forutsjåande som fører til at man forstår hendingar som skal skje før det har skjedd. Slutten var brå, men eg syntest det passa inn i forteljinga. Karakterane er lette å kjenne seg igjen i fordi det er to forskjellige karakterar som er veldig forskjellige. Eg synest det var litt vanskeleg å leve seg inn på grunn av det er ei parallellhandling, noko eg ikkje liker så godt i bøker fordi eg ofte synest at det er vanskeleg å skildre dei ulike synspunkta, men det er jo ein personlege preferanse.

Eg synest at boka er veldig realistisk, masse av det som skjedde i boka kunne skjedd med nokon i verkelegheita, i tillegg er det lett å leve seg inn i karakterane. I boka er dei ulike hendingane og karakterane veldig detaljert, noko som er veldig bra frå mitt synspunkt. Da kan eg enklare sjå for meg karakterane og hendingane lettare. Eg synest og at språkbruket i boka passer veldig bra inn, det er ikkje alt for masse bruk av banning og vanskelege ord, det synest eg er veldig positivt for ei ungdomsbok.

I boka er det to lesbiske jenter, boka er veldig flink til å trekke fram at det er viktig å vere seg sjølv. Boka er ei veldig god bok til dei som klarer å leve seg inn, men det klarte ikkje eg. Eg synest det var vanskeleg og blei litt forvirra på grunn av parallellhandlinga. Boka var forutsjåande, men det påverka likevel ikkje gleda med å lese videre. Dette er ei god bok for folk som klarer å leve seg inn og like parallellhandlingar, derfor synest eg at det uansett er ei god bok sjølv om eg ikkje klarte å leve meg inn. Eg gir boka terningkast 4 og synest at den kanskje bør nominerast te uprisen.

Denne boka handler om Edith som hater alt og alle, hun har ingen venner, og hun har gått gjennom mye det siste året. Men den handler også om Martha som er stikk motsatt. Hun prøver å se det beste i alle og har mange venner. Det er første dag på videregående og de sitter ved siden av hverandre. Etter hvert blir de forelsket, men de glir fra hverandre på grunn av problemene dems. Historien om Edith og Martha er en kjærlighetshistorie men forteller mye om ungdomsmiljøet også. Den er skrevet på nynorsk, litt ungdoms ord og inneholder bannding.

Jeg likte denne boka godt og den var lett å leve seg inn i. Den var full at dramatikk og romanse så den var veldig spennende! Den var lett å leve seg inn i jeg vanskelig å rive seg ut av. Hoved karakterene er lett å kjenne seg igjen i, og forfatteren er flink til å vise når det er Edith sin side, og når det er Martha sin side. Jeg likte ikke så godt at boka hadde en så brå slutt, bråe slutter kan være fint, men jeg likte det ikke så godt i denne boka her. Forfatteren er kjempe flink til å sette bilder i hodet ditt og når du legger fra deg boka gleder du deg bare til å finne den frem igjen. Den burde definitiv bli med i U-prisen, og jeg gir boka terning kast 5!

Tone E Solheim Svarttrasta Syng Om Natta

Edith er ei jente som skal begynne på ein ny skule etter sommaren.
Ho har ingen vennar, og er derfor åleine heile tida og har utvikla depresjonar.
Edith prøver å få vennar, men det er ingen som vil være venn med henne.
En dag Edith kom på skule, kom det ei jente bort som heitte Marthe. Ho
ville vere venn med Edith. Edith begynner å få tankar om noko rart, at ho liker Marthe veldig veldig godt.

Tema i boka er drama og forelsking.
Forfatter: Tone E Solheim
Navn på bok: Svarttrasta Syng om natta
Denne boka synst eg er. Eg vil gi denne boka 2 stjerner fordi eg synes boka var kjedelig og berre trist og ikkje noke spennande som skjer.
Utgitt: 2021

“Svarttrasta syng om natta” er en dramabok skrevet av Tone E. Solheim. Boken er gitt ut av Samlaget. Boken handler om Edith og Martha som egentlig er veldig forskjellig, og etterhvert finner tonen.

I boka blir vi kjent med Edith, Martha og max. Edith hater alle og alt. I klasserommet gjemmer hun seg i hettegenseren sin og sier ingenting. Martha er motsatt av Edith, hun prøver og se det positive i alt og alle. Martha elsker the beatles. Edith og Martha bor i Føresvåg, og de skal starte i samme klasse på videregående. Edith har flytte sammen med Eirin og faren etter at foreldrene sine hadde skilt seg.

Jeg synes begynnelsen av boka er treig og det er vanskelig å forstå hva som skjer. Det går veldig mye frem og tilbake så det er vanskelig å henge med. Slutten av boka er veldig brå.

Terningkast 3