Svarttrasta syng om natta

Forfattar: Tone E. Solheim

"Svarttrasta syng om natta" er ein utroleg spennande bok som handlar om drama og kjærlighet. Boka er på nynorsk og er ganske lett å forstå.

Den handlar om Edith, ei jenta som gøymer seg i hettegenserar og som har vanskar med å passe inn etter ei hendelse tidlegare. Den handlar og om Martha som passar inn lett, men som savner faren sin.

I boka møter vi Edith som vi får vite med ein gong at har eit dårleg temperament som kan være grunnen til oppførselen hennar i boka. Vi møter og Martha som vi fort får lære at ho mista faren når dei var i ein bilulykke som førte til att ho har arr over heile kroppen. Edith og Martha blir betre kjent og dei ender opp med å bli forelska i kvarandre. I boka følger me dei gjennom opp og nedturane i vennskapet deira, korleis dei nesten gjekk frå kvarandre og om dei nokon gong klarer å fortelje kvarandre kva dei føler.

Eg syns boka var engasjerande. Boka har hovudkarakterar som er lett å kjenne seg igjen i, for eksempel Edith som ikkje alltid klarar og snakke om korleis ho har det og ofte ender opp med å gjere noko ho ikkje meina. Kvar gong eg la frå meg boka så huskar eg at eg gleda meg til eg kunne begynne å lese vidare. Eg likte at boka gjorde det tydleg når det var Martha eller Edith si sida vi leste. Det var ein ganske forutsigbar bok, men den var fortsatt spennande. Eg har nesten ingenting eg misliker med boka, men ein av dei få tingene eg ikkje likte med boka var at den slutta så brått. Eg syns at brå sluttar kan vere bra men i akkurat denne boka var det ikkje noko for meg.
Eg syns 100% at denne boka burde gå vidare i U-prisen.
Eg gir boka terningkast 5+.

Denne boka handler om Edit og Martha. Edit som hater alt og alle. Hun gjømmer seg i hettegenser og hun ville forsvunnet mest av alt. Det som gjør boka bra er fordi det er mange som kan kjenne seg igjen og at det ikke alltid går som planen. Det som gjør den litt dårligere er at det er en del banning og at den er på nynorsk. Det som er spesielt med boka er at den er skrevet med sånne ord som ungdommer nå bruker. Jeg synes den var litt dramatisk og krevende å lese.
Jeg gir boka terningkast 3.

Vis du er som meg kan du ha nokken dårlege dagar. Det har også Edith, hun har akkurat flytta til ein liten landsby og ho har ikkje akkurat fått nokon venar. Ho liker ikkje skulen, fordi alle i klasserommet kviskrar om henne.

Det er også ei fortelling om Martha, men ho er det motsette av Edith. Ho elskar skulen og har mange vennar. Og når Marta og Edith blei kjent fikk de og kjemi, og det ble noko magisk mellom dei.

Eg synes alle burde lese denne boka, fordi det er ei veldig søt bok og eg kjenner meg veldig igjen. Nokon gangar har eg berre ein dårleg dag og da har eg berre lyst til å gjema meg i hettegenseren. Eg synes forfatteran har skrive på ein bra måte og det er veldig bra gjort. Terningkast 6.

Boka "Svarttrasta – syng om natta" er skrevet av Tone E. Solheim. Boka er skrevet på nynorsk og har en parallelhandling. Boka handler om Martha og Edith. De har begge veldig forskjellige liv, men når de starter på videregående møtes de for første gang. Det er første skoledag og Martha og Edith sitter ved siden av hverandre. Martha er en som prøver å se det beste i alle, elsker The Beatles og savner faren sin. Edith derimot hater alt og alle. Hun har gått gjennom mye det siste året og har havnet i feil vennegjeng. Hun vil bare gjemme seg vekk i hettegensere og forsvinne helt. Historien om Martha og Edith er først og fremst en kjærlighetshistorie, men forteller også mye om tillit, håp og ungdomsmiljøet. Skal det virkelig være så lett å være forelsket?!

Boka starter først med at vi møter Edith. I løpet av den første siden har vi fått ett veldig godt innblikk i hvordan Edith er som person. "Gud, som eg hatar denne drittplassen. Hatar den rotne kjellarleiligheta vi har flyttet inn i. Hatar sommaren som aldri kom." Jeg likte veldig godt karakteren Edith. Hun er liksom den personen man føler at man er på en dårlig dag. Man kunne kjenne seg veldig mye igjen i hvordan karakteren tenkte og få veldig mye medfølelse på det som skjer med henne. Jeg begynte å synes synd på Edith ganske med en gang på starten av boka. Jeg fikk så stort inntrykk av hvordan hun egentlig hadde det.

Jeg kjenner meg kanskje litt mer igjen i Martha. Martha er liksom den perfekte jenta som bare har ett uheldig liv. Hun er flink på skolen, har en veldig god venn og gjør egentlig ikke så mye galt. Jeg likte veldig godt, nærmest elsket, hvordan Martha ble introdusert. Det startet med å fortelle om det som skjedde når hun var i bilulykken året før. Jeg elsket hvordan det ble skrevet. Jeg ble skikkelig spent og engasjert i å lese. Jeg liker egentlig veldig godt hvordan karakteren Martha var også. Det var noen visse ting jeg kunne kjenne meg igjen i og det fikk meg bare til å like henne mer. Noen ganger kunne jeg bli veldig irritert på begge karakterene fordi de alltid skulle ødelegge for seg selv.

Skildringene som forfatteren skrev i boka, var det jeg elsket mest. Det føltes ut som du var der akkurat i det hun skrev det. Skildringene var det som fikk meg til å bli dratt inn i historien. Jeg likte veldig godt hvordan forfatteren fikk jentene til å snakke om hverandre på. "På den langerma kjolen, di runde skuldrene. Krøllane. Nakken. Midja. Resten av huset er stille. Ingen foreldre, ingen søsken. Bare Martha og meg." Du følte at i disse skildringene så føltes det så tidløst ut. Som om tiden plutselig bare stoppet og du var der midt i handlingen.

Boka var både trist og følelsesladd. Jeg likte veldig godt at boka var skrevet på nynorsk også. Det fikk boka til å føles mer ekte og at det virkelig var noen som snakket. Hvis boka hadde vært på bokmål tror jeg ikke boka hadde vært like bra. En annen ting som jeg likte veldig godt var det at forfatteren tok med meldinger som de forskjellige sendte til hverandre. Dette fikk også boka til å virke

Jeg syns at slutten var ganske brå. Det du hadde ventet på hele boka skjedde på de fem siste sidene og det ble litt for fort ferdig. Jeg skulle hørt eller fått vite litt mer om forholdet til Martha og Edith istedenfor at det slutter akkurat når de blir sammen. Det tok også en stund før det skjedde så mye mellom dem. Forfatteren lurte oss litt med at det skjedde litt for litt istedenfor med en gang. Boka gikk mye frem og tilbake, men det er vel sånn forhold er i virkeligheten også!?

Jeg gir boka terningkast….. 5!!

Svarttrasta syng om natta er en bok om drama og kjærlighet. Den handler om hovedpersonene Edith og Martha, som begge har det litt vanskelig. De blir forelska i hverandre, men problemene deres gjør at de glir fra hverandre igjen.

Jeg synes dette var en veldig spennende bok. Det var vanskelig å legge den fra meg, og det kan være lett å kjenne seg igjen i deler av boka. Dramaet Edith har med venner er veldig realistisk, og det var lett å forstå hvorfor hun gjorde det hun gjorde.

Handlingene i boka var ganske forutsigbare, men den var veldig spennende likevel.

Boka var på nynorsk, men den var veldig enkel å lese, og spenningen gjorde at jeg ikke merket det stort.

Jeg gir boka terningskast 5