Pappa er et postkort

¨Pappa er et postkort¨

Hver sommer ,vært år får maria et postkort i postkassen, en gang i året. Det er fra
pappa´en hennes, eller hun kan egentlig ikke kalle det for pappaen hennes fordi hun har aldri møtt han og hun vet ikke hva han heter eller hva han ser ut som, men hun blir uansett glad når han gratulerer henne med dagen, selvom han ikke er der med henne, føler henne at hun har alt hun trengte. Men dette året var postkassen tom, dag etter dag. Var pappa død? Hvor var han begravd? Var han i fengsel? tenkte han på meg i cellen? Var han en berømt skuespiller? Dette var det eneste Una tenkte på i flere dager. Men når en gutt som heter Leo med brunt krøllete hår dukker opp med en utfordring. Blir hele livet til Una snudd opp ned.

Jeg syntes boken var bra. Det er en av de beste bøkene jeg har lest, jeg kunne forestille meg handlingene som skjedde på hver side og den var kjempe spennende. Det er en sånn bok du ikke klarer å legge fra deg fordi du bare må lese mer. Og jeg er ikke den personen som sitter hjemme og leser egentlig, men denne kunne jeg ikke legge fra meg. Den hadde en start, utvikling, høydepunkt, og avsluttning. Jeg syntes forfatteren beskriver handlingene og følelsene veldig bra sånn at man lever seg inn i rollen. Jeg ville gitt denne boken et terninkast 6 fordi jeg syntes det var en veldig bra bok.

Ikke min bok!

Una er en 16 år gammel jente som er alene i sommerferien. Moren er på arbeid hele sommeren. Så hun skulle egentlig sove hos bestevennen sin, men hun ble så lei av brødre hennes at hun bestemte seg får å sove hjemme. Natten til 16 årsdagen sin hadde hun er fest hjemme hos seg og når hun våkner er det en fremmed man/gutt i huset. Hun finner fort ut av navnet han er Leo. Og Leo er en som skal begynne på filmskole til høsten og skal lage en film om jenter som ikke har faren sin til stedet. For det er nemlig sånn at faren til Una ikke er hos familien, hun vet ikke hvorfor og vet ikke hvem han er heller. Men hun får et bursdags kort vært år det det står «Gratulerer men dagen. Hilsen pappa.» men dette kortet kom ikke i år og hun begynner å lure veldig på hvorfor! Tankene går «Kanskje det har skjedd noe med han» eller «Kanskje han er død?» kommer fort opp i tanken. Så hun bestemmer seg for å være med Leo på filmen og kanskje finne ut noe mer om Faren.

Jeg syntes boka var veldig treg i starten, det gikk en stund før det kom noe spenning. Og det er var vanskelig å leve seg inn i handlingen, for noen ganger ble det så urealistisk. Men den ble bedre nærmere mot slutten.

Helt ærlig trodde jeg boka skulle handle om hvordan hun skulle finne faren og at vi skulle følge henne på den reisen. Men selv om det handlet litt om det også så handlet det VELDIG mye om hvor forelsket hun var i Leo.

Selv liker jeg bedre krim og spennings bøker men denne boka var mer sånn hverdagsdrama. Tror det er derfor jeg syntes den var kjedelig. Så jeg vil ikke anbefale den til dere som liker spenning gjennom helle boka eller der det skjer krim osv. Men kanskje til dere som liker en koselig kjærlighets historie.
Terningkast 3

“Pappa er et postkort”
Boka handler om ei jente som heter Una, hun er 16 år gammel, og hvert år på bursdagen hennes, har hun fått et postkort fra pappaen hvor han har sagt 'gratulerer med dagen' .Denne gangen var det ikke noe postkort. Hadde pappaen dødd? Hadde han glemt henne? Hun kan ikke si at hun savner han, Una har aldri sett faren sin. På bursdagen til Una dukker det opp en gutt som heter Leo, og han forandrer alt.
Jeg tror Ida Løkås (forfatteren) vil får frem at det ikke er alltid sånn man tror, og at det er mye vi ikke vet.
Boka har mye Drama, men ikke alt for mye. Jeg selv er ikke glad i dramabøker, men velger å lese det likevel. Når jeg leser boka, føler jeg at det samme er skrevet flere ganger, og det er ikke så spennende fra min side. Boka passer bra for de som liker drama. Denne boken er ca. 200 sider lang og passer best for 13 år og oppover.

En lovende bok

“Pappa er et postkort”

Una er 16 år gammel, hvert år har hun fått et postkort fra pappaen hvor han har sakt gratulerer med dagen. Denne gangen var det ikke noe postkort. Hadde pappaen dødd, hadde han glemt det, var han blitt syk? På bursdagen til Una dukker det opp en gutt. Denne mystiske gutten heter Leo, og han forandrer alt.

Det er en drama bok. Det er mye som skjer, men det blir ikke for mye heller. Forfatteren som har skrevet boken heter Ida Løkås. Jeg tror hun vil får frem at det er ikke alltid sånn man tror, og at det er mye vi ikke vet.

Det var ikke noe spesielt som var veldig negativt med boken, jeg likte den veldig godt. Det var derimot en ting, kapitlene hadd ikke noe navn. De het 1,2,3,4 osv. Du fikk ikke noe hint om hva kapitlet kanskje handlet om, noe som kunne gjort boken mer spennende. "Pappa er et postkort" var skrevet på en veldig bra måte, den var ikke vanskelig å lese. Temaet i boken var intresangt, det er mange barn som ikke har begge foreldrene sine i nærheten, noe som var hovedtemaet.

Denne boken er ca. 200 sider lang og passer best for 14år og oppover. Jeg tror også jenter liker boken bedre enn gutter ettersom hovedpersonen er en jente. Selvom jeg ikke tror gutter hadde hatt noe problem med og lese den.

Terningkast: 5+

Ein spanande roman som er godt skreve.

16 år gamle Una, med mor på arbeid og mormor på sjukeheim, blir denne sommaren gåande å vente på postkortet som alltid plar dukke opp på gjebursdagen hennar. Dette året tek det tid før det dukkar opp, men når det dukkar opp får ho seg ei stor overrasking. På postkortet står det alltid dei same orda: "Gratulerer med dagen. Hilsen pappa." Det største problemet er at ho ikkje veit kven far hennar er. Ho blir etterkvart godt kjent med Leo. Leo skal byrje på filmskule til hausten, så han byrjar etterkvart å filme Una i jakta på far sin. Og, det skjer nok ein del mellom dei to som vertfall Una ikkje hadde forventa.

Boka starter rett på sak, noko som gjer det betre å starte å lese ho.

Spaninga byggjer seg gradvis oppover frå starten og blir ganske spanande på slutten. Slutten var veldig overraskande og uventa.
Boka har ei indre spaning, noko som gjer at ho virker meir "levande".
Boka var faktisk meir troverdig enn eg hadde førestilt meg. Ho var i tillegg ganske gripande.
Boka fungerer godt som helhet. Alt fra start til slutt passer kjempegodt saman.

Boka var litt vanskeleg å leggje fra seg når ein først hadde kome i gang.

Eg har ikkje lest ei bok som liknar på denne før, så den ganske nyskapeande.

Historia var veldig troverdig. Det gjorde at ho var lett å skjøne.
Dette gjorde også at ho vart lett å lese. Setningene var korte, det gjorde at det vart meir interessant å lese.

Boka handlar eigentleg om ei jente som ikkje veit kven far hennar er, men ho er bestemt på at ho skal finne han. Leitinga blir vanskeligere enn ho hadde trudd.

Eg trur forfattaren har skreve den for at folk skal skjøne betre korleis det er og ikkje vete kven som er far deira. Boka gjev folk noko å tenkje på når det gjeld dette. Sidan boka handlar om ein ungdom som ikkje har det så lett, tykkjer eg at andre ungdommar bør lese ho for å prøve å forstå korleis nokre har det.

Det beste ved boka var at ho var troverdig, spanande og at ho har eit godt bodskap.

Boka bør nomineres til Uprisen fordi ho var så godt skreve.