Pappa er et postkort
Hvert eneste år har Una fått et postkort på bursdagen sin. Et postkort fra pappa. Men dette året er postkassen tom. For første gang i sitt liv begynner Una virkelig å lure på hvem han er og hvorfor han sluttet Vis hele forlagsteksten
Guro Østby
Skrevet av 14. desember 2015 av Guro Østby på Jevnaker skole
Pappa er et postkort
Boka handler om Una som har levd hele livet uten noen pappa. Det eneste kontakten hun har hatt med sin far er ved at han sender postkort hver eneste bursdag. Una har egentlig syntes det har vært helt greit å leve uten en pappa. Handlingen i boka starter etter en litt annerledes bursdagsfest, denne gangen er ingen bursdagskort fra pappa. Una blir litt bekymret og lurer på om noe har skjedd han. Hun rekker ikke å være bekymret lenge da det plutselig er andre ting som tar hennes oppmerksomhet. På badet hjemmet står det en fremmed gutt. Una og Leo som gutten heter utvikler et vennskap. Una får også vite at Leo og er filmstudent og etter hvert ønsker Leo å lage en film om Una og om hvordan det er å vokse opp uten pappa.
Boka er spennende og tar for seg et veldig aktuelt tema, den har mange små høydepunkter og den holder seg til temaet. Boka avsluttes med et litt uventet høydepunkt. Det er dette som faktisk gjør boka verdt å lese.
Jeg gir boka terningkast 5. Den har et godt innhold og det er små hendelser underveis som gjør at boka ikke blir kjedelig. Boka har et lett forståelig språk og den er lett å lese.
karen dahle
Skrevet av 14. desember 2015 av karen dahle på Orstad skule
PAPPA ER ET POSTKORT
Jeg har lest boka ‘’Pappa er et postkort’’, boka er skrevet av forfatteren Ida Løkås som er en forfatter som er født i bodø og oppvokst i stavanger.
boka handler om ei jente som heter Una, boka begynner med at Una våkner etter en fest hun hadde på 16 års dagen hennes, da hun våkner og går ut hører hun lyder fra badet, hun går forsiktig mot baderoms døra, hun åpner døra og ser en gutt stå der, hun blir kjent med gutten og finner ut at han heter Leo, Leo er en 19 år gammel gutt som liker filming og video ting.
Una er oppvokst uten far, og hver bursdag får hun et postkort av ham, men det er ikke før Leo påvirker henne hun har lyst til å møte faren og finne ut hvem han er.
Leo hjelper Una med å finne faren hennes og de prøver å finne spor om hvor han kan være, om han er død eller om han finnes, hvor han bor og hvordan han ser ut. De finner mange spor av menn som moren har vært sammen med før, men ingen av dem er faren, Una har også en mormor som er gammel og har blitt veldig senil, Una vil spør hun om hun vet noe om faren hennes, men tror ikke det er noe vits i det fordi hun er senil, men Leo får henne til å prøve.
Etter mange uker sammen med Leo begynner det å bygge seg følelser. Una begynner å like Leo, men hun føler ikke leo liker henne, hun prøver å gi ham hint for at hun liker ham, men til slutt finner hun ut noe som vil forandre livet hennes.
Ine Marie Silden
Skrevet av 3. desember 2015 av Ine Marie Silden på Varteig skole
Hvem er pappa?
Jeg opplevde boka som spennende, og full av miljøskildringer. Det er nettopp dette som gjør boka så bra.
«Pappa er et postkort» handler om Una som alltid får et postkort av faren sin hver eneste bursdag. Alltid. De samme ordene står skrevet hver gang; «Gratulerer med dagen. Hilsen pappa.» Men på 16 års-dagen sin, er postkassen tom. Det er ikke noe postkort fra pappa. Hvorfor? Hun blir desperat etter å finne faren sin, og mer nysgjerrig enn noen gang. På veien får hun hjelp av Leo – som hun forelsker seg i. De finner etter hvert fødselsattesten til Una. Når de møter han som står som far på fødselsattesten hennes, får de et overraskende svar.
Boka starter rett inn i handlingen med utrolig mange miljøskildringer. Det kan kanskje bli litt for mye til tider, etter min mening. Men samtidig er det utrolig bra at det er så mange skildringer, da griper forfatteren meg inn i boka, og jeg følger med hvert sekund. Forfatteren beskriver hver ting helt nøyaktig, til punkt og prikke.
Boka er spennende og vanskelig å legge fra seg til tider. Spenningen bygger seg gradvis opp med flere små spenningstopper underveis. Helt til slutt er boka helt forferdelig spennende, og så kommer den flotte og uventet slutten! Utrolig bra slutt.
Fordi det var korte og fine setninger, var boka lett å lese. Den kom hele tiden med nye opplysninger som fikk meg enda mer interessert i boka for hver side som gikk. Jeg syntes det var litt for lite replikker. Jeg får høre veldig mye om tankene hennes isteden.
Den er skrevet på en måte som gjør den spesielt interessant fordi den handler om veldig mye forskjellig. Det gjør det jo også i et hverdagsliv til en ungdom. Jeg får vite om bestemoren til Una, venninnene hennes, skolen, moren, teateret og mye mer!
Boka handler egentlig om Una som aldri har hatt en far sånn egentlig. Hun har vokst opp med moren og bestemoren sin. Nå har bestemoren hennes blitt dement, og er ikke helt seg selv. Una sier at hun bare juger.
Una har egentlig aldri brydd seg så mye om faren sin, men når Leo kommer inn i livet hennes – er det alt hun tenker på. Og særlig når hun ikke får postkortet sitt den bursdagen! Hun må finne ut hvem han er. Hvor er han? Hvorfor vil han ikke ha kontakt med Una? Hvorfor vil ikke mor si noe om han? Hvorfor skal alt være så hemmelig?
Alt i alt så er boka veldig bra, den eneste svakheten er at de kan bli, som sagt – litt for lite replikker. Jeg gir den en 5`er, og den bør helt klart nomineres til Uprisen.
Ingrid Njærheim
Skrevet av 30. november 2015 av Ingrid Njærheim på Orstad skule
Pappa er et postkort
Denne boka handler om en 16 år gammel jente med navn Una. Hvert år helt siden hun ble født har hun fått et postkort fra faren på bursdagen. Men dette året når hun ble 16 år hadde hun ikke fått noe postkort i postkassen.
Una bor med moren, og har aldri sett faren hennes. I alle år har hun levd helt fint med bare en mor, men dette året, når hun ikke fikk noe postkort fra faren, begynner hun å tenke. Midt inni alt dette her treffer Una en eldre gutt som begynner å stille hun mange spørsmål om faren, noe som kan gjøre at ting endrer seg.
Dette er en ganske annerledes bok i forhold til de fleste tenåringsbøker. Boka begynte rett på sak og du kom deg fort inn i handlingen, noe som gjorde at boka var gøy å lese fra første side. Slutten til boka var det jeg likte best med hele handlingen, fordi det var helt uventet. Dette er en bok som anbefales å lese.
June Halvorsen
Skrevet av 25. november 2015 av June Halvorsen på Varteig skole
DRAMA OG FORELSKELSE
Una på 16 år er en jente som alltid har hatt en drøm om å bli skuespiller. Hun har aldri visst hvem faren var, og har heller aldri lurt før nå, når han plutselig ikke sendte postkort til bursdagen hennes. Men så møter hun Leo…
Jeg velger å gi boka terningkast 4 fordi den ikke var så veldig spennende, men innledningen og slutten var bra. Boken starter rett inn i handlingen og gjør en realistisk beskrivelse av personene som er med. Boken blir litt spennende etterhvert, men ikke så spennende at du ikke klarer å legge den fra deg. Det som vil overraske mange er slutten som også har spenningstoppen. Det de fleste i dag vil kjenne seg igjen i er at det er en veldig realistisk beskrivelse av ungdom i dag med instagram, facebook og snapchat. Det var de bra miljøskildringene som gjorde at jeg levde meg inn i boka. Alle delene passer fint sammen, men det eneste jeg reagerer på er at hun bare er 16 år og har en hjemme-alene fest og blir full. Det passer liksom ikke helt til Una`s personlighet. Ellers så ligner det på en typisk bok om kjærlighet og drama. Denne boken vil jeg anbefale for folk som ser etter en bok med drama og kjærlighet. Jeg mener at boka bør nomineres.
Vis flere anmeldelser
Marthe
Skrevet av 3. november 2014 av Marthe på Orerønningen ungdomsskole
Ikke min bok!
Una er en 16 år gammel jente som er alene i sommerferien. Moren er på arbeid hele sommeren. Så hun skulle egentlig sove hos bestevennen sin, men hun ble så lei av brødre hennes at hun bestemte seg får å sove hjemme. Natten til 16 årsdagen sin hadde hun er fest hjemme hos seg og når hun våkner er det en fremmed man/gutt i huset. Hun finner fort ut av navnet han er Leo. Og Leo er en som skal begynne på filmskole til høsten og skal lage en film om jenter som ikke har faren sin til stedet. For det er nemlig sånn at faren til Una ikke er hos familien, hun vet ikke hvorfor og vet ikke hvem han er heller. Men hun får et bursdags kort vært år det det står «Gratulerer men dagen. Hilsen pappa.» men dette kortet kom ikke i år og hun begynner å lure veldig på hvorfor! Tankene går «Kanskje det har skjedd noe med han» eller «Kanskje han er død?» kommer fort opp i tanken. Så hun bestemmer seg for å være med Leo på filmen og kanskje finne ut noe mer om Faren.
Jeg syntes boka var veldig treg i starten, det gikk en stund før det kom noe spenning. Og det er var vanskelig å leve seg inn i handlingen, for noen ganger ble det så urealistisk. Men den ble bedre nærmere mot slutten.
Helt ærlig trodde jeg boka skulle handle om hvordan hun skulle finne faren og at vi skulle følge henne på den reisen. Men selv om det handlet litt om det også så handlet det VELDIG mye om hvor forelsket hun var i Leo.
Selv liker jeg bedre krim og spennings bøker men denne boka var mer sånn hverdagsdrama. Tror det er derfor jeg syntes den var kjedelig. Så jeg vil ikke anbefale den til dere som liker spenning gjennom helle boka eller der det skjer krim osv. Men kanskje til dere som liker en koselig kjærlighets historie.
Terningkast 3