Pappa er et postkort

UNGDOMSBOK SKREVET FOR VOKSNE?

Hvert år får Una et postkort fra faren, men i år er det annerledes, ikke noe postkort. Fra natten til sekstenårsdagen sin husker Una ingenting, bare at det neste morgen er en fremmed gutt i huset. Hun vet ikke hvem faren er, men nå vil hun vite det.

Boka var veldig treg i starten, men den ble litt bedre mot slutten. Man må være tålmodig når man leser. Det var veldig vanskelig å leve seg inn i handlingen, fordi dette ikke er noe jeg kan forestille meg at kunne ha skjedd med meg. Det er noen gode beskrivelser der, men jeg synes forfatteren har slurvet litt, og har begynt slik som mange andre bøker gjør, så først trodde jeg dette bare var en klisje, men meningen min endret seg litt mot slutten.

Det er viktig at foreldre vet at ungene sine vil vite hvem som er faren eller moren. Mange tror de gjør rett ved å skjule det, men det er ikke alltid det. Men jeg synes ikke boka bør nomineres til Uprisen selv om det kanskje er et viktig tema, jeg syns den er skrevet på en dårlig måte.

Denne boka får ikke mer enn terningkast 4 fordi den starta så tregt, og det ble for lett å legge fra seg boken

PAPPA ER ET POSTKORT
Boka handler om Una, som etter en fest blir kjent med Leo, som vil lage en film om henne. Filmen skal handle om barn som vokser opp uten fedre, noe Una har gjort. Først da hun går med på å være med i filmen begynner hun å lure på hvem som egentlig er faren hennes. Hvert år har hun fått et gratulasjonskort på bursdagen undertegnet faren, men i år sluttet de å komme. Hva har skjedd?
Da jeg leste om boka første gang var jeg sikker på at det var en god bok. Jeg trodde den skulle handle om jakten på faren, og at hovedhistorien var hva dette vil fører henne opp i. Boken handlet riktignok litt om hennes forsøk på å finne faren, men det meste var om hvor forelsket hun var i Leo. Det synes ikke jeg var så bra. Boka var ikke særlig spennende, selv om det ikke var lett å forutse det som skulle skje, og den ofte tok overraskende vendinger. Den fenget ikke noe særlig, og var ikke så morsom å lese videre som de beste bøkene jeg har lest. Det er kanskje mest fordi den var annerledes enn jeg trodde og hadde en annen handling enn jeg forventet, noe som skuffet meg litt. Jeg mislikte også hovedpersonen, fordi jeg tenker ganske annerledes enn hun gjør. Jeg ville aldri ha arrangert en fest med masse fremmede og mye drikking på 16-årsdagen min. Og hvis det var igjen noen fremmede der dagen etter, som bare tar seg til rette i huset, er det lite sannsynlig at jeg ville bedt ham på frokost. Boka hadde en overraskende slutt, som ikke var slik som jeg trodde. Jeg synes slutten var noe av det beste i boka. Jeg synes ikke den bør vinne u-prisen, selv om det var en bok det var verdt å lese.

Pappa er et postkort av Ida Løkås
Terningkast: 5

Hvert år mottar Una et postkort på bursdagen sin. På kortet står det alltid det samme; «Gratulerer med dagen. Hilsen Pappa.» Men dette året er postkassen tom på bursdagen hennes. Una har aldri møtt faren sin, hun har heller aldri tenkt så mye på han før Leo dukker opp. Han skal begynne på filmskole til høsten og skal lage en dokumentar om fraværende foreldre. Når han begynner å stille spørsmål ved Unas’ far gjør Una det samme. Hvem er han? Og hvorfor har ikke moren hennes fortalt om han før? Una kommer nærmere og nærmere sannheten, men når hun får vite det er svaret mer sjokkerende enn hun hadde forventet.

«Pappa er et postkort» er Ida Løkås’ andre roman. Jeg gledet meg veldig til å lese denne boka. Den virket både, spennende, morsom og litt mystisk. Jeg ble ikke skuffet etter å ha lest den. Boka starter ganske rett på sak. Una oppdager at postkortet ikke har kommet og begynner med en gang å lure. Leo, som hun møtte på bursdagsfesten sin, begynner å stille spørsmål og Una kan ikke besvare noen av dem. Så samarbeider de om å finne han. Handlingen går litt fort frem, men jeg syntes ikke det var noe negativt. Grunnen til at denne boka fikk terningkast 5 og ikke 6 var fordi jeg syntes den manglet noe. Selv om det var en ganske bra bok «fanget» den meg ikke på samme måte som en 6-er bok ville ha gjort.

Jeg likte denne boka veldig godt, den hadde en del humor, spenningsmomenter og en bra handling. I tillegg var det flere overraskende momenter i slutten av boka som var utrolig bra. Jeg kunne ikke la være å bli overrasket og begynne å le litt. Jeg gleder meg til å lese flere av Løkås’ bøker og anbefaler denne boka sterkt.