Pappa er et postkort

Ida Løkås Schibsted 2014 28 anmeldelser

Hvert eneste år har Una fått et postkort på bursdagen sin. Et postkort fra pappa. Men dette året er postkassen tom. For første gang i sitt liv begynner Una virkelig å lure på hvem han er og hvorfor han sluttet Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Guro Østby

Guro Østby

Skrevet av 14. desember 2015 av Guro Østby på Jevnaker skole

Pappa er et postkort
Boka handler om Una som har levd hele livet uten noen pappa. Det eneste kontakten hun har hatt med sin far er ved at han sender postkort hver eneste bursdag. Una har egentlig syntes det har vært helt greit å leve uten en pappa. Handlingen i boka starter etter en litt annerledes bursdagsfest, denne gangen er ingen bursdagskort fra pappa. Una blir litt bekymret og lurer på om noe har skjedd han. Hun rekker ikke å være bekymret lenge da det plutselig er andre ting som tar hennes oppmerksomhet. På badet hjemmet står det en fremmed gutt. Una og Leo som gutten heter utvikler et vennskap. Una får også vite at Leo og er filmstudent og etter hvert ønsker Leo å lage en film om Una og om hvordan det er å vokse opp uten pappa.
Boka er spennende og tar for seg et veldig aktuelt tema, den har mange små høydepunkter og den holder seg til temaet. Boka avsluttes med et litt uventet høydepunkt. Det er dette som faktisk gjør boka verdt å lese.
Jeg gir boka terningkast 5. Den har et godt innhold og det er små hendelser underveis som gjør at boka ikke blir kjedelig. Boka har et lett forståelig språk og den er lett å lese.


karen dahle

karen dahle

Skrevet av 14. desember 2015 av karen dahle på Orstad skule

PAPPA ER ET POSTKORT
Jeg har lest boka ‘’Pappa er et postkort’’, boka er skrevet av forfatteren Ida Løkås som er en forfatter som er født i bodø og oppvokst i stavanger.
boka handler om ei jente som heter Una, boka begynner med at Una våkner etter en fest hun hadde på 16 års dagen hennes, da hun våkner og går ut hører hun lyder fra badet, hun går forsiktig mot baderoms døra, hun åpner døra og ser en gutt stå der, hun blir kjent med gutten og finner ut at han heter Leo, Leo er en 19 år gammel gutt som liker filming og video ting.
Una er oppvokst uten far, og hver bursdag får hun et postkort av ham, men det er ikke før Leo påvirker henne hun har lyst til å møte faren og finne ut hvem han er.
Leo hjelper Una med å finne faren hennes og de prøver å finne spor om hvor han kan være, om han er død eller om han finnes, hvor han bor og hvordan han ser ut. De finner mange spor av menn som moren har vært sammen med før, men ingen av dem er faren, Una har også en mormor som er gammel og har blitt veldig senil, Una vil spør hun om hun vet noe om faren hennes, men tror ikke det er noe vits i det fordi hun er senil, men Leo får henne til å prøve.
Etter mange uker sammen med Leo begynner det å bygge seg følelser. Una begynner å like Leo, men hun føler ikke leo liker henne, hun prøver å gi ham hint for at hun liker ham, men til slutt finner hun ut noe som vil forandre livet hennes.


Ine Marie Silden

Ine Marie Silden

Skrevet av 3. desember 2015 av Ine Marie Silden på Varteig skole

Hvem er pappa?
Jeg opplevde boka som spennende, og full av miljøskildringer. Det er nettopp dette som gjør boka så bra.

«Pappa er et postkort» handler om Una som alltid får et postkort av faren sin hver eneste bursdag. Alltid. De samme ordene står skrevet hver gang; «Gratulerer med dagen. Hilsen pappa.» Men på 16 års-dagen sin, er postkassen tom. Det er ikke noe postkort fra pappa. Hvorfor? Hun blir desperat etter å finne faren sin, og mer nysgjerrig enn noen gang. På veien får hun hjelp av Leo – som hun forelsker seg i. De finner etter hvert fødselsattesten til Una. Når de møter han som står som far på fødselsattesten hennes, får de et overraskende svar.

Boka starter rett inn i handlingen med utrolig mange miljøskildringer. Det kan kanskje bli litt for mye til tider, etter min mening. Men samtidig er det utrolig bra at det er så mange skildringer, da griper forfatteren meg inn i boka, og jeg følger med hvert sekund. Forfatteren beskriver hver ting helt nøyaktig, til punkt og prikke.

Boka er spennende og vanskelig å legge fra seg til tider. Spenningen bygger seg gradvis opp med flere små spenningstopper underveis. Helt til slutt er boka helt forferdelig spennende, og så kommer den flotte og uventet slutten! Utrolig bra slutt.

Fordi det var korte og fine setninger, var boka lett å lese. Den kom hele tiden med nye opplysninger som fikk meg enda mer interessert i boka for hver side som gikk. Jeg syntes det var litt for lite replikker. Jeg får høre veldig mye om tankene hennes isteden.

Den er skrevet på en måte som gjør den spesielt interessant fordi den handler om veldig mye forskjellig. Det gjør det jo også i et hverdagsliv til en ungdom. Jeg får vite om bestemoren til Una, venninnene hennes, skolen, moren, teateret og mye mer!

Boka handler egentlig om Una som aldri har hatt en far sånn egentlig. Hun har vokst opp med moren og bestemoren sin. Nå har bestemoren hennes blitt dement, og er ikke helt seg selv. Una sier at hun bare juger.

Una har egentlig aldri brydd seg så mye om faren sin, men når Leo kommer inn i livet hennes – er det alt hun tenker på. Og særlig når hun ikke får postkortet sitt den bursdagen! Hun må finne ut hvem han er. Hvor er han? Hvorfor vil han ikke ha kontakt med Una? Hvorfor vil ikke mor si noe om han? Hvorfor skal alt være så hemmelig?

Alt i alt så er boka veldig bra, den eneste svakheten er at de kan bli, som sagt – litt for lite replikker. Jeg gir den en 5`er, og den bør helt klart nomineres til Uprisen.


Ingrid Njærheim

Ingrid Njærheim

Skrevet av 30. november 2015 av Ingrid Njærheim på Orstad skule

Pappa er et postkort
Denne boka handler om en 16 år gammel jente med navn Una. Hvert år helt siden hun ble født har hun fått et postkort fra faren på bursdagen. Men dette året når hun ble 16 år hadde hun ikke fått noe postkort i postkassen.
Una bor med moren, og har aldri sett faren hennes. I alle år har hun levd helt fint med bare en mor, men dette året, når hun ikke fikk noe postkort fra faren, begynner hun å tenke. Midt inni alt dette her treffer Una en eldre gutt som begynner å stille hun mange spørsmål om faren, noe som kan gjøre at ting endrer seg.
Dette er en ganske annerledes bok i forhold til de fleste tenåringsbøker. Boka begynte rett på sak og du kom deg fort inn i handlingen, noe som gjorde at boka var gøy å lese fra første side. Slutten til boka var det jeg likte best med hele handlingen, fordi det var helt uventet. Dette er en bok som anbefales å lese.


June Halvorsen

June Halvorsen

Skrevet av 25. november 2015 av June Halvorsen på Varteig skole

DRAMA OG FORELSKELSE
Una på 16 år er en jente som alltid har hatt en drøm om å bli skuespiller. Hun har aldri visst hvem faren var, og har heller aldri lurt før nå, når han plutselig ikke sendte postkort til bursdagen hennes. Men så møter hun Leo…

Jeg velger å gi boka terningkast 4 fordi den ikke var så veldig spennende, men innledningen og slutten var bra. Boken starter rett inn i handlingen og gjør en realistisk beskrivelse av personene som er med. Boken blir litt spennende etterhvert, men ikke så spennende at du ikke klarer å legge den fra deg. Det som vil overraske mange er slutten som også har spenningstoppen. Det de fleste i dag vil kjenne seg igjen i er at det er en veldig realistisk beskrivelse av ungdom i dag med instagram, facebook og snapchat. Det var de bra miljøskildringene som gjorde at jeg levde meg inn i boka. Alle delene passer fint sammen, men det eneste jeg reagerer på er at hun bare er 16 år og har en hjemme-alene fest og blir full. Det passer liksom ikke helt til Una`s personlighet. Ellers så ligner det på en typisk bok om kjærlighet og drama. Denne boken vil jeg anbefale for folk som ser etter en bok med drama og kjærlighet. Jeg mener at boka bør nomineres.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Ida

Ida

Skrevet av 21. oktober 2014 av Ida på Lundenes skole

UNGDOMSBOK SKREVET FOR VOKSNE?

Hvert år får Una et postkort fra faren, men i år er det annerledes, ikke noe postkort. Fra natten til sekstenårsdagen sin husker Una ingenting, bare at det neste morgen er en fremmed gutt i huset. Hun vet ikke hvem faren er, men nå vil hun vite det.

Boka var veldig treg i starten, men den ble litt bedre mot slutten. Man må være tålmodig når man leser. Det var veldig vanskelig å leve seg inn i handlingen, fordi dette ikke er noe jeg kan forestille meg at kunne ha skjedd med meg. Det er noen gode beskrivelser der, men jeg synes forfatteren har slurvet litt, og har begynt slik som mange andre bøker gjør, så først trodde jeg dette bare var en klisje, men meningen min endret seg litt mot slutten.

Det er viktig at foreldre vet at ungene sine vil vite hvem som er faren eller moren. Mange tror de gjør rett ved å skjule det, men det er ikke alltid det. Men jeg synes ikke boka bør nomineres til Uprisen selv om det kanskje er et viktig tema, jeg syns den er skrevet på en dårlig måte.

Denne boka får ikke mer enn terningkast 4 fordi den starta så tregt, og det ble for lett å legge fra seg boken

Til toppen