Oppdrag Mars 3: Planeten

Jørgen Brekke Aschehoug 2018 9 anmeldelser

Ungdommene fra jorda har ankommet Mars. De drømmer om en ny og fredelig planet, men det er en sabotør i den eksisterende bosetningen. Raskt bryter det ut krig mellom de nyankomne og bosetterne som var på Mars da de kom. Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Malin Haugsdal

Malin Haugsdal

Skrevet av 15. desember 2018 av Malin Haugsdal på Hovedgården ungdomsskole

Planeten er bok tre i trilogien Oppdrag Mars, som er skrevet av Jørgen Brekke. Den handler om en rekke ungdommer, som har nettopp ankommet mars etter å ha blitt håndplukket ut blant tusenvis av aspiranter. Etter at den første henrettelsen har blitt begått, blir kolonien splittet i to fiendtlige parter som kjemper om makten, Ararat og Nisir. Det bryter ut en krig, og farer truer fra alle kanter, så astronautene blir tvunget til å måtte velge side.

Uten å lese de to første bøkene er starten i mine øyne tung, treg og forvirrende, men heldigvis tar det ikke lang tid før man kommer inn i handlingen, siden karakterene av og til har dialoger med korte tilbakeblikk. I forhold til andre bøker, var denne skrevet i tredjepersons vinkel, sånn at det ble mer framdrift. Dette er noe flere forfattere burde ta i bruk, siden ting skjer litt fortere enn når man bruker førstepersonsvinkel, på grunn av all skildringen som må til.

Periodevis var boken så gripende at jeg ikke greide å legge den fra meg. Flere ganger tror man at man kan forutse hvor handlingen går hen, men brått skifter historien kurs og man blir sittende i forundring. Plottet er godt tenkt ut, og på slutten henger alt sammen sammen og du skjønner hvorfor handlingen tok den veien den gjorde.

Noen av karakterene har samme navn som karakterer og ting fra andre serier, for eksempel “MotherZelda” som er en av de voksne. Så klart kan det hende at hun kommer fra et land der dette navnet er vanlig, men det er allerede en karakter og et spill (Zelda) med dette navnet. Dette førte til at jeg ikke fikk et forhold til denne karakteren. Bortsett fra navnene, var hver enkelt av karakterene godt konstruert og handlet perfekt etter personligheten sin. Sebbe, som egentlig heter Sebastian, var en av de som utmerket seg. Han kommer fra Norge, og er like tapper som en ridder. Han er villig til å gjøre hva som helst for å hjelpe de han har kjærest, noe som inspirerte meg imens jeg leste.

Personlig mener jeg at flere burde lese denne boken på grunn av at den skiller seg ut blant skjønnlitterære tekster. Plottet er som sagt veldig godt planlagt, og alt har en god helhet. Den er lettlest og passer fra 11 årsalderen og oppover. Jeg triller terningen og gir den en femmer, på grunn av at dens originalitet.


Oliarev

Oliarev

Skrevet av 14. desember 2018 av Oliarev på Harestua skole

Boken oppdrag mars handler om to kolonier på mars som er i en konflikt. Det er ungdommer mot voksne, der sistnevnte har en nærmest gal leder. Første halvdel av boken er relativt kjedelig, med mye handling, men lite action. Etterhvert begynner det å bli spennende og du får et forhold til ungdommene i boka. Men slutten står ikke helt til forventningene, siden forfatteren bygger opp spenningen, som så fører til ingenting. Jeg interesserer meg for innholdet i boken så det trekker opp litt, men jeg hadde større forventninger til selve boken. Terningkast 4


Julie Michelsen

Julie Michelsen

Skrevet av 13. desember 2018 av Julie Michelsen på Lillesand ungdomsskole

Planeten er den tredje og siste boken i trilogien “Oppdrag Mars”, som er skrevet av Jørgen Brekke. Jeg vil si at boken går under sjangeren Science Fiction ungdomsroman, og handler om en gjeng med ungdommer som akkurat har ankommet Mars. De havner i problemer med de voksne som allerede bor på planeten når de blir uenige om hvordan kolonien skal styres. Kolonien blir splittet i to fiendtlige deler: Ararat og Nisir. På Nisir bor bokens hovedperson Sebbe sammen med 12 andre ungdommer, og på Ararat bor de voksene og noen ungdommer hjernevasket av Klaus Klein. I tillegg til å måtte sloss mot fiendene på Ararat, opplever Sebbe og de andre ungdommene store problemer både innad i gruppen og fra hovedkvarteret på Jorden.

Den fyrste delen av boka var litt kjedeleg. Det var spenning utan action. Etter kvart blei det betre, og slutten var veldig bra. Der ok å lese.
terningkast 4


Max Ole

Max Ole

Skrevet av 11. desember 2018 av Max Ole på Stuenes skole

Oppdrag mars planeten
Forfatter Jørgen Brekke har skrevet boka Oppdrag mars planeten. Jeg syntes at det var en morsom og spennende bok.
Det var ikke så mange bilder men når jeg leste det så forestilte jeg meg det som om det var en film. Det jeg leste så jeg i tankene mine, det var gøy. Det er mye action i nesten hele boken. Jeg likte at det var mange som skulle til mars og at det var ungdommer. Jeg syntes at det var bra at voksene var utestengt fra oppdraget, Fordi da er det ikke noen som bestemmer.
Boken handler om at 12 ungdommer fra Marsakadamiet som skal til den røde planeten mars .De møter masse utfordringer der som er spennende. Du burde lese den visst du liker action.
Terning kast 5


Felicia

Felicia

Skrevet av 4. desember 2018 av Felicia på Harestua skole

Oppdrag mars
Jeg synes boken var bra. Det skjedde spennende ting. Det var lett å forstå hvor ting skjedde. Til at det ikke er helt mine interesser var boken spennende. Jeg ville gitt terningkast 4.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Silje Duus

Silje Duus

Skrevet av 11. november 2018 av Silje Duus på Ruseløkka skole, 10A

U-pris verdig

“Planeten” er den tredje og siste boken i trilogien “Oppdrag Mars”, som er skrevet av Jørgen Brekke. Jeg vil si at boken går under sjangren Science Fiction ungdomsroman, og handler om en gjeng med ungdommer som akkurat har ankommet Mars. De havner i problemer med de voksne som allerede bor på planeten når de blir uenige om hvordan kolonien skal styres. Kolonien blir splittet i to fiendtlige deler: Ararat og Nisir. På Nisir bor bokens hoved person Sebbe sammen med 12 andre ungdommer, og på Ararat bor de voksene og noen ungdommer hjernevasket av Klaus Klein. I tillegg til å måtte sloss mot fiendene på Ararat, opplever Sebbe og de andre ungdommene store problemer både innad i gruppen og fra hovedkvarteret på Jorden.

Boken begynner rett inn i handlingen, og man merker allerede fra start at boken kommer til å få en intens spenningskurve, og hvert kapittel slutter med en “cliff hanger” som gjør at man bare må fortsette å lese. Jeg har verken lest bok 1 eller 2, men Brekke har gjort det lett å komme inn i handlingen uten å nødvendigvis ha så mye forkunnskaper om personene. Dette er rett og slett fordi hver av de enkelte karakterene har en tydelig rolle i boken, med gode og “åpenbare” personskildringer. For eksempel at en av karakterene heter Fredrik van Fluckt, hvor bare navnet forteller at Fredrik ikke er den tøffeste. Og disse “åpenbare” tingene gjelder også handlingen, som var litt forutsigbar og minnet om hvilken som helst Disney barnefilm. Hvor de onde taper, og avslører alle planene sine, og de gode lever lykkelig i alle sine dager. Men ettersom boken er den siste i serien så forstår jeg at boken trengte en slags “closure”.

I boken ser vi handlingen fra flere forskjellige perspektiver, og får til og med opplevd Klaus Kleins synspunkt. Noe som for meg bare gjorde handlingen enda mer åpenbar ettersom det er akkurat som han er klar over selv at det han gjør er galt. Forfatteren har gjort kapitlene veldig korte, noen så korte som en halv side. Dette tror jeg ikke kun er for å gjøre boken mer lettlest, men også fordi det gjør det lettere å ikke falle ut av handlingen når man hopper mellom de ulike synsvinklene.

Boken beskriver de ulike teknologiske duppedingsene de har på Mars på en enkel og god måte. Dette gjør boken mer lettlest, fordi man slipper å lese så mye mellom linjene, og gjør at duppedingsene blir mer troverdige. Miljøskildringene i boken er også en viktig del av det som gjør boken troverdig, fordi de er vitenskaping korrekte og godt beskrevet. Jeg vil ikke si at boken er så veldig original, men noen ganger er det ikke så galt å holde seg til det man vet fungerer.

Personlig likte jeg “planeten” veldig godt, ettersom jeg er ekstremt glad i science fiction og virtuelle virkeligheter, og jeg tror absolutt jeg kommer til å lese bok 1 og 2 også. Boken har en god spenningskurve med tydelig spenningstopp, og er troverdig. Jeg skulle gjerne ønsket at boken var litt mindre forutsigbar og kanskje hadde litt mer avansert språk og setningsoppbygging. Jeg vil anbefale boken til alle ungdommer som liker science fiction bøker, spesielt hvis du ikke har lest så mye fra før eller bare liker litt lettleste bøker. Etter min mening bør boken absolutt nomineres til U-prisen.

Terningkast: 5

Til toppen