Oppdrag Mars 3: Planeten

Boka handler om nokon ungdommar frå Marsakademiet som er på Mars. Kolonien har blitt splitta i to, og nå er det fare for krig.

Den fyrste delen av boka var litt kjedeleg. Det var spenning utan action. Etter kvart blei det betre, og slutten var veldig bra. Ellers er boka nokså godt skrive. Det er passe stor skrift, korte kapittel og passande språk. Boka er den tredje og siste i serien, men til tross for dette gjekk det overraskande greit å henge med i starten.

Boka får terningkast 4, fordi eg måtte lese nesten halve boka før det faktisk blei spennande.

Oppdrag Mars 3: Planeten.
Forfatter: Jørgen Brekke.

Boken handler om to kolonier på mars: Ararat og Nisir. Det handler om tre stykker Joy, Nora og sebbe. Det er også en slem person som heter Klaus Klein. De er under en konflikt om hvordan hvordan de skal styre mars, derfor splittet de opp koloniene. Og dermed prøver og sabotere for hverandre. Men ungdommene har en liten fordel, faktisk den eneste fordelen på hele mars.

Denne boka starter rett inn i handlingen, jeg har ikke lest bok 1 eller 2. Men det er fortsatt ganske enkelt og komme inn i den. I boken får vi se forskjellige perspektiver til og med de onde.

Jeg anbefaler denne boken til alle som liker action. Den er ganske spennende som vil si det er aldri noe som er kjedelig og lese.

Terningkast: 6

Dette er den tredje og siste boka i serien «Oppdrag mars».
Boka handler om to kolonier på mars: Ararat og Nisir. Bokens hovedpersoner og helter heter Joy, Nora, Sebbe (Hovedpersonen) og Karlov. Mens den «onde» personen i boka heter Klaus Klein.
På jorda er den tredje verdenskrig omtrent igang, fordi noen som kalles Tsarens øye vil ha bort teknologien, og de er fra Russland. Siden de hater moderne teknologi, så prøver de å gjøre marsoppdraget misslykket ved å sende opp egne Agenter.

Det er ikke nødvendig å lese bok 1 og 2, men det er ganske lurt, for da får du et større innblikk i historien.
Terningkast 5

U-pris verdig

“Planeten” er den tredje og siste boken i trilogien “Oppdrag Mars”, som er skrevet av Jørgen Brekke. Jeg vil si at boken går under sjangren Science Fiction ungdomsroman, og handler om en gjeng med ungdommer som akkurat har ankommet Mars. De havner i problemer med de voksne som allerede bor på planeten når de blir uenige om hvordan kolonien skal styres. Kolonien blir splittet i to fiendtlige deler: Ararat og Nisir. På Nisir bor bokens hoved person Sebbe sammen med 12 andre ungdommer, og på Ararat bor de voksene og noen ungdommer hjernevasket av Klaus Klein. I tillegg til å måtte sloss mot fiendene på Ararat, opplever Sebbe og de andre ungdommene store problemer både innad i gruppen og fra hovedkvarteret på Jorden.

Boken begynner rett inn i handlingen, og man merker allerede fra start at boken kommer til å få en intens spenningskurve, og hvert kapittel slutter med en “cliff hanger” som gjør at man bare må fortsette å lese. Jeg har verken lest bok 1 eller 2, men Brekke har gjort det lett å komme inn i handlingen uten å nødvendigvis ha så mye forkunnskaper om personene. Dette er rett og slett fordi hver av de enkelte karakterene har en tydelig rolle i boken, med gode og “åpenbare” personskildringer. For eksempel at en av karakterene heter Fredrik van Fluckt, hvor bare navnet forteller at Fredrik ikke er den tøffeste. Og disse “åpenbare” tingene gjelder også handlingen, som var litt forutsigbar og minnet om hvilken som helst Disney barnefilm. Hvor de onde taper, og avslører alle planene sine, og de gode lever lykkelig i alle sine dager. Men ettersom boken er den siste i serien så forstår jeg at boken trengte en slags “closure”.

I boken ser vi handlingen fra flere forskjellige perspektiver, og får til og med opplevd Klaus Kleins synspunkt. Noe som for meg bare gjorde handlingen enda mer åpenbar ettersom det er akkurat som han er klar over selv at det han gjør er galt. Forfatteren har gjort kapitlene veldig korte, noen så korte som en halv side. Dette tror jeg ikke kun er for å gjøre boken mer lettlest, men også fordi det gjør det lettere å ikke falle ut av handlingen når man hopper mellom de ulike synsvinklene.

Boken beskriver de ulike teknologiske duppedingsene de har på Mars på en enkel og god måte. Dette gjør boken mer lettlest, fordi man slipper å lese så mye mellom linjene, og gjør at duppedingsene blir mer troverdige. Miljøskildringene i boken er også en viktig del av det som gjør boken troverdig, fordi de er vitenskaping korrekte og godt beskrevet. Jeg vil ikke si at boken er så veldig original, men noen ganger er det ikke så galt å holde seg til det man vet fungerer.

Personlig likte jeg “planeten” veldig godt, ettersom jeg er ekstremt glad i science fiction og virtuelle virkeligheter, og jeg tror absolutt jeg kommer til å lese bok 1 og 2 også. Boken har en god spenningskurve med tydelig spenningstopp, og er troverdig. Jeg skulle gjerne ønsket at boken var litt mindre forutsigbar og kanskje hadde litt mer avansert språk og setningsoppbygging. Jeg vil anbefale boken til alle ungdommer som liker science fiction bøker, spesielt hvis du ikke har lest så mye fra før eller bare liker litt lettleste bøker. Etter min mening bør boken absolutt nomineres til U-prisen.

Terningkast: 5