Landet under isen 2: Dødeboka

Hvilket land, sa du?

Leo Rubin er den utvalgte. Han har fått oppdraget å komme seg inn til Landet under Isen til Karnak før vintersolverv. Men fienden venter ved hver sving, og det blir en farefull ferd for han og reisefølget. Til slutt venter bare ett siste grufullt valg på han. Døden, for han selv eller vennene hans. Og tilbake i hjembyen holder de merkeligste ting innbyggerne opptatt.

Dødeboka er en del av serien «Landet under isen». Jeg ville puttet den under sjangeren fantasy/krim. Lars Mæhle får de to sjangerne til å gli veldig naturlig, og jeg synes det er en god ide. Som nummer to i serien synes jeg boka er litt forvirrende. Det er en god del ting man ikke får svar på som jeg synes forfatteren burde tatt seg tid til å forklare på nytt. Bokens slutt hinter dessuten til en oppfølger.

Når boka begynner er du ganske forvirret. Det starter rett inn i handlingen. Man venter på en ordentlig forklaring, men den kommer dessverre ikke. Hvis du er totalt skjerpet gjennom hele boka, kan du klare å sette opp et noenlunde oversiktlig bilde av hva som skjer. Spenningen fortsetter å bygge seg opp mens forfatteren pøser på med drap og flere og flere mysterier. Det blir etter hvert veldig ensformig å lese. Boka slutter brått etter en overveldende finale med flom og snakkende tornadoer. Vi får ikke vite mye om hvordan det gikk med alle sammen. Med en slik slutt har Mæhle egentlig forpliktet seg til en oppfølger. Det hele fungerer helt greit som en helhet og jeg kan se den røde tråden.

Til tross for lange og mange beskrivelser av følelser, synes denne boka har mest ytre spenning. Det karakterene føler er egentlig ganske opplagt og de fleste ville nok tenkt det samme. Følelsene virker ikke egentlig i noen spesiell retning. Men hvis du er typen som blir veldig gira over slåsskamper og naturkatastrofer er nok dette boka for deg. Hvis ikke er det ganske vanskelig å leve seg inn i handlingen og historien blir veldig ensformig. I tillegg har Mæhle skrevet side opp og side ned med miljøskildringer. Det virket først bra på blant annet innlevelsen, men etter hvert begynte det å kjede meg sterkt. Og til slutt ble jeg ganske oppgitt over det og ønsket å komme meg videre i historien. Vi får heller ikke noen ordentlig skildring av de fleste av personene, noe jeg tror kommer av at forfatteren mener han gjorde det godt nok i eneren.

Jeg kjenner igjen antydningen til en del andre bøker jeg har lest her. Selve plottet, en utvalgt som må ut på en farefull reise for å redde verden, er jo ikke akkurat verdens mest originale. Du kan kjenne igjen mange scener fra blant annet Harry Potter og mange andre fantasy-bøker. Men i tillegg til fantasy har jeg jo også puttet boka under krim-sjangeren. På dette punktet synes jeg heller ikke boka er noe nyskapende. Ingen tvister som sjokkerte spesielt. Det endte opp ganske flatt. Likevel skal forfatteren ha pluss for at det var en kul miks.

Dødeboka var en ganske lettlest bok. Det er tatt i bruk en enkel men veldig god type setningsoppbygging. Jeg syntes det fungerte godt. Språket ble likevel litt for ensformig på denne måten, og jeg syntes forfatteren kjørte litt for safe. De fleste formuleringene var gammelt nytt. Det var brukt mange klisjefylte utrykk som «stille som i grava». På det punktet syntes jeg Mæhle kunne hvert litt mer kreativ. Det virker også som han har blitt veldig glad i noen få utrykk, for han bruker dem om og om igjen. Boka er på nynorsk.

Dødeboka er ikke noe stort gjennombrudd i litteraturhistorien. Den har en ganske god oppbygging og er godt nok skrevet. Ut i fra bare tjukkelsen på boken kan man jo se at Lars Mæhle har jobbet mye med historien. Og det er mange gode ting ved denne boka. Dens beste trekk er sannsynligvis at det er en god miks mellom to sjangere. Dette hjalp til med å løfte boka et hakk opp. Likevel er det altfor mange ting som trekker denne fortellingen ned. Spesielt synes jeg det at den skulle være så utrolig storslått ødela for boka. Vi mistet fokuset på det menneskelige. Det gjorde veldig vanskelig å kjenne seg igjen. I tillegg er det et stort minus at Mæhle forklarte så lite. Etter å ha lest boka har jeg fortsatt store huller i kunnskapen min om hele verdenen. Det er til og med vanskelig å få et klart tak på hva landet under isen er. Hvilke land, sa du?

Jeg gir «Landet under isen, Dødeboka» terningkast 4. Det er et gjennomført arbeid, men har endt opp som en lengre historie enn det det er stoff til.

En farefull reise

Leo Rubin får et vanskelig valg, døden for seg selv eller vennene. Når alle dørene i Smalvik blir malte med lammeblod begynner uroen å spre seg i byen og en skikkelse i rødt blir morderisk…

Leo, Alisha og Bastian må komme seg inn i landet under isen før vintersolverv, den dagen i året sola er på sitt svakeste.
Denne dagen vil avgjøre alles fremtid. Tunnelen til Landet under isen er blitt ødelagt og Leo må gå en lengre og farligere vei inn. Opp stupbratte fjellsider, gjennom en dal av lik og en isbreene som ender ubehagelig… Og alt dette med de mystiske og livsfarlige Kappekattene etter dem og et gravkammer med en ubehagelig overraskelse.

Hele boka har en egyptisk historie, Dødeboka er inspirert av den boka de døde fikk med seg i graven som hjelp på reisen i det gamle Egypt. Gamle egyptiske guder andre egyptiske vesener trenger man ikke lete lenge etter. Boka er spennende, men det tar litt tid før man "lever seg inn" i den.

Jeg gir terningkast 6, den er spennende, slutter i dramatiske cliffhangers ved nesten hvert kapittel og er godt skrevet. Anbefaler den fra 13 år og oppover, spesielt hvis du liker fantasy. Man bør lese bok 1, landet under isen, før man leser Dødeboka. Da blir alt lettere å forstå og man får større leseglede.

Landet under isen: Dødeboka av Lars Mæhle
Terningkast: 6
Det har vært rolig i Smalvik over ett år nå. Men det skulle jo ikke vare evig. Alle innbyggerne våkner en morgen kun for å finne dørene sine dynket i blod. Leo Rubin får også en spesiell beskjed. Han må velge mellom livet til vennene sine eller sitt eget. Han drar igjen ut på en reise til landet under isen med både fiender og venner. Men er alle de de gir seg ut for å være? Kan Leo stole på dem han kjenner? Og hva er det egentlig disse kappekattene vil med han? Hva vil de?
«Dødeboka» er oppfølgeren til boka «Landet under isen». Bøkene er skrevet av Lars Mæhle. Når man leser oppfølgere forventer man ofte at den andre boka ikke er like bra som den første. Jeg var veldig spent om det var slik med denne. Men jeg syntes boka var utrolig bra og ikke minst veldig spennende. Helt ifra starten skjønner du at på et bestemt tidspunkt kommer det til å skje noe. I alle kapitlene telles det ned til vintersolverv. Det er da alt avgjøres. Men det er ikke bare i slutten av boka det skjer noe. Ofte slutter kapitlene med «cliffhangers» som gjør det umulig å legge boka fra seg.
Selv om mitt hovedmål er bokmål og boka var skrevet på nynorsk, var den så fremragende skrevet at jeg ikke merket at jeg leste den på sidemålet mitt. I mine øyne har forfatteren lykkes i å skrive en oppfølger. Boka ga meg frysninger flere ganger og den var umulig å legge fra seg. Man kunne også lære litt av denne boka. Det handlet en del om fortiden, med urfolk og forskjellige gamle stammer. Flere av de stammene som blir nevnt finnes også i virkeligheten. Oppsummert er dette en bok som ga meg en god leseopplevelse. Anbefales sterkt.

Spennande fantasy bok!

Denne boka er i fantasy sjangeren. Boka handlar om Leo Rubin som er den Utvalgte, og venane hans Alisha Rami og Bastian Halvorsen som må reise til Landet under isen. I Smalvik skjer det to drap og etterforskaren Magne Jerstad må løyse dei. I forbindelse med drapa, finn dei sporet av ei livsfarleg sekt som skjuler seg i Smalvik. Reisa til Landet under isen er utfordrande og livsfarleg. I landet under isen leitar Leo Rubin etter dei gøymte og glømte skriftene frå urtidene, som er svara på dødens gåter.

Boka er del 2 av serien "Landet under isen". Det er enklare å forstå boka viss ein har lese del 1.

Eg likte veldig godt denne boka. Eg levde meg inn i boka frå fyrste side, så eg sleit med å legge frå meg boka. Boka var veldig spennande. Eg likte godt at handlinga var skriven frå forskjellige synspunkt.

Boka passar for ungdommar som likar å lese lange bøker som er innholdsrike.
Eg anbefaler ungdommar frå 13 år og oppover til å lese denne spennande boka.

< Dødeboka > er oppfølging av den spennande fantasyromanen < Landet under isen >. Boka har grunnlag for egyptisk mytologi.

Det heile startar ei mørk natt då det blir måla med lammeblod i dørkarmane til alle husa i bygda Smalvik, og på døra til Leo Rubin er det ikkje berre lammeblod. Ei heilt spesiell helsing er spikra på døra og Leo får ei vanskeleg utfordring.

Dermed er dramaet i gang, kampen mellom det gode og det vonde, og dei farefulle reisene ned til Landet under isen. Kva vil dei finne der? Kven har måla blod på dørene, og kva betyr det?

Det heile handlar om ei livsfarleg sekt, ei grufull utfordring og ei umogleg reise inn i riket under isbreen. Ein utvald og ein etterforskar må finne svaret på dei hemmelege skriftene som gir svar på dødens gåter. Og kva om det finst ein sektleiar og ein mordar i den vesle bygda Smalvik? Det heile handlar om å finne løysinga før jorda går under. Og som bestefar til Leo Rubin tidleg slår fast; alle venner er ikkje venner, og alle fiendar er ikkje fiendar.

Dette er ei mytisk og kompleks historie som i vertfall klarte å halde meg fanga gjennom heile boka. Eg blei lett riven med av det drivande og gode språket. Dette er ei utrolig bra bok fordi Lars Mæhle klarer å halde lesaren i sjakk under heile historia. Boka har også gode og spennande parallellhandlingar, og det synest eg er veldig bra. Dette er ei bok det er vanskeleg å legge frå seg når du først har begynt, og du får eit behov for å finne ut korleis det går med dei tre vennene som reiser til riket under isen, og kven som står bak morda i Smalvik.

Boka er på 589 sider, så eg anbefaler boka for leseglade frå 13 år og oppover. Grunnen til det er at stoffet kan vere litt vanskeleg, så man må klare å forstå og tenke sjølv gjennom heile boka.

Denne boka minner litt om serien Kanekrøniken av Rick Riordan, som også har grunnlag for egyptisk mytologi. Så viss du liker mytologibøkene til Riordan og spennende fantasyserier, anbefaler eg deg åå lese <Dødeboka> også!