Landet under isen 2: Dødeboka

Lars Mæhle Samlaget 2014 33 anmeldelser

Leo Rubin, Den utvalde, får ei grufull utfordring: Smalvik er igjen truga, og difor må Den utvalde reise frå heimstaden Smalvik til Karnak, tempelet lengst sør i Landet under isen. Leo må vere der innan vintersolkverv, det aller mørkaste døgnet Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Ole Saxrud

Ole Saxrud

Skrevet av 15. desember 2015 av Ole Saxrud på Varteig skole

En skremmende spenningsfaktor
Landet Under Isen, Dødeboka. Bok 2 i serien
Sjanger : Fantasy roman
Denne boken handler om en gutt ved navn Leo som sammen med vennene sine: Aisha og Bastian, må bekjempe en livsfarlig sekt. Denne sekta er inni en isbre, Landet under isen.
Denne boken er en bok du ikke vil legge fra deg, den er kjempe- spennende og litt skremmende. Den er veldig lett å leve seg inn i fordi det er så bra miljøskildring og karakterene har en veldig bra historie og personlighet. Den begynner rett inn i handlingen, men de første 30-40 sidene kan bli litt kjedelig, men så blir det så spennende at du ikke vil stoppe fordi du vil finne ut mer. Den slutter litt som forventet, ikke noe uforventa avslutning.
Jeg gir denne boka et terningkast 5.
Den har noen små spenningstopper her og der som får den til å bli veldig spennende. Det er også to «sider» av boka, den ene er den «snille», og den andre er den «onde». Med dette mener jeg at den ene siden er innenfor landet under isen, mens den andre er utenfor isen. Etter hvert blir det tre «sider», en hvor du er med de slemme, en hvor du er med den snille, og en hvor du er utenfor Landet under isen.
Denne boken ligner litt på andre fantasy bøker jeg har lest, men er fortsatt noe helt for seg selv.
Denne historien er noe som ikke kunne ha skjedd på ekte, men den er veldig enkel å leve seg inn i.
Den er passe enkel å lese, det ble litt vanskelig med at den var på nynorsk, men det var enklere å lese etter hvert som du kommer lengere ut i boka.


Ole Martin Strømnes

Ole Martin Strømnes

Skrevet av 28. oktober 2015 av Ole Martin Strømnes på Varteig skole

LANDET UNDER ISEN

En natt er alle dørene i den lille byen Smalvik malt med lammeblod, men på Leo Rubins dør henger det en lapp, en papyrus, der det står "Til Leo Rubin, den utvalte!
Vennene dine Maria Magli Marabini og Duban Achmed er tatt til fange. Dei er sperra inne i Karnak, det heilagaste av alle tempel i Landet under isen. Den utvalte må innfinne seg i Karnak til soloppgang, vintersolkverv. Da vil den utvalte få eit val: Døden. For vennene. Eller for den utvalte? Kva vel du, Leo Rubin?" Leo må komme seg til Karnak kjapt. Rådet i byen samler seg og velger tre stykker som skal være med Leo Rubin opp tjuvstien og inn til Landet under isen…

Dette er en RÅBRA fantasy bok. Det tok litt tid før jeg ble dratt med i teksten, men da jeg ble dratt med i teksten var det rett og slett spennende, jeg kunne ikke legge boka fra meg. Lars Mæhle har rett og slett skrevet en veldig bra bok, og jeg håper at det blir en fortsettelse av denne boka. Underveis i boka gir han oss små hint om hvem som kan være gjerningspersonen, men det er en STOR overraskelse når man finner ut hvem som er skylden i dette som har skjedd.

Språket i boka er helt fint, men jeg , for min del syns det var litt vanskelig å forstå hva som sto i starten av boka, men det er nok fordi at jeg har norsk bokmål som morsmål, og ikke ny-norsk, men etter hvert så forsto jeg hva jeg leste. Noe som gjør at boka blir så bra å lese er at det er flere hovedpersoner som boka følger. Så når det blir kjempespennende når man leser om f.eks Leo, så kan det brått komme et nytt kapittel, hvor hovedpersonen er f.eks Magne Jerstad. Dette gjør at man bare må lese mer, for å finne ut hva som skjer. Boka er bra, og jeg syntes at denne burde bli nominert til Uprisen.

Terningkast: 6


Tommy Andre

Tommy Andre

Skrevet av 15. desember 2014 av Tommy Andre på Løkenåsen skole

Boka handler om Leo og magne som må på et oppdrag helt øst i landet under isen. Leo utsetter vennene for livsfarlige situasjoner. Det var en bra og spennende bok, men det tok litt lang tid før den ble spennende. Jeg anbefaler boka for ungdommer mellom 13 og 19. Jeg gir boka terningkast 3 fordi det var en spennende handling, men det var en veldig lang bok, så den ble veldig kjedelig til tider, og det var lett å lese, men det var noen få vanskelige ord.


Nora Thyregod Paulsen

Nora Thyregod Paulsen

Skrevet av 15. desember 2014 av Nora Thyregod Paulsen på Spydeberg ungdomsskole

Spennende fantasy!
Landet under isen, Dødeboka er skrevet av Lars Mæhle. Jeg vil gi boka en 4'er fordi forfatteren brukte litt for lang tid før jeg ble ordentlig oppslukt av boka. Jeg var godt over halvveis før jeg hadde "lyst" til og lese den, men det som jeg syntes var bra med boka var at det var flere hovedpersoner. Så ofte, når det kom noe skikkelig spennende kom det et nytt kapittel og ny hovedperson. Dette gjorde at jeg fikk lyst til og lese videre. Det er mye svik, løgner og skuespill som er blandet inn i alt kaoset, dette gjør at jeg blir irritert og det vekker følelser hos leserne. Ofte virker det som om de "gode" er helt fortapt.

Boken handler om de to hovedpersonene som heter Magne Jerstad og Leo Rubin.

I den lille byen Smalvik skjer det mystiske og uforklarlige ting. Leo er en av de utvalgte, som gjør at han er en viktig person. Han må dra på en farlig reise til landet under isen. Han utsetter seg selv og vennene for livsfare. Magne Jerstad er en politietterforsker og roter nesen sin borti ting han egentlig ikke har noe og gjøre med. Til slutt har Magne en viktig rolle for hele verden!


Sivert Grindhaug

Sivert Grindhaug

Skrevet av 15. desember 2014 av Sivert Grindhaug på Åkra ungdomsskole

Landet under isen
Dødeboka
Alt er normalt i den lille bygda Smalvik, men så en morgen er alle dørene i Smalvik malt med blodet til lam, etter dette blir en reporter for skule avisa drept. Mange tror at disse tinga er knyttet til et sted som heite landet under isen. En ekspedisjon til landet under isen blir planlagt med en guide, Alisha som er fjell klatrer, Leo som er den utvalgte og Bastian som er muskler. Når alt dette skjer holder etterforskeren Jerstad på med å finne morderen i Smalvik.
Boka var veldig spennende på noen punkt men noen steder kjennes det ut som at boka bare blir dratt ut på andre. Boka var ganske bra men ikkje den beste eg har lest. Eg liker ikkje hovudpersonen, talentet hans er å dirke låser noe som er ekstremt kledeleg, viss han kunne noe i tillegg ti å dirke låser hadde han vert mye betre. Språket i boka var bra, temaet var ok. Eg ville gitt denne boka 3-4 ikkje meir.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Oda Sofie Mathisen Gallefoss

Oda Sofie Mathisen Gallefoss

Skrevet av 15. september 2014 av Oda Sofie Mathisen Gallefoss på Åretta ungdomsskole

Hvilket land, sa du?

Leo Rubin er den utvalgte. Han har fått oppdraget å komme seg inn til Landet under Isen til Karnak før vintersolverv. Men fienden venter ved hver sving, og det blir en farefull ferd for han og reisefølget. Til slutt venter bare ett siste grufullt valg på han. Døden, for han selv eller vennene hans. Og tilbake i hjembyen holder de merkeligste ting innbyggerne opptatt.

Dødeboka er en del av serien «Landet under isen». Jeg ville puttet den under sjangeren fantasy/krim. Lars Mæhle får de to sjangerne til å gli veldig naturlig, og jeg synes det er en god ide. Som nummer to i serien synes jeg boka er litt forvirrende. Det er en god del ting man ikke får svar på som jeg synes forfatteren burde tatt seg tid til å forklare på nytt. Bokens slutt hinter dessuten til en oppfølger.

Når boka begynner er du ganske forvirret. Det starter rett inn i handlingen. Man venter på en ordentlig forklaring, men den kommer dessverre ikke. Hvis du er totalt skjerpet gjennom hele boka, kan du klare å sette opp et noenlunde oversiktlig bilde av hva som skjer. Spenningen fortsetter å bygge seg opp mens forfatteren pøser på med drap og flere og flere mysterier. Det blir etter hvert veldig ensformig å lese. Boka slutter brått etter en overveldende finale med flom og snakkende tornadoer. Vi får ikke vite mye om hvordan det gikk med alle sammen. Med en slik slutt har Mæhle egentlig forpliktet seg til en oppfølger. Det hele fungerer helt greit som en helhet og jeg kan se den røde tråden.

Til tross for lange og mange beskrivelser av følelser, synes denne boka har mest ytre spenning. Det karakterene føler er egentlig ganske opplagt og de fleste ville nok tenkt det samme. Følelsene virker ikke egentlig i noen spesiell retning. Men hvis du er typen som blir veldig gira over slåsskamper og naturkatastrofer er nok dette boka for deg. Hvis ikke er det ganske vanskelig å leve seg inn i handlingen og historien blir veldig ensformig. I tillegg har Mæhle skrevet side opp og side ned med miljøskildringer. Det virket først bra på blant annet innlevelsen, men etter hvert begynte det å kjede meg sterkt. Og til slutt ble jeg ganske oppgitt over det og ønsket å komme meg videre i historien. Vi får heller ikke noen ordentlig skildring av de fleste av personene, noe jeg tror kommer av at forfatteren mener han gjorde det godt nok i eneren.

Jeg kjenner igjen antydningen til en del andre bøker jeg har lest her. Selve plottet, en utvalgt som må ut på en farefull reise for å redde verden, er jo ikke akkurat verdens mest originale. Du kan kjenne igjen mange scener fra blant annet Harry Potter og mange andre fantasy-bøker. Men i tillegg til fantasy har jeg jo også puttet boka under krim-sjangeren. På dette punktet synes jeg heller ikke boka er noe nyskapende. Ingen tvister som sjokkerte spesielt. Det endte opp ganske flatt. Likevel skal forfatteren ha pluss for at det var en kul miks.

Dødeboka var en ganske lettlest bok. Det er tatt i bruk en enkel men veldig god type setningsoppbygging. Jeg syntes det fungerte godt. Språket ble likevel litt for ensformig på denne måten, og jeg syntes forfatteren kjørte litt for safe. De fleste formuleringene var gammelt nytt. Det var brukt mange klisjefylte utrykk som «stille som i grava». På det punktet syntes jeg Mæhle kunne hvert litt mer kreativ. Det virker også som han har blitt veldig glad i noen få utrykk, for han bruker dem om og om igjen. Boka er på nynorsk.

Dødeboka er ikke noe stort gjennombrudd i litteraturhistorien. Den har en ganske god oppbygging og er godt nok skrevet. Ut i fra bare tjukkelsen på boken kan man jo se at Lars Mæhle har jobbet mye med historien. Og det er mange gode ting ved denne boka. Dens beste trekk er sannsynligvis at det er en god miks mellom to sjangere. Dette hjalp til med å løfte boka et hakk opp. Likevel er det altfor mange ting som trekker denne fortellingen ned. Spesielt synes jeg det at den skulle være så utrolig storslått ødela for boka. Vi mistet fokuset på det menneskelige. Det gjorde veldig vanskelig å kjenne seg igjen. I tillegg er det et stort minus at Mæhle forklarte så lite. Etter å ha lest boka har jeg fortsatt store huller i kunnskapen min om hele verdenen. Det er til og med vanskelig å få et klart tak på hva landet under isen er. Hvilke land, sa du?

Jeg gir «Landet under isen, Dødeboka» terningkast 4. Det er et gjennomført arbeid, men har endt opp som en lengre historie enn det det er stoff til.

Til toppen