Landet under isen 2: Dødeboka

Lars Mæhle Samlaget 2014 33 anmeldelser

Leo Rubin, Den utvalde, får ei grufull utfordring: Smalvik er igjen truga, og difor må Den utvalde reise frå heimstaden Smalvik til Karnak, tempelet lengst sør i Landet under isen. Leo må vere der innan vintersolkverv, det aller mørkaste døgnet Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Marius Lund

Marius Lund

Skrevet av 25. juni 2014 av Marius Lund på Løkenåsen skole

Jeg likte utrolig godt fantasyromanen «Landet under isen» som kom ut i 2009. Endelig kom oppfølgeren «Dødeboka» og jeg gledet meg til å lese den.

Jeg ble heldigvis ikke skuffet. «Dødeboka» er like spennende, like full av historie og like godt skrevet som bok nummer en!

I «Dødeboka» møter man igjen hovedpersonene fra «Landet under isen». Det hele begynner med at dørene i bygda Smalvik blir malt med lammeblod. På døra til hovedpersonen, Leo Rubin, er det også skrevet en hilsen om at vennene hans er fanget på et sted som heter Karnak og at han må velge mellom å dø selv eller å la vennene sine dø. Det er en hemmelig sekt, soltempelordenen, som står bak. Lederen for soltempelordenen heter Harthor og er nådeløs og ond, og verst av alt er at hun gjemmer seg i bygda Smalvik. Sekten leter etter Dødeboka, som skal gi svar på spørsmålene om livet etter døden. Det viser seg snart at sektlederen er villig til å gjøre alt for å få tak i boka, inkludert å drepe. En ung gutt blir funnet død ved havna i Smalvik.
Som i bok nummer en er det spesialetterforsker Magne Jerstad som kommer til Smalvik for å løse drapsgåten. Han er nå blitt pensjonert og samarbeider med Leo Rubin som reiser til landet under isen for å redde vennene sine og finne dødeboka før andre gjør det.

Det hele handler om å løse drapsgåten før jorda går under og det er ikke lett å vite hvem som er venn eller fiende.

Lars Mæhle har også denne gangen skrevet en bok som har mange trekk fra religionene. Det er en kamp mellom det gode og det onde og man får vite hva de ulike religionene sier om livet etter døden. Boka forteller mye om gammel egyptisk historie, og det er derfor boka heter «Dødeboka». Det viser til en samling med egyptiske tekster som handler om hva som skjer etter døden.

Selv om boka er på hele 589 sider, skriver Lars Mæhle så spennende og enkelt at man ikke klarer å legge fra seg boka. Jeg gir boka terningkast 6 og anbefaler den til ungdom over 12 år som er glade i å lese.

Jeg gir «dødeboka» terningkast 6 fordi den er spennende gjennom hele boka, ikke en kjedelig side etter min menig. Lars Mæhle skriver såpass spennende og enkelt slik at man bare vil fortsette å lese og ikke legge den fra seg. Jeg anbefaler den for de som er 12 år og oppover fordi må man forstå og tenke selv gjennom hele boka. Det er mye lærdom i begge disse bøkene av Lars Mæhle og som ungdomskoleelev lærer man mye nyttig som man får bruk for på skolen. For eksempel religionshistorie, gammel egyptisk historie og det å lese på nynorsk.


Jeanett Emilie

Jeanett Emilie

Skrevet av 6. juni 2014 av Jeanett Emilie på Vuku oppvekstsenter

Lars er født i 1971 på Sunndalsøra. Han debuterte med ungdomsromanen "Keeperen til Tunisia" (2002). Han har skrevet en rekke bøker for barn og unge, og har begynt på en krimserie for voksne om psykologen Ina Grieg.

Hovedpersoner og handlinger: Hovedpersonene er Leo Rubin, Magne Jerstad, Hathor, Bastian og Alisha.

Handlingene foregår i Smalvik, Tjuvstien og i LAndet under isen. Miljøet er veldig hemmelighetsfullt, det er mange som er noen helt andre enn den de siier de er.

I tjuvstien blir Leo, Alisha, Bastian og August Folkestad angrepet av en hær munkekatter som dreper August. Leo, Alisha og Bastian må gå gjennom Dødens dal før de kommer fram til Landet under isen. De blir tatt til fange av Hathor som er lederen for kappekattene.

Oppbygging: Boka er bygd opp sånn at du skifter fokus mellom flere personer for hvert kapittel. Da øker på en måte spenningen i boka. Boka er veldig lettlest, ikke masse ukjente ord og uttrykk. Det som gjør den litt vanskeligere er at den er på nynorsk, men har du hatt om nynorsk på skolen går det lett å lese boka. Den kan virke veldig lang, men det går helt fint.

Anbefaler for: Siden den er på nynorsk anbefaler jeg den for de som har lært nynorsk. Du trenger ikke kunne nynorsk for å forstå innholdet, men du forstår det bedre hvis du kan nynorsk.

Jeg gir den terningkast 5 fordi den er veldig lang og det tar litt lang tid før du får skikkelig spenning i boka.


Irma Kreutz

Irma Kreutz

Skrevet av 3. juni 2014 av Irma Kreutz på Children's International School

Boken Landet under isen, handler om Leo Rubin. Leo er dessverre den utvalgte. Han vil
ikke være det, men det er han. En natt maler mange katter, fra fra under isen, lammeblod på dørkermene til folks hus. Men det er et hus de ikke gjør det. På Leo Rubins hus maler lederkatten et stort rødt kors. Neste dag ser Leo og besteforeldrene det. Foreldrene til Leo er døde, så besteforeldrene hans tar vare på ham. De ser blodet på døren, og bestemmer seg for at dette er noe de må ta opp med rådet. På samme tid er en som heter Bobbin fanget inne i en hule. Han har vært der i så mange år. Han hater menneskene. Det var de som lurte han inn i hulen midt inn i fjellet. De trodde han var et monster fordi han så annerledes ut. De blokkerte også alle utganger. Men den han hater mest av alle de dumme menneskene er Leo Rubin, den utvalgte. Bobbin finner en liten utgang. Et bittelite hull, som han nesten ikke kan få plass i. Da han kommer ut av hulen ser han en kiste. Han finner dødeboka. Det er en perm, og der ser han noen bokstaver som lyser ut. Det sier at han er den svarte engel, han må slepe kisten til Nun-mørkets herre, ut av hula. Leo´s venn Philip fra skoleavisen blir drept på grunn av at han fant ut formye om en sekt i Smalvik. Leo Rubin, August Folkestad, Alisha Rami og Bastian Halvorsen skal ned i Landet under isen. De skal gå Tjuvstien. Ingen har kommet i livet fra Tjuvstien. Borsett fra en. Nemlig, August Folkestad. De skal finne Tjuvstien. Gå ned i landet under isen, og ta Dødeboka.

Jeg gir boka terningkast 5. Den var godt skrevet og det var lett å forstå språket. Jeg trekker ikke for at dette ikke var helt min sjanger, men jeg synes det skjedde litt mye på en gang.

Til toppen