Kelestriel (Bian Shen 2)

Kelestriel er andre boka i Bian Shen serien. Den ble skrevet av Torbjørn Øverland Amundsen (40). Han er utdannet som sivilingeniør, men han har også studert filosofi og psykologi. Boka er en fantasy og scifi bok med veldig mange spenningstopper. Man kan lese denne boka uten å lese første boka, men boka blir så mye bedre om man leser den første først.

Dette er kanskje en av de beste bøkene jeg har lest dette året og jeg tror at denne boka bør nomineres siden det er en veldig god ungdomsbok. Boka passer best til folk som allerede er vandt med å lese fantasy bøker, siden det er mange steder man ikke hadde skjønt så mye om man ikke allerede er kjent med fantasy og scifi sjangeren. Jeg tror at boka passer til de over 13 år.

Boka var litt lang, men siden man får se historien fra forskjellige sider gjør det så man klarer å lese hele boka. Om man liker lange bøker er dette ikke noe problem for deg. Forfatteren klarer virkelig å få det så man føler at man er inni boka og det likte jeg veldig godt. Noe jeg likte spesielt godt var at kapitlene var satt opp som perspektiv, så man kunne se historien fra alle sin side, dette er noe ikke så mange får til. Til tider kan det være litt vanskelig å vite hvem som snakker, men det er det med de fleste bøker.

Boka er ganske original med trekk fra scifi og fantasy sjangeren, som «superkrefter» og teknologien. Denne boka er til tider litt treg, men ofte ganske spennende som gjør at man ikke vil slippe ned boka. Jeg mener at kelestriel bør bli nominert til Uprisen.

Terningkast: 5

Arthur og de andre barna sammen med Nathaniel som er i tavlen, må stoppe det dødelige viruset før det spres over hele jorda.

Denne boka gir bare ikke mening, det virker som om forfatteren ikke skriver ned alt han har i hodet. Og i boka er det mange forskjellige folk og verdener som ikke er bra nok forklart. I tillegg så har kapitlene navnene på hovedpersonene som overskrift. Og selv om overskriften i kapitlet er en person handler det minst like mye om en annen person, noe som ikke gir mening.

Jeg synes denne boka ikke bør vinne uprisen fordi jeg kjedet meg under nesten alle sidene i boka. Jeg vil heller ikke anbefale noen å lese den.

Terningkast: 2

Kelestriel er en bok skrevet av Torbjørn Øverland Amundsen. Boka handler om Raven, Arthur, deres venn Emma og resten av Barna. Barna er et nettverk laget av ungdommer, men det er noe spesielt med disse ungdommene. De har alle blitt gjenfødt på sin fjortende bursdag, altså blir de ikke eldre, men plutselig har Arthur fått evnen til å bli voksen. Det åpner opp en helt ny verden med opplevelser og muligheter for han, men dessverre, går mange av disse opplevelsene ut på å redde verden fra onde makter. Paolo stor i sentrum som den verste, og det er hans planer Arthur, Emma og Barna må beseire.

Jeg var skeptisk da jeg først begynte å lese denne boka. Det var ikke så enkelt å følge med på starten. Forfatteren startet rett på og skiftet mellom karakterer kjapt, og det gjorde meg bare mer forvirret. Jeg måtte fokusere på hver setning for å forstå hva som skjedde. Dette er bok to i serien, så det kan hende alt ble bedre forklart i bok en, men hvis det var meningen at bok to kunne leses for seg selv, mener jeg at begynnelsen ikke hjalp med det. Denne type sjanger er ikke noe jeg har vært borti før, kanskje det hadde vært enklere å forstå hvis jeg var fortrolig med det, men alt i alt er den veldig treg på starten.

Selve hoveddelen «reddet» boka for meg. Det var ikke før lenger ut i boka at jeg begynte å like den. For det var da spenningen kom, men jeg ville ikke sagt at det var vanskelig å legge den fra seg. Mange av de nye tvistene var dårlig og kronglete forklart, slik som «tavlen» og hva som egentlig ville skje med «Yellowstone». På grunn av dette falt jeg ofte inn og ut av handlingen.

Boka var forutsigbar, men innhold også noen tvister her og der. Dessverre, hjalp disse tvistene bare med å dra ned min mening av boka. For eksempel mot slutten. Jeg så frem til slutten av boka, og håpet på en lykkelig slutt, noe som hadde passet perfekt i denne boka. Det var et sted i boka jeg tenkte «ok, nå kommer slutten», for akkurat der og da ville det ha vært ideelt med en slutt. Men forfatteren valgte derimot å fortsette handlingen enda 50 sider, noe som er helt greit, men det ødela slutten. Jeg følte at slutten virket veldig oppstyltet og forvirrende. Det ble veldig vagt skrevet om de vant eller tapte krigen. Denne slutten i seg selv var ikke god, men om det er en «cliffhanger» for neste bok, kunne den ha fungert.

Det er ikke bare negativt å si om Kelestriel. Det var mange sider hvor jeg tenkte «aha, nå skjønner jeg», og disse sidene ble da veldig fort ganske interessante. Jeg likte også spesielt godt de «normale» øyeblikkene i boka, som den vage romansen mellom Arthur og Emma. Det ønsket jeg med faktisk mer av.

Selve språket i boka var ikke vanskelig. Språket var veldig forståelig i seg selv, men det var sammenhengen mellom språket og handlingen som ikke helt hang sammen. Språket er meget skildrende, og dialogene er enten korte eller veldig lange. De lengre dialogene oppfatter jeg også mer som skildringer da personene forklarte mye om handlingen til hverandre.

Alt i alt var dette en godt skrevet og god bok, men de negative sidene blir sterkt belyste når det gjentar seg så ofte. Når man tror man har en forståelse på hva, hvor, hvordan alt skjer, kommer det enda en tvist som forvirrer deg mer. Ikke alle tvistene var slike, slik som da Paolo ble gjenfødt som Arthurs lillebror (det var ganske artig), men jeg oppfattet de aller fleste tvistene som kronglete. Selv om den har sine svakheter, mener jeg at alle burde gi den en sjanse, i hvert fall hvis du har lest bok en. Kelestriel er en veldig interessant og fengende bok, men du må være forberedt på å holde på konsentrasjonen gjennom hele boka.
Denne boka ligger mellom terningkast 4 og 5.

Paolo har blitt gjenfødt og Barna gjør alt de kan for å stoppe ham. Men hvor mye uflaks kan man ha hvis Paolo blir gjenfødt som din egen lillebror?
Barna er en slags organisasjon med barn som blir gjenfødt før de er vokse, det vil si at de for alltid vil være barn, selv om sjelene deres er gamle. Men, Arthur er for første gang på over 7000 år i ferd med å bli voksen.
Jeg brukte lang tid på å lese boka fordi jeg syntes den var litt tung og lese og handlingen gikk veldig sakte. Jeg mener at den kunne vært bedre hvis den var litt kortere og handlingen brukte kortere tid, men også å få frem poenget sitt litt tidligere.
“Bian Shen” som er første bok, har fått veldig bra tilbakemeldinger. Denne boken hadde jeg lest en del om før jeg leste Kelestriel. Når jeg var ferdig med å lese Kelestriel var jeg veldig fornøyd, den hadde gitt meg et bilde i hodet mitt om hva som skjedde på de forskjellige stedene.
Jeg gir kelestriel terningkast 5 fordi den alt i alt var veldig spennende, hadde den vært litt kortere og lettere å lese, så skulle den fått en 6 fra meg.
TERNINGKAST: 5

Grei bok

«Kelestriel» av Torbjørn Øverland Amundsen er bok 2 i «Bian Shen»-serien. Den handler om en organisasjon som kaller seg for barna, fordi de blir gjenfødt før de er voksne. Barna må redde verden fra en global katastrofe i tillegg til romvesener.

Jeg synes den var helt ok. Jeg synes handlingen gikk litt tregt og det var ikke noe særlig logikk bak teknologien som de bruker, selv om den er veldig kraftig. Barna har f.eks en tavle som er ubeskrivelig sterk og det er så urealistisk at det tok meg litt ut av historien noen ganger.
Men det er en helt grei bok, så jeg gir den terningkast 3.