Kelestriel (Bian Shen 2)

Jeg sier bare: Lykke til med å komme deg gjennom denne boken uten minst ett mentalt sammenbrudd.
Mitt første inntrykk på boken “Kelestriel” var at dette må være en av de verste bøkene jeg noensinne har lest. Boken har et godt plott og er til tider veldig spennende, men der stopper det. Når du leser denne boken, må du rett og slett ha tungen rett i munnen. Handlingen kan endre seg raskere enn du rekker å blunke.
Forfatteren benytter seg av et ganske utradisjonelt kapittelsystem. Historien i “Kelestriel” er fortalt av fire forskjellige karakterer, nemlig Arthur, Emma, Raven og Nathaniel. Arthur er hovedperson og handlingen foregår ofte rundt han.
Dette er en veldig lang bok som har mye som skjer i seg, men hovedplottet er at de skal stoppe planene til Paulo, hans planer er å drepe hele menneskeheten. Paolo har mange planer som skal stoppes og derfor blir det en lang bok. Heltene i boken kaller seg selv for barna. De har levd i 7000 år, men blir aldri voksne.
De første 100-200 sidene skjønner jeg nesten ingenting av det som foregår. Alt skjer så plutselig og er veldig vanskelig å holde følge med på. Dette er en følge av at dette er den andre boken av en serie, og handlingen hviler veldig på den forrige boken. Jeg synes at dette er veldig negativt, en bok skal ha sin egen handling, ikke være nesten helt avhengig av den forrige boken. Det resulterte i at etter ca 200 sider hadde jeg en liten anelse om hva den forrige boken handlet om og hva denne boken handlet om.
Men hvis du klarer å kjempe deg gjennom de første sidene så blir boken veldig spennende. For eksempel, når spenningen er på topp så bytter forfatterperson. Veldig effektivt for å få leseren til å lese videre.
Så alt tatt i betraktning vil jeg gi “´Kelestriel” er en veldig spennende og rar bok, jeg er sikker på at hadde blitt løst hvis jeg leste den første boken.
Jeg gir den karakteren -3

Boken startet veldig bra med mye spenning på starten som fanget leseren sin innteresse på en helt fantastisk måte. De første scenene var veldig bra beskrevet, og jeg fikk følelsen av at jeg bare ville lese mer for å finne ut av hva det var som egentlig skjedde videre i boken.

Jeg synes konseptet med å ha flere hovedpersoner var kjempe bra og at etter mange av kapitelene fikk man en “cliff hanger” som gjorde så du ville lese bare mer og mer for å finne ut om det går bra med hovedpersonene. Noe som manglet med denne skriveformen, var tidsperspektiv, jeg synes det ble litt for vanskelig å henge med på hvor og når hovedpersonene er, for hovedpersonene var plutselig på et helt annet sted enn der scenen avsluttet sist.

Boka var bygget opp etter et veldig bra konsept, som i det store og hele har en veldig fin sammenheng med en god bakgrunnshistorie. Jeg synes at “barna” var veldig smart for det ga spenning til boken på en fin måte.

Jeg synes at forfatteren har gjort en god jobb med å holde leseren interessert med mye spenning og action i store deler av boken. Paolo hjalp også veldig mye til på spenningen som er en kjempefarlig baby født inn i en av hovedpersonene sin familie.

Når man leser boken synes jeg man sitter igjen med veldig mange spørsmål om hva som egentlig skjer i boken, f.eks. hva som skjedde på Yellowstone, hvem er egentlig “barna” og hva er “tavlen”. Jeg synes man måtte lese litt for lenge før noen av disse spørsmålene kommer opp som et tema som gjør at lesingen kan bli litt kjedelig for man føler ikke at man kommer noe videre

Noe jeg personlig synes trakk ned mye var at personbeskrivelsene ikke var veldig gode, jeg fikk aldri et inntrykk av hvordan noen av karakterene faktisk så ut. Dette er andre bok i serien så det er mulig det kom i første bok som jeg ikke fikk anledning til å lese. Det er mulig forfatteren mener man skal bruke fantasien, men det funket ikke helt for meg.

Jeg synes også at mye av det som blir sagt og gjort av hovedpersonene er ganske unødvendig, og jeg føler at forfatteren nesten bare tynnet ut boka for å få boken på flere sider. Jeg synes at Nathaniel og Emma som er to av fire hovedpersoner er ganske unødvendig for den generelle historien og mye av det som skjedde med dem var ganske vanskelig å skjønne noe av.

Terningkast 4

Jeg synes boken bør nomineres for det er en bok med mye spenning som jeg tror kan funke veldig bra for ungdom.

Det siste livet
Går verden under eller stopper de alt.
I denne boka får du være med Artur og mange flere av barna på et spennende oppdrag. De må kjempe tappert får det de er glade i, men hjelper det hvis de ikke får stoppet viruset i tide. I denne boka får du også møte Pavlo og vokterne, men kan vi stole på dem. De blir gjenfødt om og om igjen, men hvorfor. De må drepe får og beskytte selv om frykten stirrer dem i øynene. Minnene kommer tilbake som kniver i sjelen og blir aldri borte.

Dette er en av tre bøker. Boka er veldig spennings opp byggende. Det er bra og dårlige sider av denne boka. Dette er en etter følger av en annen bok og det gjorde at det ble veldig vanskelig og følge med i starten av boken. Denne boka er også veldig spennende og har flere morsomme sener selv om det ikke er en humor bok. Det er romantikk-Action-eventyr bok og etter min mening er det veldig bra at det er mer en bare en sjanger på boka.

Jeg synes denne boka passer for ungdommer og kanskje noen voksene så i alders gruppe 13+ jeg anbefaler denne boka og den får terningkast 4. Å jeg skjønner hvorfor denne boka ble nominert til Uprisen.

Jeg synes at boka er veldig vanskelig å følge med på og blir ekstremt kjedelig i lengden.
Jeg gir boken et terningkast 3 på grunn av at jeg kanskje ikke er den rette målgruppen. Boken er ikke veldig lettlest og for en som hater å lese er det et mareritt å lese en så vanskelig og tjukk bok. Men for andre som liker å lese bedre enn meg er kanskje dette det rette. Den har veldig mye som skjer og den er kanskje spennende for andre. Alt i alt er det en bok som kanskje passer best for de som liker å lese, altså ikke til å anbefale for de som ikke liker å lese
Terningkast 3/6

Dette er bok 2
Boka Kelestriel handlar om ein person som heiter Arthur, som har vore barn i 7000 år. Først nå blir han voksen.

Eg har sjølv ikkje lese bok 1, kanskje det har noko med mi forvirring å gjere, men eg skjønte ingenting. Alt var helt surrete. Det var mange personar involvert, og eg hadde ikkje høyrt om nokon av dei. Eg skjønte ikkje meininga med boka.
Boka får pluss for at det var mange spenningskurver. Det gjorde det ikkje så kjedeleg å lese.
Boka hadde 544 sider. Dette syntest eg var for mykje, sidan eg ikkje eigentleg skjønte noko som helst. Eg kom meg ikkje gjennom boka.

Viss du nokon gong har planar om å lese boka, tykkjer eg at du burde lese bok 1 først! Kanskje det gjer boka meir meiningsfull og spannande?

Terningkast 2