Juksemaker

Juksemaker
Av Helene Guåker
Denne boken handler om Vilde. Hun skal begynne på videregående, men hun valgte musikklinjen. Noe som gjør at hun må gå på en skole langt hjemmefra. Selv om hun valgte musikklinjen liker hun egentlig ikke musikk. Foreldrene hennes på en annen side er veldig glade for valget hennes. De mente at musikk var bra for dannelsen og var derfor viktig for Vilde. Ingen fra den gamle klassen går på den skolen, og det er så langt unna at hun må bo på hybel. Men Vilde er ikke misfornøyd med det. Hun ville komme seg vekk fra bygda, bestemme over seg selv. Hun følger ikke særlig mye med på skolen. Men det er én ting hun har stor interesse for. Skriving. Hun skriver hele tiden, overalt, om alt mulig. Hun elsker det, det gir henne ro og hun kan holde på med det i timevis. Men det er noe hun holder skjult. Hun viser det ikke til noen og det er på en måte hennes egen verden. Det er fordi hva folk har sagt til henne før, og hva de ikke har sagt ingen har sagt at hun burde satse på skrivingen. Selv om alle visste hun hadde et naturlig talent for det. Istedenfor sa de heller andre ting, negative ting. «Du bør ikke satse på skriving», «det finnes ingen fremtid i skriving» og «La skrivingen være en hobby og få deg en skikkelig jobb». Men hun vil vise verden at man kan leve av å skrive, at man har en fremtid og at det er en skikkelig jobb.
Jeg synes at denne boken fortalte meg noe om hvordan en forfatter har det. Man lever i sin egen verden og man føler et evigvarende, intenst behov for å skrive. Ofte så er man litt utenfor det «vanlige» sosiale ungdomsmiljøet, hvor idrett og skole er ja-ting, og skriving og lesing er nei-ting. Jeg synes at denne boken var bra og at den hadde en rød tråd. Hele tiden fulgte vi Vilde og hvordan hun følte det der og da. Når hun var med Pia, alene hjemme, på skolen og andre steder så foregikk mesteparten av denne boken inne i hodet til Vilde. Hva hun tenkte, følte og gjorde. Denne boken synes jeg er en lettlest bok. Det er både små avsnitt, enkelt språk og lite tekst på hver side. Derfor mener jeg at dette er en bok som alle kan, og bør lese. Den inneholder en god fortelling som kanskje vil få deg til å tenke litt. På dem som går alene og ikke hoier rundt med alle vennene sine. På dem som sitter stille og rolig i friminuttene og leser i en bok. For det er de denne fortellingen handler om.
Jeg vil gi denne boken terningkast 5 og anbefalt den sterkt videre!

Fattig, men rik på same tid?

Juksemaker
Helene Guåker

Vilde er tøff. Eller, det er det ho vil andre skal tru. Eigentleg er ho usikker. Usikker på kva dei vil seie viss ho viser kva ho vil. Ho vil skrive, men det er ikkje lett. Ingen trur på ho, meiner det er dumt av henne å satse på skrivinga. Men det er jo det ho vil! Ho begynner på videregåande, kanskje det hjelper å komme seg vekk frå bygda? Ho har eit håp i seg, håpar på at det vil gå bra.

Eg likte denne boka, og eg følte at eg kunne kjenne meg igjen i det som skjedde, men utan å vite kva. Historia var lett ålese, og eg slukte sidene lett. Det som var litt spesielt, var det at Vilde var fattig på gode vennar og ord, men så rik på kunnskap.

Denne boka var annleis. Ho var fattig på handlingar, men likevel så rik på det. Forfattaren tek opp eit tema, som eg ikkje har lese så mykje om før, nemleg det å vere einsam. Men ikkje sånn einsam at du ikkje har venner, men at du føler deg annleis og at du ikkje blir godtatt for den du er.

«Det var da, og dette er nå.» Denne setningen viste viljen til Vilde. Ho ville leggje fortida med alle dei negative tilbakemeldingane bak seg, og heller tenkje framover på mogelegheitane ho hadde no.

Forventningane mine var faktisk lave til denne boka. Eg er ikkje heilt sikker på kvifor, men eg trur at det som stod bakpå ikkje fenga meg. Men da eg begynte å lese, så forstod eg personen meir og meir, og det blei betre og betre. Boka overraska meg heilt klart, og no er eg glad for at eg har lese ho. Det er mange som slit med lav sjølvtillit, og boka speglar dette på ein måte slik at vi forstår det betre.

Boka bør bli nominert til U-Prisen for ho kan hjelpe mange menneske som kanskje slit litt enten på skulen eller med sjølvtillit. Boka fekk meg til å tenkje på det faktum at ein som oftast ikkje veit kven som har det vanskeleg eller ikkje. Og at dei plar ofte å skjule seg bak masker som stråler sjølvtillit.

Hvor lenge kan man holde på en hemmelighet?

Vilde juger masse. Om alt og alle. Hun er godt til å juge. Det hun er aller best til er skriving, men det skal ingen få vite. Vilde var lei den lille bygda hu bodde i. Hun ville vekk. Vekk fra alle som sa at skriving bare er en hobby og ikke noe hun kan drive med profesjonelt. Vekk fra alle de som ikke trodde på henne. Hun flyter inn på hybel og begynner på musikklinja, selv om hun ikke er spesielt interessert i musikk. Dette gjør hun kun for å glede foreldrene sine, fordi i følge dem skal musikk ”gjøre deg til en bedre person”. Alt forandres da klassen får i oppgave å skrive en novelle, dette er Vildes sjanse til å skinne. Hvordan takler hun dette?

Det første jeg ønsker å nevne ved boka er at jeg så for meg den annerledes. Jeg hadde sett for meg at historien og tidsrommet i boka var lengre enn det den/det var, uten at dette var noe problem i det hele tatt. Personlig synes jeg ikke historien og tidsrommet trengte å være lengre enn den/det er. Dette gjorde boka til en annerledes leseropplevelse.

Fortellingen i boka er virkelig til å kjenne seg igjen i, og temaet i boka er veldig aktuelt for ungdom. Handlingene i boka er svært dagligdagse noe som gjør at jeg føler på hva hovedpersonen, Vilde, føler. Vilde er ikke spesielt motivert når det gjelder skole og musikk, noe som jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i. Alle har en gang følt seg umotivert, enten det gjelder skole, jobb eller andre ting. Mange kan helt sikkert også kjenne seg igjen i følelsen av at andre ikke har tro på deg.

Fortellingen er skrevet på min egen dialekt, noe jeg synes er artig. Dialekten/språket i boka gjør historien mer karakteristisk og livlig, det løfter leseropplevelsen.
Når jeg leser boka ser jeg for meg at forfatteren Helene Guåker har basert boka på egne opplevelser hun har hatt, kanskje når det gjelder for eksempel skriving.
Selve fortellingen i boka er helt ok. Jeg føler at det tar litt tid før jeg virkelig lever meg inn i historien, fordi det tar litt tid før spenningen i boka bygger seg opp, men når spenningen først inntreffer er boka fengende. Med andre ord mangler boka det lille ekstra som gjør at man blir fanget inn i historien.

Alt i en helt grei ungdomsbok med en handlinger man kan kjenne seg igjen i.
Terningkast: 4

JUKSEMAKER

Helene Guåker (født 29.mai 1983) slo gjennom som forfatter i 2010 med romanen KJØR. Hun har også gitt ut bøkene PØLSEFABRIKKEN (2012) og VIL IKKE REISE (2014). Begge disse bøkene er romaner. Våren 2015 kom Helene Guåker ut med ny bok; JUKSEMAKER. Dette er hennes aller første ungdomsbok.

ER DU EN JUKSEMAKER?
Har du noen gang følt at du er udugelig, og at ingen passer for deg? Slik har Vilde på 16 år det. Hun har nettopp begynt på ny skole. Vilde juger for å overleve. Hun er god til det. Hun kan kun en ting, nemlig å skrive. Når elevene i klassen får utlevert en oppgavesom går ut på å skrive ei novelle, kan Vilde få vist at hun faktisk duger til noe.

Jeg syns at denne boka var en veldig god bok. Boka starter rett inn i handlinga ved at du møter en umotivert Vilde som akkurat har startet på videregående. Boka holder et høyt spenningsnivå, og du får en fin leseopplevelse. Forfatteren bruker korte og enkle setninger, noe som gjør at boka er lett å lese. Forfatteren har beskrevet handlingene i boka veldig godt, slik at du kan sette deg inn i Vildes situasjon. Forfatteren har også med sammenligninger og skildringer som er med på å gjøre denne boka til en veldig god bok. Boka er selvdrivende, noe som gjør at den er vanskelig å legge fra seg når man først har begynt.

Denne boka inneholder mye banning, noe som er et minus. På den andre side syns jeg at det passer godt til bokas innhold. Historien i boka er fortalt fra Vildes synsvinkel, noe som gjør boka til en personlig og mer troverdig bok.

JUKSEMAKER er en kronologisk bok som begynner med begynnelsen og ender med slutten. Dette gjør det enkelt for leseren å vite hvor han/hun er i fortellingen.

Boka har et godt budskap. Du skal ikke dømme andre ut fra utseende eller bakgrunn.
Bokas styrke er at den er meget troverdig og at den har en uventet slutt.

Alt i alt så var dette en veldig god bok som jeg vil anbefale til andre.

Terningkast 5

Juksemaker Anmeldelse
Wow. Denne boken passet vært fall til meg!
Jeg synes at boken var godt skrevet og hadde spennende innhold. Hovedpersonen kunne jeg også kjenne meg igjen i.
Boken handler om Vilde som går på en videregående linje som hun egentlig ikke har lyst til å gå på, men som ser en stor mulighet i å vise hva hun er god i norsk, hun får en stiloppgave og skriver den beste stilen norsklæreren noen gang har lest. Men hun har det ikke så lett, hun begynte nemlig på denne linja fordi hun følte at foreldrene hennes ville. Hun røyker og fester hvis hun får anledningen, og får en badass venninne som er i samme ståsted som henne selv. Venninna hadde heller ikke så lyst til å begynne på linja som de går på, så det blir noen ganger både skulk og stjeling i skoletida. Og så har vi jo selvfølgelige sossebertene som tror at de eier skolen, noen som ikke er en av Vildes aller beste venninner.
Heldigvis er Vilde så tøff i trynet at folk som regel lar henne være i fred. Helt til den ene dagen, hvor en viss idiot skulle bare sprute litt vann på henne i kjemitimen, som viser seg å være kjemikalier, og får henne til å miste håret på en bestemt plass, på størrelse med en tennisball. Timen ender i tårer og hun går siden hjem og barberer av seg alt håret.
Men hun kommer tilbake for å vise hva hun er god for. Og det får de sannelig se.
Jeg gir den et terningkast 5.