Vilde har flytta på hybel for å starte på videregående. Hu er tøff i trynet, men ikke på innsida. Hu passer liksom ikke inn, alle de andre er så jævlig smarte. Vilde juger for å overleve. Hu er god til det. Hu er god til en Vis hele forlagsteksten
Vilde har flytta på hybel for å starte på videregående.
Hu er tøff i trynet, men ikke på innsida.
Hu passer liksom ikke inn, alle de andre er så jævlig smarte.
Vilde juger for å overleve.
Hu er god til det.
Hu er god til en ting til også,
nemlig å skrive,
men det holder hu hemmelig.
Så får klassa i oppgave å lage ei novelle.
Dette er Vildes store sjanse til å bevise at hu duger.
Det er nå eller aldri.
Ungdomsboka Juksemaker - Helene Guåker
Skrevet av 16. august 2017 av Ungdomsboka Juksemaker - Helene Guåker
[…] Høsten 2015 debuterte jeg som ungdomsbokforfatter med den lettleste ungdomsboka Juksemaker. Les mer om den på uprisen.no, boksok.no eller https://utavhylla.wordpress.com/2015/09/23/juksemaker/ […]
Mikael
Skrevet av 4. januar 2016 av Mikael på Rosenborg ungdomsskole
Kan en hemmelighet holdes lenge?
«Juksemaker- av Helene Guåker»
«Juksemaker» av Helene Guåker handler om en jente som heter Vilde, hun har flytta på hybel for å starte på videregående skole.
På videregående startet Vilde på musikklinja. Vilde liker egentlig ikke musikk, men hun startet på det for å flytte unna bygda og fordi foreldrene ville at Vilde skulle bli musiker. Vilde juger for å overleve, hun juger til seg karakterene fordi hun er ganske dårlig på skolen, men det er en ting hun er flink til og det er å skrive. En dag fikk Vilde en skriveoppgave der de skulle skrive en novelle, som passet midt i blinken for Vilde. Teksten var så bra at læreren ikke trodde at det var Vilde som hadde skrevet den.
Jeg hadde ikke så store forventinger til boken fordi den hadde så kjedelig overskrift. Jeg likte heller ikke begynnelsen av boken fordi det startet med at hovedpersonen skulle begynne på videregående, som ikke jeg interesserer meg for. Det begynte å bli bedre midt i boka fordi jeg følte at jeg ble bedre kjent med Vilde.
Jeg synes at handlingen er kjedelig fordi alt handler om at hun går på videregående skole og møter forskjellige utfordringer der.
Boka er en veldig lettlest bok, med korte kapitler og enkle formuleringer. Denne boken passer fra 12år og oppover.
Jeg vil ikke nominere denne boken til U-Prisen, fordi jeg synes at det var lite handling. Det er mulig at «Juksemaker» passer bedre for jenter.
Terningkast:3+
Sara
Skrevet av 15. desember 2015 av Sara på Sagatun skule
Juksemaker av Helene Guåker
«Hu har skrivi den sjølv» sa Pia
«Jeg har skrivi den sjølv» sa jeg
«Alle har sett det» sa Pia.
Eg likte desse setningane fordi det skapte eit bilde oppe i hovudet mitt om at dei sto oppe ved bordet til læraren og diskuterte, og at du kunne sjå fjeset til Vilde og korleis det endra seg når klassen sto opp for ho imot læraren. Dette er setningar som kjem til å sette seg oppe i hovudet fordi dette er når Pia endeleg hjelper Vilde.
Vilde er ei jente som likar å framstille seg som tøff og som ein som ikkje bryr seg. Ho likar å lyge, ho føler at det er det einaste ho klara å meistre, unntatt å skrive. Ho har fått høyre at å bli forfattar berr er noko tull og ingenting å satse på. Dette likar ikkje Vilde, men ho latar som om ho ikkje bryr seg. Ho har ei besteveninne som heiter Pia. Kor er Pia når Vilde treng ho som mest?
Eg opplevde boka veldig bra. Dette er ei bok som eg synest var veldig spennandes, fordi det var realistisk drama. Forfattaren klarar å holde spenninga oppe i heile boka og det var ikkje noko eg syntest var kjedelig eller uinteressant. Språket til denne boka var bra. Det passa bra med banning på Vilde og det var lett å forstå kva forfattaren meinte. Det var ingen vanskelege ord og det var heller ikkje vanskeleg å tolke boka på den måte forfattaren ville.
Denne boka var veldig bra, fordi eg kan sette meg sjølv inn i mange av desse hendingane. Og fordi forfattaren har skrivie boka på denne måten. Eg synest derfor at boka burde bli nominert til u-prisen fordi eg trur at nesten alle kjem til å like ho. Eg gir boka ein 6’ar. Og anbefala boka til alle.
jakob Witt
Skrevet av 14. desember 2015 av jakob Witt på Sagatun skule
Juksemaker
Juksemaker er ein veldig kort og lettlest bok. Boka er skreiven veldig enkelt med mange banneord og dialekt. Boka er nesten altfor kort og burdes skrivast meir utførleg med mindre banneord og dialekt. Personane er ikkje beskrivne særleg godt og det er heller ikkje noko spesielt spennande bok.
Boka er nesten som ei dagbok som hovudpersonen berre skriv i ein eller to gonger i månen og fortel sånn sirca kva som har skjedd dei siste vekene. Dette gjer boka ikkje særleg spennande eller interesant. Eg synest at denne boka burde skrivast på nytt, med mindre banneord og meir utførleg. Denne boka tar for seg eit godt tema men er skriven forferdelig.
Juksemakar handlar om ei jente som går på musikklinja, men heller liker å skrive. Ho er heller ikkje særleg interessert i skule, og ho får dårlege karakterer. Om helgane festar ho med gutar frå bygglinja. På festen drikk dei mykje alkohol og røykjer som gærningar. Resultatet er som oftast hodepine og spysjuke.
sarosh
Skrevet av 14. desember 2015 av sarosh på Stasjonsfjellet skole
Juksemaker
Forfatter: Helene Huåker
Sider: 110
Kapitler: 21
Jeg har nemlig lest boka Juksemaker av Helene Huåker. Vilde er hovedpersonen i boken, Vilde har nettopp begynt på videregående, på musikklinjen. Hun er ikke interessert i den linjen hun har valgt, hun valgte den for å flytte inn i en billig hybel og en stykke unna bygda.Vilde er veldig dårlig i mange fag, men hun er nemlig veldig flink til å skrive. Hun er hissig, stor i kjeften og rar. Klassen får en oppgave om å skrive en novelle og da blir Vilde veldig glad og da tenkte hun nå kan jeg vise at jeg er flink til noe.
Jeg forventa ikke mye spesielt fra boka fordi forsiden var veldig kjedelig og første kapitlet. Jeg likte spesielt da hun startet på skolen og ble forelsket i en gutt som klarer å søle en farlig syre i håret hennes. Der stiger spenningen. Jeg liker at jeg ser fra Vilde sitt syn og at hun beskriver ganske godt og fint rundt seg. Jeg kan føle hvordan hun har det og jeg kan se meg i denne boken her. Fine replikker som gjør at man kan se følelsene til Vilde. Boken er spesiell men veldig bra budskap. Jeg vil anbefale denne boken til ungdommer og de som ikke liker å lese fordi den er ganske lett lest. Jeg vil gi denne boken terningkast 4.
Vis flere anmeldelser
Johannes Haukeland
Skrevet av 5. november 2015 av Johannes Haukeland på Slåtthaug Ungdomsskole
Juksemaker
Av Helene Guåker
Denne boken handler om Vilde. Hun skal begynne på videregående, men hun valgte musikklinjen. Noe som gjør at hun må gå på en skole langt hjemmefra. Selv om hun valgte musikklinjen liker hun egentlig ikke musikk. Foreldrene hennes på en annen side er veldig glade for valget hennes. De mente at musikk var bra for dannelsen og var derfor viktig for Vilde. Ingen fra den gamle klassen går på den skolen, og det er så langt unna at hun må bo på hybel. Men Vilde er ikke misfornøyd med det. Hun ville komme seg vekk fra bygda, bestemme over seg selv. Hun følger ikke særlig mye med på skolen. Men det er én ting hun har stor interesse for. Skriving. Hun skriver hele tiden, overalt, om alt mulig. Hun elsker det, det gir henne ro og hun kan holde på med det i timevis. Men det er noe hun holder skjult. Hun viser det ikke til noen og det er på en måte hennes egen verden. Det er fordi hva folk har sagt til henne før, og hva de ikke har sagt ingen har sagt at hun burde satse på skrivingen. Selv om alle visste hun hadde et naturlig talent for det. Istedenfor sa de heller andre ting, negative ting. «Du bør ikke satse på skriving», «det finnes ingen fremtid i skriving» og «La skrivingen være en hobby og få deg en skikkelig jobb». Men hun vil vise verden at man kan leve av å skrive, at man har en fremtid og at det er en skikkelig jobb.
Jeg synes at denne boken fortalte meg noe om hvordan en forfatter har det. Man lever i sin egen verden og man føler et evigvarende, intenst behov for å skrive. Ofte så er man litt utenfor det «vanlige» sosiale ungdomsmiljøet, hvor idrett og skole er ja-ting, og skriving og lesing er nei-ting. Jeg synes at denne boken var bra og at den hadde en rød tråd. Hele tiden fulgte vi Vilde og hvordan hun følte det der og da. Når hun var med Pia, alene hjemme, på skolen og andre steder så foregikk mesteparten av denne boken inne i hodet til Vilde. Hva hun tenkte, følte og gjorde. Denne boken synes jeg er en lettlest bok. Det er både små avsnitt, enkelt språk og lite tekst på hver side. Derfor mener jeg at dette er en bok som alle kan, og bør lese. Den inneholder en god fortelling som kanskje vil få deg til å tenke litt. På dem som går alene og ikke hoier rundt med alle vennene sine. På dem som sitter stille og rolig i friminuttene og leser i en bok. For det er de denne fortellingen handler om.
Jeg vil gi denne boken terningkast 5 og anbefalt den sterkt videre!