Juksemaker

Vilde har nettopp begynt på videregående, på musikklinjen. Hun interesserer seg egentlig ikke for musikk, men hun valgte denne linjen for å kunne flytte på hybel et stykke vekk fra bygden. Vilde er ganske dårlig på skolen, men en ting er hun veldig flink til; nemlig å skrive. Vilde elsker å skrive, men hun holder det hemmelig. Forfatter er det eneste hun ønsker å bli, men hun har blitt fortalt hele livet at hun må ha mer realistiske drømmer. En dag får klassen i oppgave å skrive en novelle, noe som passer midt i blinken for Vilde. Klarer hun å bruke denne muligheten til å vise de andre hva hun er god for?

Jeg hadde ikke spesielt høye forventninger til denne boken, ettersom forsiden var ganske kjedelig, men den var mye bedre enn jeg hadde trodd. Det jeg likte best med boken, var at jeg følte at jeg ble godt kjent med Vilde. Jeg synes boken var ganske kjedelig i begynnelsen, men den ble bedre og bedre etter hvert som jeg kom inn i handlingen. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i Vildes følelser om det å føle seg annerledes og alene. Dette er en bok jeg kan anbefale, spesielt for de som ikke er så glad i å lese. Det er en lettlest bok, med stor skrift, korte kapitler og enkle formuleringer. Jeg likte handlingen i denne boken, men den var dessverre litt dårlig skildret. Terningkast: 4

«En dag skal du leve av å skrive, sto det»
Helene Guåker
Eg vart overraska då eg las denne boka, fordi den var veldig ekte og eg kunne kjenne meg igjen i fleire situasjonar. Det var ein del banning i boka men eg synest berre at det gjorde den betre, og fekk fram det viktigaste.
Eg hadde ikkje så høge forventningar til denne boka fordi den såg liksom ikkje så spennande ut på framsida, og verka ikkje som heilt min type bok. Det var eit fint tema og lett bok å lese. Temaet var annleis enn andre bøker og handla litt om mobbing og sjølvsikkerheit. For eksempel då Vilde mista håret sitt, og folk begynte å le av ho, men ho valgte og ikkje ta det til seg og vennen hennar var der for ho.
Eg vil gi boka terningkast 5, og synest at den burde bli nominert til Uprisen fordi det var ei veldig bra bok, med mange viktige situasjonar.

Frampå men fengende
«juksemaker» av Helene Guåker
Den korte men lettleste boka er skrevet på en måte der språkbruken ikke holdes tilbake. Her skildrer forfatteren fra åpne tanker med grove uttrykk til enkeltord skrevet på dialekt. Boka går rett på sak som gir den et særpreg.
Terningkast: 4

Juksemaker

Boken utgitt i 2015 og den har 106 sider. Boken er for mennesker som er fra 14 til 17 år.
Boken er skrevet av Helene Gauker. Helene er vist som av hennes populær bok som kalles "Kjør!". Gauker ville være forfatter siden barneskolen.
"Det er så mange historier i huet mitt, hva skulle jeg gjort med alle historiene om jeg ikke skreiv dem ned? Jeg ville blitt ko-ko. Denne boken er faktisk basert på forfatteren selv, hun sier at hun var den jenta som jukset ganske mye på prøver.
Denne boken er skrevet ikke helt på en enkel måtte fordi, det er dikt og fortelling som sattes i sammen. Du kan forstå hennes måte hun tenker på. Men som har jeg sagt, det er ikke så enkel å lese når hun har brukt en slik metode å skrive på. Hun fikk språk inspirasjon fra Per Pettersen og Kyrre Andreasen.
Disse forfattere bruker radikalt bokmål i spedd dialekt. Denne boken passer mest kanskje til de som er ungdommer og elsker sånne bøker som jeg skal kalle for en rar bok. Så denne boken handler om ei jente, denne jenta er veldig trygg med seg selv og synes hun kan alt, fordi når hun var liten alle i familien fremmet henne at hun kan alt, så derfor syntes hun det.
Men problemet var at det var ikke sant nå lenger, hun kunne ikke gjøre de tingene så greit som før … og her blir hun veldig pissa av det osv. Men eneste ting hun har ikke framstillet er hennes skrevne noveller.
Og det hun har veldig lyst på er å vise de fram, men hun skjønner nå at andre kan være en skikkelig vanskelig konkurranse. Følelser jeg fikk var rare for sei det sånt, (derfor kaller jeg den for en rar bok)… jeg fikk følelser som at jeg likte ikke henne på innsiden fordi det var at hun snakte som en diva noe ganger, det var som at jeg var på hennes side når hun skulle snakke med de jentene som hun sa var falske, men så var det at jeg likte ikke henne.
Selv liker jeg drama bøker som gir meg noe å gjetta på. Eller noe bøker som har en sterk tanke, som jeg kan lære av, ikke som bare er vas.

Langdryg lesing

Vilde, som er hovedperson i denne boka, er ganske tøff i trynet. Men på innsiden er hun ikke så tøff som alle tror. Boka starter rett på når hun begynner på videregåendeskole på musikklinja. Hun har egentlig ikke noe lyst til å jobbe med musikk, men hun søkte der fordi foreldrene ville at hun skulle bli musiker. En annen grunn til at hun begynte på den skolen var at hun var lei av hjemstedet der hun bodde før, og hun var lei av å bo sammen med foreldrene sine. Når hun da starter på musikklinja, flytter hun inn på hybel alene. Vilde er av den typen ungdom som drikker, røyker og fester når hun får sjansen til det. Og mye festing er det i boka, ja.

Hun har jo som sagt ikke lyst til å bli musiker, men hun har kjempelyst til å satse på skriving, som hun er kjempeflink til. Foreldrene prøver å få henne til å tro at det ikke er noen fremtid i skriving, og at hun må gjøre noe mere fornuftig. På skolen får hun en skriveoppgave, og hun skriver en kjempegod novelle som sjokkerer læreren så mye at hun nesten ikke tror det er Vilde som har skrevet teksten.

Denne boka fenget meg ikke noe særlig. Jeg klarer ikke å identifisere meg med hovedpersonen fordi dette virker for viltert for meg. Noen av episodene som beskrives tror jeg ikke skjer i virkeligheten. Dette er en bok som passer bra for ungdommer mellom 13-15 år, yngre lesere bør ikke lese denne boka for jeg syntes det var veldig mye stygt språk.

Jeg gir denne boka terningkast: svak 4, men syns ikke den bør nomineres til Uprisen fordi jeg tror nok det bare er et fåtall som vil la seg engasjere.