Hør her’a!

Gulraiz Sharif Cappelen Damm 2020 20 anmeldelser

Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Rob

Farleg!!!!!!! Hei Frode :)

Skrevet av 28. februar 2023 av Rob på Steinerskolen i Tromsø

«Hør her'a!» handlar om og blir fortalt frå perspektivet til 15 år gamle Mahmoud, og historia tek stad på austkanten av Oslo i sommarferien. Mahmoud og familien hans får besøk av onkel Ji frå Pakistan og Mahmoud får i oppgåve å visa onkelen rundt i Oslo. Gjennom Mahmouds auge får vi sjå Oslo frå perspektivet til ein andregenerasjons innvandrar og korleis hans liv blir påverka av kulturelle forskjellar og fordommar. Gjennom boka kan lesaren merka at Mahmouds litlebror Ali ikkje oppfører seg som gutar flest. Og boka blir snudd på hovudet når vi finn ut at han kjenner seg som ei jente. Viktige tema som boka tek opp, er skam og identitet.

Det er ein del å like med boka og noko av det beste og kanskje mest originale er sjølve språket som blir tatt i bruk av forfattaren. Ein av hovudmåtane Gulraiz karakteriserer Mahmoud er ved hjelp av språket. Ved å sjå på ord som f.eks. «Ållø», «Brur» og «Schpaa», for han fram både Mahmoud sin personlegdom og bakgrunn. Og sjølv om nokon kanskje vil synast at boka kan vera vanskeleg å forstå pga. språket er det framleis ein uerstatteleg del av han. Utrykka som blir bruka kjenst autentiske og etter å ha lese boka slik som den er, kan ein umogleg sjå ho for seg utan dei.

«Hør her'a!» dekkjer fleire tema, og nokre av dei største er identitet og kjønn. Boka tar for seg ei kompleks problemstilling, ei problemstilling som eg ikkje trur boka maktar å sjå frå ulike sider. Eg trur at forfattaren har gjort dette med gode intensjonar, men eg ser eit problem med å glamorisera kjønnsskifte på barn heilt nede i 10års alderen. Barn i denne aldersgruppa har som regel ikkje eingong komme i puberteten og kan heller ikkje bestemma over sin eiga leggetid. Derfor finn eg det tvilsamt at dei er i stand til å ta eit så viktig val som å endra det juridiske kjønnet sitt eller å begynne på hormonbehandling. Det er viktig å få frem at alle skal kunne vere seg sjølv, og derfor meiner eg at boka heller burde fremme brytning av kjønnsgrenser. Slik som boka er skriven no fryktar eg at den romantiserer kjønnsbyte i ein slik alder på ein måte som kan føra til unødvendig press og stress for barn. Det er viktig å hugse at behandlingane som er involverte i eit kjønnsbyte kan ha permanente endringar og konsekvensar. Om boka hadde teke opp tema til debatt hadde dette vore ein heilt annan ting, men slik det er skrive nå viser han berre ei side i ei svært komplisert sak.

Det er ikkje tvil om at dette i bunden er ein både godt skrive og humoristisk bok, men den manglar likevel ein gripande effekt. Når eg las boka merka eg at ho var lett å leggje frå seg, noko som kan vera eit resultat av det låge tempoet og dei få vendepunkta. Men når vendepunkta faktisk kjem blir handlinga svært føreseieleg. Eg synest den mest interessante delen av boka var når ho handla om kultur og mangfald, men historia skiftar fort fokus vekk frå denne tematikken. Det er mykje å gripa tak i, men eg synest ikkje Gulraiz går nok i djupna for å halda meg engasjert.

Eg synest Høyr her'a, er ei viktig bok på grunn av innblikket me får i korleis det er å vera innvandrar i Noreg, men dette er eit av dei einaste grunnlaga eg har for å anbefale boka. Denne tematikken tek berre fokus i første halvdel av boka, og er det eg meiner er den beste delen. Språket er noko eg likte

spesielt godt og gjer boka både meir underhalda å lesa i tillegg til å karakterisera hovudkarakteren. Me møter ein del humoristiske hendingar, og sjølv om dei fleste er gode kvar for seg kjennest dei nesten kunstig plassert inn i historia. Eg vil seia at boka er underhaldande, men på grunn av ei følelse om at det ikkje skjer stort i handlinga kan eg ikkje beskriva den som noko meir enn heilt grei. Skulle eg ha gitt den eit terningkast ville eg gitt boka ein svak 4, men på grunn av det eg meiner er potensielt skadeleg tematikk vel eg og setje ho ned til ein 3er. Eg vil anbefale boka viss du har ei interesse i å lære om andre kulturar og mangfaldet vi finn i Noreg og viss du vil ha ein billig latter.


Teo

Morsom Men Seriøs

Skrevet av 6. desember 2021 av Teo på DaVinci Montessori ungdomsskole

Dette er en bokanmeldelse om boken “HØR HER’A!” laget av Gulraiz Sharif, den kom ut 8. September 2020. Denne boken har vunnet Debutantprisen, og ble nominert til Brageprisen, Bokhandlerprisen, Bokbloggerprisen og så klart, Uprisen. Den har også fått terningkast fem i nesten alle anmeldelser.

Boken handler om 15 år gamle Mahmoud Mahroof, en pakistansk uteligger, som drømmer om lange dager med hans bestevenn, enøyde Arif på benken, utafor blokken der han bor. Men det han ikke vet, er at sommeren hans skal bli mye mer interessant, ettersom hans lillebror, Ali, ikke oppfører seg helt som seg selv.

Jeg liker denne boken veldig godt fordi den har en fin blanding av humor og spenning. Den er spennende fordi den tar for seg mange seriøse tema. Boken har en litt rar form for humor på begynnelsen, mye av den er enten mørk, eller bare rar. Men det er bare for å balansere ting, for på slutten av boken begynner ting å bli veldig, veldig, spennende.

Det kan virke som om at hele boken er bare tøys og fjas, for det går ganske treigt rundt begynnelsen. Men jeg kan garantere deg at du vil sitte på enden av setet ditt rundt de siste 50 sidene. En av de største grunnene til at jeg liker denne boken så godt er at den har så mye diversitet i seg. Den handler både om den ekte verden og alle problemene som den inneholder. Men også om helt tullete og urealistiske situasjoner som sannsynlig hvis aldri kommer til å skje. Det er også mye diversitet i blant karakterene i boken, og personaliseres deres. Du har F.eks. Enøyde Arif som, så klart, har bare et øye. Han blir sett på som en litt uviktig person rundt midten av boken, men etter vert som vi blir bedre kjent med han, finner vi ut at han har litt mer personalitet en vi først kanskje trodde. Eller F.eks. Onkel Ji. I mot setning til enøyde Arif, har Onkel Ji ingen stor innvirkning på selve historien. Det meste han gjør er å drikke Sprite og se på TV, men det er akkurat det som gjør han til en karakter som er lett å like. Hvis det ikke hadde vert for Onkel Ji, hadde nesten hele boken vert dødsseriøs.

Boken gjør deg godt kjent med alle karakterene, som gjør alle hindringene og handlingene i boken mye mer ekte. Du kan på en måte føle hva alle karakterene går gjennom og hva de tenker.

Jeg foreslår denne boken til alle som ikke er redd for en bok som snakker om både seriøse og morsomme temaer. Jeg gir boken terningkast 5.

Det konkluderer bokanmeldelsen min! Håper du likte den!

-Teo


Tina Pham

God bok, men litt stillestående handling

Skrevet av 5. mai 2021 av Tina Pham på Kruseløkka ungdomsskole

«Hør her`a!» handler om 15 åringen Mahmoud, som får en onkel fra Pakistan på besøk i sommerferien. Boken handler i hovedsak om Mahmoud og familien hans.

Jeg synes boka er gøyal og bra skrevet. Starten av boka synes jeg nok er den morsomste delen. Den var veldig spennende og artig når vi leste høyt med klassen, men etter hvert som vi begynte å lese for oss selv ble det litt kjedeligere å lese. Det som er positivt med boka, er at den beskriver veldig bra hvordan det kan være å være utlending i Norge, og spesielt i Oslo. En annen ting som jeg synes var bra er at den brukte mye slang som vi ungdommer bruker.

Jeg vil gi boka en svak 4.


Skrevet av 12. april 2021 av på Gulset ungdomskole

Boka er dritbra, morsom og bra skrevet. Du får et innblikk i hvordan det er og være utlending i norge noe mange trenger. Og alle dere som blir så krenka av det med lillebroren, dere må slappe av. Slutt å ta dere så nær av alt, pust med magen.


Malle

Ta en joke

Skrevet av 12. april 2021 av Malle på Gulset ungdomskole

Jeg elsker boka, helt seriøst. Boka er skrevet rett fram med et språk som alle ungdommer kan skjenne seg igjen i, han skriver alt helt som ting er og han vet hva han snakker om. Mange som reagerer på mye av det han skriver, dette med lillebroren som ikke oppfører seg som gutter skal, men dette er da kanskje hvordan ting er i mange familier med utenlands bakgrunn og han snakker om det som mange ikke vil snakke eller skrive om. I denne boka får mange kanskje et skikkelig innblikk i hvordan det er for barn med utenlandske foreldre og vokse opp i Norge. Jeg mener dette er en ekstremt morsom bok og en bok som kan være lærerik for mange som ikke aner hvordan livet til mange ungdommer i Norge er.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Magnus Pettersen Ollestad

Kombinasjonen av annerledeshet og forskjeller, gjør boka unik.

Skrevet av 6. desember 2020 av Magnus Pettersen Ollestad på Vollebekk skole

Hør her ’a! er en roman. Man følger handlingen gjennom 15 år gamle Mahmoud, eldstemann i en streng, pakistansk familie. En dag kommer Onkel Ji på besøk. Sommeren blir ikke helt som han hadde forestilt seg.

Boka ble skrevet på kebabnorsk. Det innebærer et par ting. Det kan være mer slitsomt å lese boken, fordi SVO-regelen ikke blir fulgt. For mange kan det føles unaturlig å måtte lese på en annen måte, med ulike bøyninger av verb. Tegnsettingen er ikke presis, og det blir i stor grad brukt langt mer komma enn punktum, noe som gjør at setningene blir veldig lange, som sånn denne, hvis du skjønner? Uavhengig av dette syntes jeg boken var ganske lettlest, med få vanskelige ord. De blir også indirekte forklart under teksten, så flere henger med. Det blir brukt noen muslimske fraser, som «InshAllah», og en multietnolektisk frase som «kæbe». Det ble nevnt tidligere i anmeldelsen, men det er mye språklige bilder og skildringer i teksten. Språkbruken passer godt til temaet boken har, og måten den ble skrevet på gjør den bare mer interessant.

Denne boken har ett par likheter med «Alle utlendinger har lukka gardiner» og «Tante Ulrikkes vei». Begge foregår blant annet på Oslos østkant. De ble også skrevet på lik måte, med slang, banneord og kebabnorsk. Man kan sånn sett si at den er med på en trend med å skrive bøker om utlendinger i Norge.

Handlingen er noe sannsynlig. Dette er en skjønnlitterær roman, som skildrer Oslo sin østkant og en pakistansk familie. Vendepunktet kan skje med alle, uavhengig av nasjonalitet, religion og kjønn. Det er egentlig irrelevant hva slags familie som går gjennom dette.

Boken har en fengende begynnelse. Man får en umiddelbar interesse i å fortsette å lese. Det føles som om boka blir limt til hendene dine, og at det forsvinner når siste side er ferdiglest. Det starter veldig beskrivende, og diskuterer hvorfor nordmenn har lyst til å tilbringe flere uker på utedo på sommeren, når de har vanlig hjemme. I tillegg blir det nevnt at de har så mange ulike hytter, en til hver anledning. Boka var også troverdig og gripende. Man føler noe når man leser den, det blir personlig. Det er mest indre spenning, om man skal fortelle noe eller bare holde det skjult. Mange har hemmeligheter som de ikke forteller før de forsvinner. Man klarer å leve seg inn i boken. Vendepunktet i boken er veldig sjokkerende. Hele boken blir bygget opp mot det, selv om man ikke merker det med mindre man nærleser og analyserer. Dette gjør de færreste. Boka slutter på en fin måte. Det er håpefullt, og man føler seg mettet av slutten. Majoriteten kan si seg fornøyde med hvordan den endte.

Hør her’a! handler om annerledeshet og forskjeller. Jeg tror Gulraiz Sharif valgte å skrive denne boken av flere grunner, men han nevner en av dem på baksiden. Han vil også fortelle hvordan det er å være en utlending i Norge, og overføre det til et mer gjenskjennelig format. Han ville også vise fascinasjonen han har for folk med en tøff, indre kamp. Han vil få mer åpenhet blant folk. Boka gir meg definitivt noe å tenke på, med tanke på tvisten, eller vendepunktet. Man reflekterer litt inni seg om temaet – hva kan man gjøre for å gi mer åpenhet, for å gi mer aksept? Styrken i boken mener jeg er kombinasjonen av annerledeshet og forskjeller. Boken blir unik, og noe man ikke har sett maken til. Den er også fengende, og passer bra til sjangeren. Dette er elementer som er sentrale dersom man skal lage en god bok for ungdommer. Hvis det er en ting som irriterte litt i boken, må det være oppbygningen. Det tok litt for lang tid for boken å komme i gang, noe som kanskje kan miste noen lesere.

Jeg vil sterkt anbefale ungdommer å lese denne boken, og mener dette burde være en kandidat til å vinne U-prisen 2020
Terningkast: 5 (fem)

Til toppen