Hør her’a!

«Hør her'a!» handlar om og blir fortalt frå perspektivet til 15 år gamle Mahmoud, og historia tek stad på austkanten av Oslo i sommarferien. Mahmoud og familien hans får besøk av onkel Ji frå Pakistan og Mahmoud får i oppgåve å visa onkelen rundt i Oslo. Gjennom Mahmouds auge får vi sjå Oslo frå perspektivet til ein andregenerasjons innvandrar og korleis hans liv blir påverka av kulturelle forskjellar og fordommar. Gjennom boka kan lesaren merka at Mahmouds litlebror Ali ikkje oppfører seg som gutar flest. Og boka blir snudd på hovudet når vi finn ut at han kjenner seg som ei jente. Viktige tema som boka tek opp, er skam og identitet.

Det er ein del å like med boka og noko av det beste og kanskje mest originale er sjølve språket som blir tatt i bruk av forfattaren. Ein av hovudmåtane Gulraiz karakteriserer Mahmoud er ved hjelp av språket. Ved å sjå på ord som f.eks. «Ållø», «Brur» og «Schpaa», for han fram både Mahmoud sin personlegdom og bakgrunn. Og sjølv om nokon kanskje vil synast at boka kan vera vanskeleg å forstå pga. språket er det framleis ein uerstatteleg del av han. Utrykka som blir bruka kjenst autentiske og etter å ha lese boka slik som den er, kan ein umogleg sjå ho for seg utan dei.

«Hør her'a!» dekkjer fleire tema, og nokre av dei største er identitet og kjønn. Boka tar for seg ei kompleks problemstilling, ei problemstilling som eg ikkje trur boka maktar å sjå frå ulike sider. Eg trur at forfattaren har gjort dette med gode intensjonar, men eg ser eit problem med å glamorisera kjønnsskifte på barn heilt nede i 10års alderen. Barn i denne aldersgruppa har som regel ikkje eingong komme i puberteten og kan heller ikkje bestemma over sin eiga leggetid. Derfor finn eg det tvilsamt at dei er i stand til å ta eit så viktig val som å endra det juridiske kjønnet sitt eller å begynne på hormonbehandling. Det er viktig å få frem at alle skal kunne vere seg sjølv, og derfor meiner eg at boka heller burde fremme brytning av kjønnsgrenser. Slik som boka er skriven no fryktar eg at den romantiserer kjønnsbyte i ein slik alder på ein måte som kan føra til unødvendig press og stress for barn. Det er viktig å hugse at behandlingane som er involverte i eit kjønnsbyte kan ha permanente endringar og konsekvensar. Om boka hadde teke opp tema til debatt hadde dette vore ein heilt annan ting, men slik det er skrive nå viser han berre ei side i ei svært komplisert sak.

Det er ikkje tvil om at dette i bunden er ein både godt skrive og humoristisk bok, men den manglar likevel ein gripande effekt. Når eg las boka merka eg at ho var lett å leggje frå seg, noko som kan vera eit resultat av det låge tempoet og dei få vendepunkta. Men når vendepunkta faktisk kjem blir handlinga svært føreseieleg. Eg synest den mest interessante delen av boka var når ho handla om kultur og mangfald, men historia skiftar fort fokus vekk frå denne tematikken. Det er mykje å gripa tak i, men eg synest ikkje Gulraiz går nok i djupna for å halda meg engasjert.

Eg synest Høyr her'a, er ei viktig bok på grunn av innblikket me får i korleis det er å vera innvandrar i Noreg, men dette er eit av dei einaste grunnlaga eg har for å anbefale boka. Denne tematikken tek berre fokus i første halvdel av boka, og er det eg meiner er den beste delen. Språket er noko eg likte

spesielt godt og gjer boka både meir underhalda å lesa i tillegg til å karakterisera hovudkarakteren. Me møter ein del humoristiske hendingar, og sjølv om dei fleste er gode kvar for seg kjennest dei nesten kunstig plassert inn i historia. Eg vil seia at boka er underhaldande, men på grunn av ei følelse om at det ikkje skjer stort i handlinga kan eg ikkje beskriva den som noko meir enn heilt grei. Skulle eg ha gitt den eit terningkast ville eg gitt boka ein svak 4, men på grunn av det eg meiner er potensielt skadeleg tematikk vel eg og setje ho ned til ein 3er. Eg vil anbefale boka viss du har ei interesse i å lære om andre kulturar og mangfaldet vi finn i Noreg og viss du vil ha ein billig latter.

Dette er en bokanmeldelse om boken “HØR HER’A!” laget av Gulraiz Sharif, den kom ut 8. September 2020. Denne boken har vunnet Debutantprisen, og ble nominert til Brageprisen, Bokhandlerprisen, Bokbloggerprisen og så klart, Uprisen. Den har også fått terningkast fem i nesten alle anmeldelser.

Boken handler om 15 år gamle Mahmoud Mahroof, en pakistansk uteligger, som drømmer om lange dager med hans bestevenn, enøyde Arif på benken, utafor blokken der han bor. Men det han ikke vet, er at sommeren hans skal bli mye mer interessant, ettersom hans lillebror, Ali, ikke oppfører seg helt som seg selv.

Jeg liker denne boken veldig godt fordi den har en fin blanding av humor og spenning. Den er spennende fordi den tar for seg mange seriøse tema. Boken har en litt rar form for humor på begynnelsen, mye av den er enten mørk, eller bare rar. Men det er bare for å balansere ting, for på slutten av boken begynner ting å bli veldig, veldig, spennende.

Det kan virke som om at hele boken er bare tøys og fjas, for det går ganske treigt rundt begynnelsen. Men jeg kan garantere deg at du vil sitte på enden av setet ditt rundt de siste 50 sidene. En av de største grunnene til at jeg liker denne boken så godt er at den har så mye diversitet i seg. Den handler både om den ekte verden og alle problemene som den inneholder. Men også om helt tullete og urealistiske situasjoner som sannsynlig hvis aldri kommer til å skje. Det er også mye diversitet i blant karakterene i boken, og personaliseres deres. Du har F.eks. Enøyde Arif som, så klart, har bare et øye. Han blir sett på som en litt uviktig person rundt midten av boken, men etter vert som vi blir bedre kjent med han, finner vi ut at han har litt mer personalitet en vi først kanskje trodde. Eller F.eks. Onkel Ji. I mot setning til enøyde Arif, har Onkel Ji ingen stor innvirkning på selve historien. Det meste han gjør er å drikke Sprite og se på TV, men det er akkurat det som gjør han til en karakter som er lett å like. Hvis det ikke hadde vert for Onkel Ji, hadde nesten hele boken vert dødsseriøs.

Boken gjør deg godt kjent med alle karakterene, som gjør alle hindringene og handlingene i boken mye mer ekte. Du kan på en måte føle hva alle karakterene går gjennom og hva de tenker.

Jeg foreslår denne boken til alle som ikke er redd for en bok som snakker om både seriøse og morsomme temaer. Jeg gir boken terningkast 5.

Det konkluderer bokanmeldelsen min! Håper du likte den!

-Teo

«Hør her`a!» handler om 15 åringen Mahmoud, som får en onkel fra Pakistan på besøk i sommerferien. Boken handler i hovedsak om Mahmoud og familien hans.

Jeg synes boka er gøyal og bra skrevet. Starten av boka synes jeg nok er den morsomste delen. Den var veldig spennende og artig når vi leste høyt med klassen, men etter hvert som vi begynte å lese for oss selv ble det litt kjedeligere å lese. Det som er positivt med boka, er at den beskriver veldig bra hvordan det kan være å være utlending i Norge, og spesielt i Oslo. En annen ting som jeg synes var bra er at den brukte mye slang som vi ungdommer bruker.

Jeg vil gi boka en svak 4.

Boka er dritbra, morsom og bra skrevet. Du får et innblikk i hvordan det er og være utlending i norge noe mange trenger. Og alle dere som blir så krenka av det med lillebroren, dere må slappe av. Slutt å ta dere så nær av alt, pust med magen.

Jeg elsker boka, helt seriøst. Boka er skrevet rett fram med et språk som alle ungdommer kan skjenne seg igjen i, han skriver alt helt som ting er og han vet hva han snakker om. Mange som reagerer på mye av det han skriver, dette med lillebroren som ikke oppfører seg som gutter skal, men dette er da kanskje hvordan ting er i mange familier med utenlands bakgrunn og han snakker om det som mange ikke vil snakke eller skrive om. I denne boka får mange kanskje et skikkelig innblikk i hvordan det er for barn med utenlandske foreldre og vokse opp i Norge. Jeg mener dette er en ekstremt morsom bok og en bok som kan være lærerik for mange som ikke aner hvordan livet til mange ungdommer i Norge er.