London, 1654: Jonah Hemp står på scenen i et vertshus og lover en spektakulær forestilling. Tilskuerne blir overveldet av det de får se: slaver i afrikansk stammedans, det utstoppede liket av en sjørøver og groteske zombier. Men blant publikum er Vis hele forlagsteksten
London, 1654: Jonah Hemp står på scenen i et vertshus og lover en spektakulær forestilling. Tilskuerne blir overveldet av det de får se: slaver i afrikansk stammedans, det utstoppede liket av en sjørøver og groteske zombier. Men blant publikum er det også menn som ikke er kommet for å bli underholdt. En er ute etter den gylne parykken. En annen jakter på mennesker han kan selge.
Et midtsommernattsmareritt er oppfølgeren til Det tapte paradis. I forrige bok møtte vi Jonah og Medeia i helt andre omgivelser, på en tobakksgård i Karibien. Nå er de i en europeisk storby, og har forlatt sine tidligere liv som slaveeiersønn og slave. Men er de egentlig frie? Kan de starte på nytt, og vil nye bekjentskaper dem vel?
Parykken
Skrevet av 14. desember 2020 av Muhammed på Tryggheim skole
Jeg likte ikke denne boka, beklager mann. 1/10
Et midtsommernatts mareritt
Skrevet av 11. desember 2020 av Tage på Bjørnsveen ungdomsskole
Denne boka følger Jonah og Medeia som har fått tak i den gylne parykken lite vet de at det også er andre som har lyst på parykken
Forfatter:Jan CHR. Næss
Forlag: Gyldendal
Denne boka er en fantasybok som er en senere fortelling om Jason og det gylne skinnet. Det er en oppfølger av Det tapte paradis, dette er bok nr. 2 i triologien Den gylne parykken. Denne boka handler om Jason og Medeia som har med seg tidligere slaver som nå har blitt frie. Men det er ikke sikkert de er like frie som de tror.
Denne boka starter veldig tregt og jeg syntes ikke boka ble spennende før omtrent side 200. Og det syntes jeg er alt for tregt. Den starter med at vi får vite hvordan været er så jeg syntes det er en ganske treg start.
Leseropplevelsen min var ganske varierende den var veldig treg til å komme seg i gang og var ikke like spennende som etter omtrent side 200 det er en dårlig leseropplevelse da, men når du kommer deg lenger fram i boka så blir opplevelsen bedre.
Boka er ikke så viktig for meg, men den kan være bedre for andre. Og det som er litt viktig er å like hovedpersonen. Jeg tror ikke denne boka er like bra hvis du ikke liker hovedpersonen så det er verdt å bli kjent med han. Denne boka er jo også en fantasybok så den er ganske vanskelig å tro på. Den er fortsatt veldig lett å lese og å forstå.
Forfattergenerasjon gjort en god jobb med å lage denne boka det som kunne ha vært litt morsomt er hvis de hadde lagt noen tegninger til boka, så det er litt dumt. Denne boka ga meg noen morsomme stunder, men det var bare noen. I motsetning til for eksempel gutta i trehuset så er det mye færre morsomme stunder.
Jeg kunne ha gitt denne boka et terningkast fem, men det var noen skrivefeil inni boka. Det er for eksempel skrivefeil på side 301 hvor det står Medeiah isteden for Medeia. Derfor får denne et terningkast fire.
Ett Midtsommernatts Mareritt : Gutten i Den Gylne Parykken 2
Skrevet av 9. desember 2020 av Live Farestveit på Bremnes ungdomsskole, 9E
Den gylne parykken
Denne boka handlar om Jonah Hemp. Hemp er sonen til ein plantasje eigar. Handlinga forgår på 1800 talet. Hemp og nokon eks slavar reisar til England for å starte eit nytt liv. Med seg har dei eit snakkande skip og vandrande lik. Hemp og eks slavane startar eit sirkus for å betale husleiga, men det går ikkje som dei håpar.
Denne boka er ein oppfølgjar og vanskeleg å sette seg inn utan å ha lest den fyrste boka i serien. Boka kan ikkje kallast for lettlest eller spesielt bra skrive. Den er vanskeleg å følgje og å leve seg inn i. Boka er også skrive frå fleire perspektiv, men det er utydeleg når det bytar og vanskeleg å få med seg.
I konklusjon tenkjer eg at denne boka er retta mot feil aldersgruppe. Plotten i seg sjølv kunne vore interessant hadde det vore skrive betre. Boka er forvirrande og har vanskeleg språk, men ikkje på den gode måten. Visst eg må gi terningkast vil eg gi boka terningkast 2.
Rasisme i 1600-tallets London
Skrevet av 24. november 2020 av Grete Gebhardt Olsen på Breilia skole
Tittel: Et midtsommernatsmareritt
Forfatter: Jan Christian Næss
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 327
Målgruppe: Ungdom
«Et midtsommernattsmareritt» er skrevet av Jan Christian Næss, og er en oppfølger til boken «Det tapte paradis». Boken er en blanding av realistiske og urealistiske ting. Noen handlinger har opphav fra virkeligheten, i tillegg har forfatteren blandet disse med eventyr og fantasi. Jeg oppfattet at den hadde flere sjangere, det var både romantikk, humor, fantasi og litt krim. Boka hadde tema om afroamerikanere, rasisme og makt. Jeg tenker at boken passer for aldersgruppe 12+.
Boken handler om to unge voksne, Medeia og Jonah. Jonah er sønn av plantasjeeiere som eide slaver, Medeia var en av slavene. Når Jonahs foreldre «dør» starter han et omreisende teater og tar Medeia med seg. Historien skjer i London på 1600-tallet der det er mye forskjellsbehandling. I handlinga møter vi på levende døde, snakkende båter og slavehandlere som har onde planer for de mørkhudede som jobber på teateret.
Boka hadde en forvirrende start, så det var litt vanskelig å komme i gang. Jeg likte at det var en blanding av realistiske og urealistiske ting. Jeg syns personlig at det var vanskelig å leve seg inn i boka og det var lett å legge den fra seg. Jeg syns ikke bokomslaget var særlig tiltrekkende, og valgte den ikke på grunn av forsiden, men på grunn av det spennende sammendraget på baksiden. Det var passelig mye banning, ikke for mye eller for lite. Boken var vanskelig å forstå fordi den hoppet mye frem og tilbake mellom karakterene og handlinga. Noen av setningene var tunge å lese fordi de ikke hang sammen med setningene som kom før.
Boka ble ikke en favoritt for meg, fordi den var vanskelig og slitsom å lese. Historien var allikevel unik og ikke som noen andre bøker jeg har lest. Jeg tror at dette er boken for de som liker realistiske fantasi bøker.
Jeg gir den terningkast 2 og syns ikke den er god nok til å bli nominert til Uprisen.
Bokanmeldelse om Et midtsommernattsmareritt
Skrevet av 19. november 2020 av Elias Petersen på Hommelvik ungdomssskole
Bokanmeldelse av boka Et midtsommernattsmareritt I serien Den Gylne Parykk.
Den Gylne Parykk er en fantasibokserie som inneholder disse temaene, slavehandel og den gylne parykken.
Denne bokanmeldelsen omhandler bind 2 I serien med tittelen `Et midtsommernattsmareritt’.
Handlingen i boka er lagt til 1600 tallet. Hovedpersonen Jonah Hemp har forestillinger i et vertshus. Han har to døde foreldre og en kjæreste.
Denne bokanmeldelsen er skrevet etter at første halvdelen av boka er lest.
Som utgangspunkt for bokanmeldelsen er heller ikke første bind av bokserien lest.
Historien skrider fram veldig langsomt og fortellingen er noen ganger litt forvirrende. Det er veldig lite handling i boka. Det er også en veldig spesiell språkbruk i boka. Det er en miks med nynorsk, bokmål og gamle ord som tok litt tid å bli vant med.
Boka er troverdig innenfor sjangeren og fortellingen. Inkludert i historien er også trollmenn og hekser. Dette, i kombinasjon med at handlingen er fra 1600-tallet, gir fortellingen en bisarr karakter som fungerer bra.
Det er veldig mye bruk av skjellsord som passet med handlingen i boka. Det var litt for mye detaljer i beskrivelsene som gjorde boka litt krevende å lese.
Hvis du foretrekker fantasisjangeren, så er kanskje denne boka noe for deg. Likevel, denne boka burde ikke bli nominert for uprisen. Det er veldig lite handling I boka. Beskrivelsene av karakterene og miljøene er alt for omfattende og gjør boka litt ensformig. Boka `Et midtsommernattsmareritt’ er del 2 av bokserien Den Gylne Parykken, og de som starter med å lese denne boka uten å ha lest bind 1 kommer til å bli veldig forvirret over karakterer som dukker opp I fortellingen uten introduksjon.
Det anbefales at en leser bind 1 I serien før en tar fatt på bind 2.
Vis flere anmeldelser
Bok rapport om boken: Den Gyldne Parykken
Skrevet av 19. november 2020 av Isak Samdtrø Fossmo på Hommelvik ungdomssskole
Boken:
Den Gyldne Parykken handler om en mann som vil kjøpe et hus/rom for noen netter. Det forårsaker en krangel mellom to menn angående prisen for rommet. Boken handler om London på 1600- tallet. Boka er en del av en bokserie.
Opplevelsen av boka:
Jeg synes at boken ikke ga mening i det hele tatt. Den starter liksom rett inn og bytter tema så kjapt at du ikke rekker å få med deg hva som har skjedd. I en setning så handler det om en ting og i neste setning har den byttet tema helt. Den var veldig slitsom å lese i strekk. Det var enkelt å legge den fra seg og jeg gledet meg til lese timene var ferdig. Boken var ikke noe for meg.
Originalitet:
Boken ligner ikke på noen bøker jeg har lest før, grunnen for det kan være at jeg ikke leser så mange bøker. Men hadde definitivt ikke ville lest denne boken igjen. Boken følger ingen trend som jeg vet om. Nei, boka får meg ikke til å se på vanlige hendelser med nye øyne.
Troverdighet:
Ja, jeg vil si at boken er ganske realistisk fordi den har handling på 1600- tallet, og da var det veldig mye rasisme. Boken er veldig rasistisk fordi de svarte blir sett ned på. De telles som skitten og en gang i boken blir en stakkars jente kalt niggerhore. Boken er ikke magisk, den handler heller om ordentlige våpen som fantes for 400 år siden (sverd, kniver osv.).
Språket:
Boken var ganske vanskelig og lese fordi språket var veldig voksent, de sier eller dem, isteden for han eller hun. Setningene gir på en måte ingen mening? Det er ikke så mye banning, men veldig mye dialekt skifte og vanskelige ord. Jeg vil si at boken var generelt gledesløs.
Oppsummering:
Personlig så likte jeg ikke boken, den var veldig trasig og enkel å legge fra seg. Jeg har kanskje lest sånn 7-8 bøker i mitt liv og denne var den mest slitsomme. Boka passer heller til folk av litt alder, enn oss i 14- års alderen. Som sagt, språket i boken var veldig meningsløst og vanskelig og lese seg gjennom. Jeg vil ikke si at boka har en styrke, men jeg gledet meg mest til slutten hvis jeg skal være helt ærlig. Bokas svakhet er vel hele greia, spesielt den første tredjedelen. Jeg vil ikke oppfordre noen til og lese boken hvis de ikke liker sånn ordentlig høflig norsk og litt rasisme. De må i tillegg klare og forstå andre dialekter. Boka bør ikke nomineres til Uprisen.no ettersom hvor mislykket den var, det sier jeg bare etter mine egne meninger.