Engel i snøen

Engelen i snøen
Forfatter Anders Totland

Eg vil gje denne boka terningkast 3 fordi den ikkje var min sjanger.
Det var lett å leve seg inn i handliga som eg synes var veldig trist. Det var lett å skjønne innholdet selv om det var vanskelig å vite om hovedpersonen var gutt eller jente.
Eg synes boka var litt spennende fordi det ikke var mulig å vite kordan den kom til å ende. Innimellom synes eg boka var litt ensformig og kjedelig fordi hele handlinga gikk føre seg inne på sjukehuset
Eg har ikkje lest noko lignende før, men dette var svært troverdig. Boka kan være til hjelp for nokon som har det vanskelig
Forfatteren har kanskje selv opplevd sykdom og død i sin familie siden han kan skrive så godt om dette teamet.

Den som ventar, ventar ikkje forgjeves

Tittel: Engel snøen

Forfattar: Anders Totland

Utgjevingsår: 2016

Sjanger: Oppvekstroman

For at ei bok skal kunne interessere meg må den ha ein bra spenningskurve, humor og litt action. Engel i snøen har ingen av delane. Boka startar "in medias res" der det uheldigvis tar alt for lang tid å kome seg inn i handlinga. Starten på boka er treig og uinteressant å lese. Eg måtte fantasere meg til om hovudpersonen er ein gut eller jente fordi at hovudpersonen er skrevet i eg-person, men det eg kan leve med. Når det gjeld handlinga føler eg at handlinga er realistisk. Boka handlar om at eg-personen er på et sjukehus med far sin, og der møter eg-personen mange ulike menneske. Han lærar seg til og med å spele piano. Handlinga i boka er rørande og trist, den skapar tankar, negative og positive. Boka er som sagt trist, men nokre hendingar i boka får meg til å smile av glede, til dømes når han synger og spiller med vennen sin.

Boka er på nynorsk, men lettlesen og kort. Her føler eg at ein får mykje informasjon ut ifra lite tekst og det er bra. For meg er boka verken bra eller dårleg, Eg kunne nok ikkje tenke meg å lese den ein gong til, men viss man har tolmod og klarer å lese noen utrolige kjedelege sider i starten kjem ein ikkje til å bli skuffa når ein har nådd de siste sidene.

Boka får terningskast 4 av meg.

Engler i snøen anmeldelse

Terning kast: 3

Historia var ikkje interessant eg hadde ikkje lyst til å lese vidare. Karakterane var uinteressant og ikkje spennande man skjønte kva som ville skje med alle di forskjellege karakterane unntatt Jonas, enste karakteren eg syntes hadde dibde var Jonas alle di andre var lett å føreseieleg derfor ble historia ganske kjedelig veldig fort. Det var ikkje en bok eg syntes var noe spesielt dårlig eller bra men vis eg hadde hat valget hadde eg ikkje lest den. Den hadde en bra plot og en bra start men slutten var litt svak og kunne blit gjort så mye betre. Men alt i alt var det en helt grei bok som sakt ingenting ekstresmt dårlig eller bra.

Engel i snøen er ein av dei betre bøkene eg har lest

Terningkast: 6

Engel i snøen handlar om ein person som av en ukjend grunn liggjar på sjukehus. Hovudpersonen er omgjeven av andre "pasientar" som kommer og går, og faren hans/hennar er ein stor biperson. Hovudpersonen likar å reflektere og tenkje for seg sjølv, og nokon gongar med andre. Då blir det mykkje snakk om både snø, liv og død, og venskap.

Boka er skriven veldig åpent. Den gir rom for å stille spørsmål om kva som eigentleg skjedde, kordan slutten var. Boka er skriven på nynorsk. Det er fleire dialogar mellom både hovudperson og medpasienter, og hovudperson og pappa. Det er også en del tenkjing av hovedpersonen, beskriving av bipersoner, både utsjånad og personlegdom. Å skrive slik kan vere vanskeleg for noen, og for nokon lesera er det vanskeleg å lese slike bøker.

Eg synast at forfattaren skrivar veldig djupt, som kanskje tar fram kjenslar som eg eigentleg ikkje brukar å kjensla veldig ofte. For at ei bok skal vere bra, må den røre ved lesaren på ein eller anna måte, uavhengig om det får han til å le, gråte eller bli sint. Derfor klarar eg ikkje å leggje boka frå meg, eg elskar kjenslen boka gir meg.

Om boka var spennende, er litt vanskeleg å si, synast eg. Den var aldri høgt oppe på spenningskalaen, ting gikk sakte, men det skjedde heile tida ting som beveget deg litt, og som kanskje fikk deg til å reflektere litt og ville lese meir, som jo er den sanne meininga til spenning.

Eg va eigentleg aldri sikker på korleis boka ville ende. Eg tenkte fleire gongar at "han kjem til å dø til slutt", og så skjedde det noko og eg ombestemte meg og tenkte "det sluttar godt". Derfor måtte eg heile tida fortsette å lese. Når boka er over, sitjar ein jo igjen uten å vite om hovudpersonen faktisk døyde eller ikkje. Eg tenkte veldig mykje på endinga etter eg leste boka ferdig, både på hovudpersonen, de avdøyde, og de gjenlevande som satt igjen.

Dette er verkeleg noko som kunne ha skjedd i verkelegheita. Det skjer faktisk kver dag blant personar på sjukehus og sjukehjem. Kanskje boka åpna opp nokon augne for dette temaet, sjukdom, og inspirerer dei til å gjøre noe for de sjuke eller være ekstra grei mot dei de er glad i.

"Engel i snøen" fortener terningkast 6, fordi eg ikkje klarte å leggje boka fra meg. Den har ein meining til slutt, men siden slutten er så åpen så kan meininga oppleves forskjellig. Den liggjar på eit nivå som holder fast i deg gjennom hele boka. Du sitjar igjen med ein kjensel som også kan variere fra person til person. Forfatteren veljar ein skrivestil ikke alle meistrar, nemleg en veldig åpen bok, med mye plass til eigentenkjing og lesing mellom linene, og eg synast han klarer å gjennomføre veldig bra.

En ny verden som ikke passer meg!
Engelen i snøen
Forfatter: Andres Totland
Sjanger: Drama
Forlag: Gyldendal
Tittel: Engel i snøen
Sidetall: 70 sider
Det snør ute, nesten alle barna leker i snøen, men det er noen som ikke kan, noen får bare se på at snøen daler ned innen fra. Jeg-person som er syk, blir aldri frisk mens gutten på nabo rommet blir frisk å få dra hjem. Etter en stund kommer Jonas en gutt som gikk på sammen skole som jeg- personen men han var eldre og de hadde bare støtt på hverandre men etter hvert som tiden går med at begge har kreft og at begge bor på sykehuset.
Jeg likte det med boka at den fikk meg til å tenke fordi boka ikke er så konkret og at handlingen ikke er så tydelig man må egentlig lese mellom linjene får å finne ut av hva som skjer, og hva som er sykdommen. Jeg syntes boka er skrevet annerledes enn de fleste andre ungdomsbøker. Jeg-personen er syk. Man får aldri vite hva jeg-personen heter, eller om det er gutt eller jente. Man får et litt annet perspektiv på boka enn hva som er normalt. Det er litt dumt at det ikke er noen spennende slutt eller noe spenningstopp, men den gir deg et innblikk i litt hvordan det er for andre som ikke har det sånn du/jeg i alle fall har det.
Denne boka er den beste boka jeg har lest ….men jeg har jo ikke lest så mange bøker i mitt liv, Men den får en 5-er og ikke en 6-er fordi jeg kjedet meg litt av og til. Så den kunne ha vært mer spennende og tydeligere, jeg savner en spenningstopp.
Og jeg ga boka en 5-er Fordi den var lett å lese og lett og holde tråen pluss den ga meg et innblikk i andres verden og den virket veldig ekte og virkelig, jeg-personen kunne ha skrevet boka selv og det tror jeg kanskje forfatteren prøvde og komme frem til.
Denne boka passer for 6klasse og opp til god voksen syntes jeg, fordi den kan være vanskelig å forstå å vanskelig å tyde på grunn av det ikke står i teksten.