Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Emil Bakke Lorentzen
Skrevet av 26. oktober 2016 av Emil Bakke Lorentzen på Tromstun skole
Den som ventar, ventar ikkje forgjeves
Tittel: Engel snøen
Forfattar: Anders Totland
Utgjevingsår: 2016
Sjanger: Oppvekstroman
For at ei bok skal kunne interessere meg må den ha ein bra spenningskurve, humor og litt action. Engel i snøen har ingen av delane. Boka startar "in medias res" der det uheldigvis tar alt for lang tid å kome seg inn i handlinga. Starten på boka er treig og uinteressant å lese. Eg måtte fantasere meg til om hovudpersonen er ein gut eller jente fordi at hovudpersonen er skrevet i eg-person, men det eg kan leve med. Når det gjeld handlinga føler eg at handlinga er realistisk. Boka handlar om at eg-personen er på et sjukehus med far sin, og der møter eg-personen mange ulike menneske. Han lærar seg til og med å spele piano. Handlinga i boka er rørande og trist, den skapar tankar, negative og positive. Boka er som sagt trist, men nokre hendingar i boka får meg til å smile av glede, til dømes når han synger og spiller med vennen sin.
Boka er på nynorsk, men lettlesen og kort. Her føler eg at ein får mykje informasjon ut ifra lite tekst og det er bra. For meg er boka verken bra eller dårleg, Eg kunne nok ikkje tenke meg å lese den ein gong til, men viss man har tolmod og klarer å lese noen utrolige kjedelege sider i starten kjem ein ikkje til å bli skuffa når ein har nådd de siste sidene.
Boka får terningskast 4 av meg.