Engel i snøen

«Hugsar du korleis du og mamma pleidde å leika i snøen? La seg rett ned i snøen for å laga englar. Hugsar du det?» Engel i snøen er en bok skrevet av Anders Totland. Den er i sjangeren realisme og sorg. Den ble skrevet i 2016. «Tenker du ofte på mamma? Litt, seier eg»
«Jeg personen» i boka er på sykehus får mange venner der. Hver dag spiser han frokost med Jonas og spiller piano med Silje, men hva gjør han når de ikke er der lenger? Boka forteller over en lang tid fra synspunktet til en gutt som er der lenge nok til å se familier og venner komme, gå og forsvinne.
Når forfatteren forteller om snøkrystaller så referer han til mennesker, hvordan denne gutten ser på mennesker, hvor ulike alle er, og hvordan de til slutt smelter bort. Jeg liker at forfatteren ikke forteller om hvor syke disse ungene er, eller hva som feiler dem. I øynene til den gutten som forteller, spiller ikke det noen rolle. Han dytter bort realiteten og velger å være sterk for alle andre så de kan slippe.
Boken er veldig lettlest selv om den er på nynorsk. Jeg synes den er genial, måten den er skrevet på og laget. Tittelen passer ekstremt godt, den får en helt ny mening når du leser den ferdig og det tvang meg til å se gjennom den noen ganger til selv om jeg var ferdig. Omslaget elsker jeg, den kan bety så utrolig mye. Spenningskurven holder seg ganske jevn på grunn av måten denne gutten ser på hele situasjonen, og øker mot en litt brå slutt.
Boka er på sytti sider, og jeg ble ferdig samme dagen jeg startet. Men jeg var langt i fra ferdig med den selv om jeg hadde lest den ferdig. Boka passer for begge kjønn over tretten år. Forfatteren er genial som klarte å skrive virkeligheten til mange barn på sykehus i en bok. Det er fint og litt trist å se hvor annerledes verden ser ut for barn. Boka er annerledes og er virkelig noe alle burde lese.
Denne boka må nomineres til uprisen og får terningkast 6 av meg.

EN NY VERDEN SOM IKKE VIL HA MEG
Denne teksten handler om en gutt som bor på et sykehjem med mange andre syke mennesker. Det snør ute, og nesten alle barna er ute og leker. Og da mener jeg ikke alle. Bare nesten. Jeg-personen har fått kreft og det hadde den gamle romkameraten Leander også, men Leander ble frisk og kunne dra hjem til familien sin. Etter hvert kom det en ny gutt som het Jonas. Jonas og jeg-personen kjente jo ikke hverandre, men de ble veldig godt kjent og ble veldig fort glade i hverandre. Men etter hvert så ble Jonas alvorlig syk og det gjorde jeg-personen veldig redd, og prøvde å tilbringe mye tid med han.

Jeg likte veldig godt denne boka fordi man skjønte veldig fort hva den handlet om, den var veldig lett å lese selv om den var på nynorsk. Jeg likte veldig godt at forfatteren prøvde å komme med ett poeng. Det var jo noen ting som gjentok seg, som for eksempel når han sitter ved pianoet også kommer Silje inn og spiller favorittsangen sin. Det er jo forskjellig for hver gang det gjentok seg, og det var det jeg likte veldig godt. Denne boka var veldig fin, men samtidig veldig trist. Med tanken på at dette kan skje i virkeligheten. Og denne boka var veldig realistisk, den var liksom ikke fantasifull. Det var veldig lett å leve seg inn i handlingen hvis du skjønner. Det jeg syntes var dumt var egentlig kapitlene, og det var at noen av dem sluttet brått og ikke fortsatte i neste kapittel. Det kom liksom nye tema i hvert kapittel, og det var noe jeg savnet, at det skulle fortsette i neste.

Birgit Jakobsen

OK BOK
Boken var grei
Den var altfor kort, Hadde lite innhold på sidene og Den var rotete.
måten den var skrevet på ga ingen positiv innvirkning på terningkastet
Boken hadde lite forståelse for hva en ungdom vil lese om og jeg kjenner meg ikke igjen eller samtykker ikke i innholdet.
Det dårlige var at det ikke skjedde noe annet en at hun flytta pianoet inn på rommet. Men så døde hun.
boka var OK. terningkast 2
Anmeldelsen ble laget av Aksel og Elias

Boka handler om en jeg-person og en gutt som heter Jonas. Begge er på sykehuset og har kreft. Videre handler det om hvordan de har det på sykehuset og hvordan det går med dem og behandlingen de tar. Boken er egentlig ganske fin siden den handler om kreft, samhold og vennskap. Jonas får fart på behandlingen og til slutt kommer han ut og får reise hjem. Noen dager før jeg personen har bursdag dør bestevenninna, men det blir en fin bursdag allikevel selv om den var prega. Hvordan bursdagen tok form må du finne ut selv. Da må du lese boka.

Jeg gir boken terningkast 3, fordi den ikke var helt for meg. Boka er ment til å ha et dramatisk tema, men det traff ikke helt meg. Jeg anbefaler boka for 10 års-alderen og oppover. Fordi det kan være litt vanskelig å skjønne nynorsk.

Mennesker er som snøfnugg
Boka engel i snøen er en nynorsk bok og den handler om en gutt som har kreft. Gutten har mange venner, han går gjennom livet uten å vite hvor det fører han. Sjangeren til denne boka er drama og jeg tror at forfatteren skrev denne boka fordi han vil sende et budskap at det er ikke fint å ha kreft men man har fortsatt stå på og ikke miste håp.
Boka er en lettlest bok og denne boka passer for barn fra 12 oppover fordi barn som er under 12 forstår kanskje ikke boka. Boka gir deg liksom en tanke på at alle har ikke det like godt som du har det og du burde være takknemlig for det du har og at du heller ikke skal fordømme andre. Det jeg likte med boka var at den fikk deg til å tenke på andre, men det jeg ikke likte med boka var at det var ikke spenning og boka var litt forutsigbar.
Jeg syntes at andre burde lese boka fordi man kan se på liv og død fra et annet synspunkt. Denne boka burde bli nominert til uprisen.
Terningkast 5