Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Birgit Kristine Jakobsen
Skrevet av 1. november 2016 av Birgit Kristine Jakobsen på Grimstad ungdomsskole 9. trinn
EN NY VERDEN SOM IKKE VIL HA MEG
Denne teksten handler om en gutt som bor på et sykehjem med mange andre syke mennesker. Det snør ute, og nesten alle barna er ute og leker. Og da mener jeg ikke alle. Bare nesten. Jeg-personen har fått kreft og det hadde den gamle romkameraten Leander også, men Leander ble frisk og kunne dra hjem til familien sin. Etter hvert kom det en ny gutt som het Jonas. Jonas og jeg-personen kjente jo ikke hverandre, men de ble veldig godt kjent og ble veldig fort glade i hverandre. Men etter hvert så ble Jonas alvorlig syk og det gjorde jeg-personen veldig redd, og prøvde å tilbringe mye tid med han.
Jeg likte veldig godt denne boka fordi man skjønte veldig fort hva den handlet om, den var veldig lett å lese selv om den var på nynorsk. Jeg likte veldig godt at forfatteren prøvde å komme med ett poeng. Det var jo noen ting som gjentok seg, som for eksempel når han sitter ved pianoet også kommer Silje inn og spiller favorittsangen sin. Det er jo forskjellig for hver gang det gjentok seg, og det var det jeg likte veldig godt. Denne boka var veldig fin, men samtidig veldig trist. Med tanken på at dette kan skje i virkeligheten. Og denne boka var veldig realistisk, den var liksom ikke fantasifull. Det var veldig lett å leve seg inn i handlingen hvis du skjønner. Det jeg syntes var dumt var egentlig kapitlene, og det var at noen av dem sluttet brått og ikke fortsatte i neste kapittel. Det kom liksom nye tema i hvert kapittel, og det var noe jeg savnet, at det skulle fortsette i neste.
Birgit Jakobsen