Engel i snøen
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen. Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla. Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om Vis hele forlagsteksten
En fin vei å gå
Skrevet av 13. mars 2023 av Ole på veiavangen ungdomskole
Jeg har gått meg vill mye før men når jeg gikk inn i et bibliotek og fant denne boken, gikk jeg meg aldri vill igjen.
Litt av en bok!!!
Skrevet av 24. september 2021 av William Ramsland på Løten ungdomsskole
Som en dysletiker i denne verdennen, likte jeg bøken. Den var lettlest for en som meg me nøtteerallergi. Jeg likte boken. Kall meg Rammy. Jeg ser etter gutter
Flyktning fra Irak
Skrevet av 25. januar 2021 av Abdelmuhaimen Omar på Grim skole, 8. klasse
Jeg snaker litt bra norsk. Språken på boket var litt rar. Men det var en litt bra boken å lese. Hadebra!
Engel i Snøen
Skrevet av 16. november 2020 av Per på Hovedgården ungdomsskole
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Malene
Skrevet av 23. august 2019 av Malene på Luster ungdomsskule
Den triste verkelegheita
Boka er av den typen som får meg til å fortsette å lese og lese. Og den får meg til å tenkje. Den er skriven slik at eg får meir lyst til å vite kva som skjer. I tillegg er boka lett å lese. Den er kort skriven, men har likevel så mykje viktig i seg.
Boka handlar om ein person som er sjuk. Ein skjønnar at denne personen er veldig sjuk. Eg trur det er kreft. Handlinga skjer på sjukehuset. Der har eg-personen nokon venner. Og ute er det fleire som leikar i snøen, mens eg-personen må vere inne.
Eg opplever boka som trist, men at det triste er skrive litt annleis. At ein sjølv må bruke tankar og opplevingar for å forstå handlinga. Boka hadde ein slutt som fekk meg til å tenkje på kva som skjedde, og lure på kva som skjedde etterpå. Noko av det som er med på å gjere boka trist er at ein veit at det er ekte. At handlinga i boka er slikt som skjer i verkelegheita.
Vis flere anmeldelser
Hanna Ruud
Skrevet av 2. november 2016 av Hanna Ruud på Grimstad ungdomsskole 9. trinn
«Hugsar du korleis du og mamma pleidde å leika i snøen? La seg rett ned i snøen for å laga englar. Hugsar du det?» Engel i snøen er en bok skrevet av Anders Totland. Den er i sjangeren realisme og sorg. Den ble skrevet i 2016. «Tenker du ofte på mamma? Litt, seier eg»
«Jeg personen» i boka er på sykehus får mange venner der. Hver dag spiser han frokost med Jonas og spiller piano med Silje, men hva gjør han når de ikke er der lenger? Boka forteller over en lang tid fra synspunktet til en gutt som er der lenge nok til å se familier og venner komme, gå og forsvinne.
Når forfatteren forteller om snøkrystaller så referer han til mennesker, hvordan denne gutten ser på mennesker, hvor ulike alle er, og hvordan de til slutt smelter bort. Jeg liker at forfatteren ikke forteller om hvor syke disse ungene er, eller hva som feiler dem. I øynene til den gutten som forteller, spiller ikke det noen rolle. Han dytter bort realiteten og velger å være sterk for alle andre så de kan slippe.
Boken er veldig lettlest selv om den er på nynorsk. Jeg synes den er genial, måten den er skrevet på og laget. Tittelen passer ekstremt godt, den får en helt ny mening når du leser den ferdig og det tvang meg til å se gjennom den noen ganger til selv om jeg var ferdig. Omslaget elsker jeg, den kan bety så utrolig mye. Spenningskurven holder seg ganske jevn på grunn av måten denne gutten ser på hele situasjonen, og øker mot en litt brå slutt.
Boka er på sytti sider, og jeg ble ferdig samme dagen jeg startet. Men jeg var langt i fra ferdig med den selv om jeg hadde lest den ferdig. Boka passer for begge kjønn over tretten år. Forfatteren er genial som klarte å skrive virkeligheten til mange barn på sykehus i en bok. Det er fint og litt trist å se hvor annerledes verden ser ut for barn. Boka er annerledes og er virkelig noe alle burde lese.
Denne boka må nomineres til uprisen og får terningkast 6 av meg.