Ellers er jeg ikke noe menneske

Det skal mye til for å få meg til å gråte. Jeg gråter ikke i begravelser. Jeg gråt ikke på slutten av Titanic. Jeg gråt knapt da Ned ble henrettet. Jeg gråt ikke i en av mine beste venners begravelse.

Men denne boken gjorde noe med meg, fikk meg til å føle ting jeg ikke har følt på lange tider. Jeg gråt ikke da jeg leste den, men gudene skal vite at det var nære på, og det fortjener den skryt for. Situasjonene Molly finner seg selv i, alle følelsene som veller opp i henne, det føler jeg med henne. Som tidligere mobbeoffer, er det en del av disse situasjonene jeg skjenner meg igjen i, og de fleste av følelsene, men jeg tror at jeg ville ha blitt rørt av denne boken uansett om jeg var blitt mobba eller ikke.

Det er ingen tvil om at denne boken er viktig, og ikke minst godt skrevet. Mange bøker jeg har lest om det samme temaet – altså mobbing – klarer ikke å beskrive disse følelsene ordentlig, følelsene av raseri og håpløshet, og kanskje plutselig et lite håp før alt raser sammen igjen.

Karakterene er også veldig menneskelige, det er folk jeg kan skjenne meg igjen i, de er virkelige. Handlingen er heller ikke kjedelig, den begynner stødig og fortsetter i godt tempo, den vakler ikke. Den passer godt for unge lesere fordi den bruker et ukomplisert språk, har korte avsnitt og kapitler, og ikke setter ned tempoet noe sted, noe som jeg har skjønt at de fleste yngre lesere vil sette pris på.

Den var ikke enkel for meg å lese hele tiden. Jeg vurderte flere ganger å legge den fra meg, jeg fløte at jeg ikke kom til å klare det. Men boken hadde meg i sitt grep, og den hadde ikke tenkt å slippe. Så jeg leste den ut, og da jeg la den fra meg kunne jeg konkludere med at denne boken kommer jeg aldri til å glemme.

Viktig, spennende og følelsesladet, denne boken fortjener å leses av alle, unge som gamle, også fordi den tar opp viktige og høyst aktuelle temaer som akkurat mobbing, psykisk helse, den evig aktuelle dyremishandlingen, og klimaendringer.

Anbefales på det aller varmeste!

Terningkast 6

Boka “Ellers er jeg ikke et menneske” handler om ei jente som er for det meste heime , og spelar eit dataspill der ho har vorte kjend men ein person. Ho er redd for å gå på skulen, for det er nokre mobbarar der. Ho går ofte tur med hunden sin, og ein dag ho skulle gå tur skjedde det noko dramatisk.
Eg syntest denne boka var kjedeleg i starten, men blei mykje betre etterkvart. Det er ei spennande bok fordi det skjer noko nesten heile tida. Eg syntest boka var meiningsberande og realistisk. Detter er ei bok som gav mange følelser, og lysten til å lese vidare var stor.

Terningkast:5

Går det an å ikke vite hvem vennen din er?

“Ellers er jeg ikke noe menneske” handler om en jente som heter Mathilde, hun blir dessverre mobbet. Derfor går hun ikke på skolen, isteden spiller hun mye dataspill hverdag sammen med den eneste vennen hennes, nettvennen Xiu.

Jeg synes boka var vanskelig å lese i starten, fordi jeg ikke forsto så mye og den var ikke så tiltrekkende. Når det først begynte å skje noe var det vanskelig å legge fra seg boka. Boka har en spenningskurve som går mye opp og ned. Den var bra skrevet og bytter mellom den ekte verden og spillverden hos Mathilde.

Boka var lett å leve seg inn i, og temaet er noe mange kan gjenkjenne seg i. Kan anbefale boka til de som tåler noen tøffe hendelser og har god tålmodighet.
Vil gi denne boka terningkast 5.

En morsomt skrevet bok
Ellers er jeg ikke noe menneske er en spennende ungdomsroman om en jente som heter Mathilde. Hun har det ikke så bra på skolen fordi hun blir mobbet, og sitter for det meste hjemme og spiller med den eneste vennen sin Xiu.
Boka starter litt tregt med å beskrive hovedpersonen, men etter hvert når man kommer mer inn i boka blir den vanskelig å legge fra seg. Boka er skrevet på en spennende og morsom måte der forfatteren bytter mellom spill verdenen og den virkelige verdenen. Noen kan syns dette blir litt forvirrende, men jeg syns det gjorde boka bra. Boka inneholder både ytre og indre spenning og mange beskrivelser som gjør det lett å leve seg inn i boka. Boka byr på overraskelser og en spenningskurve som går mye opp og ned.
En av de få tingene jeg ikke likte med boka, var at jeg syns den hadde en litt for lykkelig slutt. Dette, synes jeg, får boka til å virke mer urealistisk.
Det jeg tror at forfatteren vil få frem gjennom boka, er at uansett hvor dritt livet er, kan mye ordne seg.

Siden boka ikke er en av de beste bøkene jeg har lest og jeg ikke likte slutten, velger jeg å gi boka terningkast fire. Det er andre bøker jeg heller ville anbefalt enn denne til andre.

Tårene sved i øynene

Flere ganger i boka merket jeg at jeg var på nippet til å gråte, eller en trang til å rope av glede. Den vekker virkelig følelser.

Ellers er jeg ikke noe menneske" er i drama-sjangeren og en bok om mobbing.

Boka handler om Mathilde som ikke har en eneste venn med unntak av en i online-spillet FoM. Hun sitter og spiller, og snakker med Xiu, for han er den eneste hun har å snakke med.

Jeg liker boken godt, men den gir meg ikke trangen til å lese videre i begynnelsen. Det tar litt tid før det virkelig skjer noe i boka, men når det først skjer noe, blir man revet med. Jeg tror at det kan være litt negativt for nye lesere å starte med denne boka. Hvis man ikke er fast bestemt på å lese ferdig boka, kan det hende at man får trangen til å legge den fra seg å gjøre noe annet. Personlig synes jeg boken er veldig god. Den får en til å tenke over at dette er en realitet i samfunnet vi lever i. Den forteller om hvor dårlig noen kan bli behandlet. Det er et aktuelt problem som det er viktig å opplyse om. Jeg tror denne boka ville vært et godt prosjekt på skolen. Man kunne lest boka felles i klassen, og diskutert den.

Jeg ville anbefalt denne boka til alle som er litt engasjert i samfunnet, og for ungdom som ønsker å få en oppvekker.