Mathilde er fjorten, men møter sjelden opp på skolen. Hun orker ikke, tør ikke. Mamma er fjern og har nok med seg selv, så Mathilde vil ikke fortelle henne noe. Om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og Vis hele forlagsteksten
Mathilde er fjorten, men møter sjelden opp på skolen. Hun orker ikke, tør ikke. Mamma er fjern og har nok med seg selv, så Mathilde vil ikke fortelle henne noe. Om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og spiller på dataen.
Mathilde har ingen venner. Bortsett fra hunden Eddi. Og Xiu. Xiu er nicket til en avatar hun spiller sammen med på nett. Hun vet ikke hva han eller hun heter i virkeligheten. Mathilde er Molly der inne. I chatten blir de bedre kjent, og betror seg til hverandre.
Hvordan skrive en anmeldelse
william wickstrøm
Skrevet av 19. desember 2018 av william wickstrøm på Vadsø ungdomsskole
Ellers er jeg ikke noe menneske
Ellers er jeg ikke noe menneske er en bok skrevet av Agnar Lirhus. Boken er om Mathilde som er 14 år og hun sitter bare å spiller. Hun blir mobbet på skolen og hun gidder ikke å dra ut. Hun blir tvingt på skolen en dag.
Boken er skrevet i 1.person og er veldig lett lest. jeg likte boken veldig godt fordi den var skrevet på en god måte. den var spennende og jeg anbefaler andre å lese boken også.
Terningkast 5
Ida
Skrevet av 17. desember 2018 av Ida på Åkra ungdomsskole
Ellers er jeg ikke noe menneske
Boka handlar om tenåringsjenta Mathilde som blir mobba av jentegjengen I klassen, derfor foretrekker ho å være heime og spille på dataen I staden for å gå på skulen. Ho har nesten ingen venner, berre Eddi hunden hennar og Xiu som er ein avatar I eit spel ho speler. Mathilde veit ikkje korleis Xiu er fordi ho berre har spelt med han. Jentegjengen I klassen plagar Mathilde, men ho tørr ikkje og seie noko til mora si.
Eg synes starten av boka var veldig kjedeleg fordi det handla berre om når ho spelte. Dei kapitela som ikkje handla om når ho spelte var litt meir spennande. Men byrjinga av boka gjorde at eg ikkje fekk lyst til og lese den. Slutten var kjekk og den hadde meir spanande innhald.
Terningkast 3
Natalia
Skrevet av 14. desember 2018 av Natalia på Stuenes skole
Mathilde bor alene sammen med mammaen sin. Mathilde er 14, hun møter sjelden opp på skolen. Hun vil ikke fortelle om jentene som mobber. I stedet sitter hun hjemme og spiller på dataen. Mathilde har ingen venner. Bortsett fra hunden Eddi. Og Xiu. Xiu er kallenavnet til en avatar hun spiller sammen med på nett. Hun vet ikke hva han eller hun heter i virkeligheten. Mathilde er Molly der inne. I chatten blir de bedre kjent, og betror seg til hverandre. Xiu og Mathilde spiller alltid sammen. Xiu er alltid innlogget. De snakker veldig mye sammen og spiller hver dag.
Jeg synes at boka på starten var kjedelig, det skjedde ikke noe spesielt. Jeg syntes det var vanskelig å kjenne meg igjen i boka. Ellers er jeg ikke noe menneske passer best for ungdommer fra 12-16 år. Boka handler veldig mye om mobbing, nettmobbing og mobbing i virkeligheten. Likte at spenningen var mer på slutten. Forfatteren klarer å beskrive karakter godt, det likte jeg kjempe godt. Jeg synes det var litt kjedelig fordi noen av kapitlene handla om det hva som skjer i spille. Jeg likte slutten veldig godt, den gjorde at man kan tenke litt over det mann gjør med andre mennesker.
Jeg vil gi terningkast 3.
jamor
Skrevet av 14. desember 2018 av jamor på Bytårnet skole
Boka handler om 14 år gamle Matilde, som blir mobba på skolen en jentegjeng. Matilde foretrekker og være hjemme etter skolen og spille. Mathilde har bare en venn og det er Xiu og hunden hennes Eddi. Mathilde vet ikke hvordan xiu ser ut fordi hun har aldri møtt han. Mathilde foretrekker heller å snakke med xiu om problemene hennes en mor.
Jeg synes boka var interessant og trist. det er en trist historie fordi det handler om mobbing. Og jeg synes at det var veldig bra at man tok opp teama mobbing i boken. Jeg likte boken veldig godt det var vanskelig å legge den fra meg. Jeg likte slutten veldig godt. Jeg ville anbefalt boken til de som var 13-16 år. Jeg gir boken terningkast 5 fordi den var av og til litt kjedelig.
Andra Elena Ionica
Skrevet av 14. desember 2018 av Andra Elena Ionica på Bytårnet skole
Ellers er jeg ikke noe menneske handler om ei jente som heter Mathilde. Hun er 13 år. Mathilde er ei jente som var mobbet på skolen. For å glemme om hennes problemer hun beinet å spille på PC med en gut som heter Xiu. Første som hun motet han inn i spile, hun var ikke syker vis han var en gud eller ei jente. Etter de greiene med spille på skolen hun var mobbet av noe jenter. Mamma hennes hadde ikke ideen at Mathilde var mobbet på skolen. Hun hadde en hadde som heter Eddi og hun bor med mora hennes.
Jeg synes om boka at det er bra men lit kjedelig at de kapitlene som snaker om hva har hun gjort inn i spile. Kanskje boka var mer spennende hvis Agnar Lirhus skrivet mer om hva har skjedd på skole og ikke inn i spile, eller hvis han skrivet litt om hvordan ser ut henne. Jeg synes at denne boka passer også for aldrene.
Terningkast: 4
Vis flere anmeldelser
Hel
Skrevet av 10. november 2018 av Hel på St. Paul skole 9A
Det skal mye til for å få meg til å gråte. Jeg gråter ikke i begravelser. Jeg gråt ikke på slutten av Titanic. Jeg gråt knapt da Ned ble henrettet. Jeg gråt ikke i en av mine beste venners begravelse.
Men denne boken gjorde noe med meg, fikk meg til å føle ting jeg ikke har følt på lange tider. Jeg gråt ikke da jeg leste den, men gudene skal vite at det var nære på, og det fortjener den skryt for. Situasjonene Molly finner seg selv i, alle følelsene som veller opp i henne, det føler jeg med henne. Som tidligere mobbeoffer, er det en del av disse situasjonene jeg skjenner meg igjen i, og de fleste av følelsene, men jeg tror at jeg ville ha blitt rørt av denne boken uansett om jeg var blitt mobba eller ikke.
Det er ingen tvil om at denne boken er viktig, og ikke minst godt skrevet. Mange bøker jeg har lest om det samme temaet – altså mobbing – klarer ikke å beskrive disse følelsene ordentlig, følelsene av raseri og håpløshet, og kanskje plutselig et lite håp før alt raser sammen igjen.
Karakterene er også veldig menneskelige, det er folk jeg kan skjenne meg igjen i, de er virkelige. Handlingen er heller ikke kjedelig, den begynner stødig og fortsetter i godt tempo, den vakler ikke. Den passer godt for unge lesere fordi den bruker et ukomplisert språk, har korte avsnitt og kapitler, og ikke setter ned tempoet noe sted, noe som jeg har skjønt at de fleste yngre lesere vil sette pris på.
Den var ikke enkel for meg å lese hele tiden. Jeg vurderte flere ganger å legge den fra meg, jeg fløte at jeg ikke kom til å klare det. Men boken hadde meg i sitt grep, og den hadde ikke tenkt å slippe. Så jeg leste den ut, og da jeg la den fra meg kunne jeg konkludere med at denne boken kommer jeg aldri til å glemme.
Viktig, spennende og følelsesladet, denne boken fortjener å leses av alle, unge som gamle, også fordi den tar opp viktige og høyst aktuelle temaer som akkurat mobbing, psykisk helse, den evig aktuelle dyremishandlingen, og klimaendringer.
Anbefales på det aller varmeste!
Terningkast 6