Det tapte paradis (Den gylne parykken 1)

Middelmådig

Paradis er en tropisk øy med en liten tobakkgård på 1600-tallet. Gården er drevet av svarte slaver under ekstremt uetiske forhold. Blant disse slavene er den unge jenten Medeia. Hun og slaveeierens sønn(Jonah) er de eneste unge på hele øya, men har aldri vært sammen eller vært venner siden det er et skille mellom dem. Han er hvit og hun er svart. Men en spesiell dag mens Jonah tar seg en tur i skogen møter han en spesiell person ved andre siden av øya. På samme tid kommer pirat skip mot Paradis. Gården blir brent ned og alle bortsett fra dem to og Baxter, en hvit arbeider for slaveeierne som ble med piratene. De må begge omgås og jobbe sammen for å komme seg fra øya. Og etter det prøve å overleve.

Boken er del i det som er planlagt å være en trilogi: Den gylne parykken. Boken er i sjangeren Fantasy, men tar også opp alvorlige temaer som slaveri og forskjellsbehandling. Fra Fantasy legger boken mer vekt på hekseri, gresk mytologi, zombier og sjørøvere. Boken henger ikke fast i en person, men vi bytter stadig mellom forskjellige karakterer konstant. Blant hoved karakterene er: Jonah, Medeia, Baxter, sjørøveren, slavene og til grader sjørøver kapteinen.

Språket i boken er noe jeg ser på som en god side av boka. Språket generelt kan være litt krevende. Karakterer snakker forskjellig utfra hver av dem. Noe som irriterte var sjørøveren. Språket var ment å gi følelsen av en pirat, men det var vanskelig, irriterende og ekstremt barnslig. Ellers kan jeg si at språket for det meste passer og jeg liker hvordan boken er skrevet. Ord som for meg slo ut litt var rasistisk slur som: neger, svarting og slave.

Karakterer er bokens største svakhet på lang sikt. Jeg likte nesten ingen av karakterene i boken. Piraten var det nærmeste jeg kom til å like noen ellers brydde jeg meg ikke om noen. Jonah er liksom smart og er ganske arrogant og frekk. Medeia er kjedelig og liksom den kuleste og sterkeste i boken. Argo var den verste. Jeg tror forfatteren ville ha en karakter som var enkel å huske. Star wars har r2d2, lord of the rings har Gollum, Indiana Jones har Indiana Jones og den gylne parykk skulle ha Argo. Funket ikke i det hele tatt. Argo var på lang sikt den verste karakteren. Argo var en blanding av alle de andre karakterenes verste sider. Slavene var ganske interessante i boken i forhold, men de ble introdusert så sent at det ikke betydde noe. Dette gjør at jeg var likegyldig med hele boken og alle de intense scenene i den.

Boken startet rett på sak noe jeg mener ikke funket. En veldig intens scene, dessverre visste jeg ikke hva som skjedde eller hvem som var hvem. Scenen var i alt litt unødvendig. Boken hang ganske godt sammen og var bygd opp veldig bra. Noen scener var ekstremt ubehagelige. Å lese om Jonah masturbere var ekkelt og å høre om hva han tenkte om Medeia er noe han burde holde for seg selv. Det jeg også misliker er hvordan boken med hver eneste mulighet velger å ta opp slaveri. Jeg forstår jo godt at det er viktig, men lenger inn ble det ganske irriterende.

Derfor mener jeg denne boken fortjener terningkast 4. den har et alvorlig problem med karakterer, men ellers funker det meste. Jeg er ikke en fan av sjangeren og noen av temaene av boka så den kjedet meg for det meste. Jeg tenker ungdom kunne likt boken, men kanskje yngre også.

Den gylne parykken
Boka er veldig spennende, men kan bli litt kjedelig noen ganger. Er ganske voldsom. Den har mange spenningskurver, og den er litt trist noen ganger. Det er en bok som er en blanding av virkeligheten på 1600-tallet og fantasi. Det er ganske mange bannord i den, men det er bra fordi det passer til boka. Den er litt rasistisk. Jeg klarer ikke helt og leve meg inn i boka.
Boka handler om en familie på tre som eier øya Paradis. Paradis er et helvete får alle slavene de eier. Jonah sønnen til familien som eier Paradis og Medeia en av slavene til familien liker hverandre. En dag blir faren til jonah syk, han trenger en spesiell type sopp Jonah blir bedt om å finne soppen. Han drar ut på jakt etter soppen. Når han kommer tilbake er gården brent ned.
Karakter: 4

Det tapte paradis
"Det tapte paradis" er skrevet Jan Chr. Næss, og er den første boken i triologien “Den gylne parykk”. Jeg vil si at boken er en Fantasy roman. Boken handler hovedsakelig om Medeia og Jonah, som lever to veldig forskjellige liv på øya Paradis i det vestindiske hav i år 1653. Men ikke la deg lure av navnet på øya. På Paradis ligger det en stor tobakksgård, hvor slaven Medeia og mange andre blir arbeidet ihjel av eieren av gården, som er faren til Jonah. Men livet til Jonah er ikke alltid lett det heller, og både han og den unge slave jenta ønsker seg vekk fra den grusomme øya. Når det oppstår en uventet hendelse møter de to en person som kan oppfylle denne drømmen og forandre livet deres for alltid.

Boken starter rett inn i handlingen, som gjør at vi med engang blir vitne til den grusomme behandlingen av slavene på Paradis. Selv om man får vondt av å lese om den grusomme piskingen er det som om starten av boken sluker deg, og at man må fortsette lesingen. Problemet er at det i løpet av de første 10 sidene av boken nevnes så mange navn at man bare blir forvirret og derfor ikke klarer å danne seg et ordentlig bilde av selve handlingen. Videre utover i boken synes jeg handlingen blir ganske “flat”, uinteressant og ikke veldig troverdig. Hadde det ikke vært for de litt groteske, grafiske og interessante person- og miljø-skildringene hadde boken vært veldig langtekkelig. Spesielt hvordan Næss har fremstilt Jonah er veldig spesiell og tankevekkende, og gjør boken litt ubehagelig å lese.

En ting kan sies med sikkerhet, og det er at denne boken er “one of it’s kind” både positivt og negativt sett. Næss skal ha ros for å ha prøvd å lage noe nytt, men han har gapt over for mye. En bok som inneholder både zombier, magiske gjenstander, pirater, hekser og naturkatastrofer, i tillegg til å prøve å formidle et budskap om hvor grusomt slavene på den tiden hadde det, blir altfor mye.

Boken foregår i år 1653, som preger språkbruken i boken. Næss har absolutt ikke vært redd for å bruke det vi i dag ser på som stygge ord som “nigger”, “svarting”, “jævel”, og “heksekjerring”. Jeg tror at han har brukt disse ordene for å påvirke oss leserne slik at vi vil få et bedre inntrykk av den jævlige og rasistiske behandlingen av slaver på den tiden. En ting med språket i boken som irriterer veldig er at piraten Wanderdeck snakker er språket skrevet som om han snakker i aksent. For eksempel hver gang han sier bokstaven “s”, så er det skrevet “sj”. Ja, jeg forstår at Næss ønsker å formidle det at Wanderdeck egentlig er fra Holland, men jeg synes dette var en forvirrende og unødvendig måte å gjøre det på. Jeg måtte lese flere setninger mange ganger for å forstå hva som stod, og jeg tror ikke jeg er den eneste…

Alt i alt så synes jeg boken var helt ok. Handlingen var litt “flat” og langtrukken, men skildringene gjorde boken mer interessant. Jeg synes at forfatteren burde ha valgt litt færre “temaer” i boken, og at boken nesten gjør litt narr av slavenes grusomme behandling. Jeg synes ikke boken burde nomineres til U-prisen, og mener ikke noen andre bør lese boken heller.

Terningkast: 2/3