Året er 1653. På en tobakksgård på en øy i Det vestindiske hav, er slaven Medeia nok en gang tvunget til å se på at en åkerslave blir pisket til blods. Sønnen til slaveeieren, Jonah Hemp, har derimot ruslet inn Vis hele forlagsteksten
Året er 1653. På en tobakksgård på en øy i Det vestindiske hav, er slaven Medeia nok en gang tvunget til å se på at en åkerslave blir pisket til blods. Sønnen til slaveeieren, Jonah Hemp, har derimot ruslet inn i skogen med en bok under armen. Med svært ulike utgangspunkt, drømmer både Jonah og Medeia om en annen tilværelse.
Det ingen av dem vet, er at sjørøveren Tybring Torsch holder stø kurs mot øya og gården. Og med hans ankomst, vil livene til Jonah og Medeia endre seg for alltid. De må finne nye måter å leve på – og å overleve.
Anbefales på det sterkeste!
Skrevet av 3. desember 2020 av Sildas Tamsen på Bjørnsveen ungdomsskole
Denne boken likte jeg veldig godt. Jeg skjønner ikke at den har fått så mange dårlige tilbakemeldinger. Jeg kan relatere til flere ting og samtidig drømme meg bort i en fantasifull verden forfatteren har klart å skape. Enkelte deler var litt tregere enn andre, men det hindret meg ikke i å nyte boken fullt ut.
jeg er veldig glad jeg bestemte meg for å lese den:)
Helt okey bok
Skrevet av 3. desember 2020 av Julie Argel på Smestad ungdomsskole
Boken var helt grei. Jeg likte deler av den, fordi det var ganske spennende, men det var litt kleine scener og noen groteske deler også. Alt i alt var det en grei bok dom jeg hadde gitt terningkast 4/5
Noe litt utenom det vanlige
Skrevet av 3. desember 2020 av Alba Aloy på Hoppensprett Akademiet
Helt fra starten av boken kunne man merke at boken ikke var som alle andre. Det var flere voldelige scener blandet med humor og fantasi. Jeg kan forstå at til blir litt mye for enkelte, men jeg synes det var en god blanding av alt, men kunne noen ganger være litt kjedelig uti midten av handlingen.
Mia Kjærstad-Schønefeld
Skrevet av 20. desember 2018 av Mia Kjærstad-Schønefeld på Skarbøvik ungdomsskole
Er du en person som fort blir fornærmet og som er sensitiv til voldelige handlinger? Hvis svaret ditt var ja så burde du holde deg langt unna denne boken, hvis svaret ditt var nei så burde du fortsatt holde deg et godt stykke unna boken.
Boken er skrevet av Jan Chr. Næss, er bok nr.1, ble gitt ut i 2018 og er spesielt meint for oss ungdommer.
Boken tar deg bak i tid, helt til 1653 på en tobakksgård, som ligger på øya paradis.
Hovedpersonene er Medeia som er barnebarnet til to av husslavene og Jonah Hemp som er sønnen til slaveeierene.
De første sidene i boken leser du om at Dionysos (en av slavene) blir pisket, at moren til Medeia ble drept og at Jonah runker i skogen på paradis.
Ikke bare er den stygg i ordforrådet, men også ganske slakk i svingene. Sjeldent det var spenning, og når det først kom spenning så var de ikke særlig bra. Var vanskelig å komme seg ordentlig inn i boken. Man kan fort føle at man blir tvunget til å lese ferdig boken, for du vil vite hva slutten er, men vil ikke lese 300 sider for å finne det ut.
Alt i alt så er boken voldelig, sløv i svingene og vanskelig å komme seg ordentelig inn i historien. Derfor gir jeg boken terningkast 3.
Jannicke Valstad Stenberg
Skrevet av 15. desember 2018 av Jannicke Valstad Stenberg på Surnadal ungdomsskole
Er det en bok som ikke bør vinne Uprisen, er det denne.
“Det tapte paradis” handler om slavejenta, Medeia og slaveeierens sønn, Jonah. Livene deres går i helt forskjellige retninger. Men det ingen av dem vet er at sjørøveren Wanderdeck, er starten på et helt nytt liv.
Boka startet midt i en handling der noen blir pisket. Men ikke bare det. I starten nevnes det uendelig mange navn. Det gjør meg forvirret. Spesielt når massa Hemp og missus Hemp faktisk heter August Hemp og Rosie Hemp. Utover i boka er det ganske lite spenning, som gjør at jeg får mindre lyst til å lese. Men da det var spenning, klarte jeg ikke å forsvinne inn i boka. Slutten er ganske brå, og inneholdt veldig lite handling. Det ble en pistolduell, så var boka ferdig.
Boka er på bokmål og er 1. boka i trilogien “Den gyldne parykken”. Den har 378 sider, men 300 av de er sikkert unødvendige. I tillegg nevnes ofte personene Esaiah McBonkers og Julius Cæsar, og ting de gjorde. Det får meg til å tenke: Bare kom til poenget! Den var veldig langvarig fordi det nesten ikke skjedde noe spennende. Vi befinner oss i år 1653, som kan forklare mange ekle hendelser. Det vil si at boka er drøy med stor D.
Det beste med boka er at den garantert er den eneste av sitt slag. Det er ikke så mange bøker som inneholder både zombier, sjørøvere, heksekunst, slaver, slaveeiere, rasisme, ekle hendelser og befinner seg 400 år tilbake i tid. Selv om det blir for mye. Det verste er nok det å forstå hva sjørøveren Wanderdeck sier. Istedenfor s, sier han sj, og istedenfor v, sier han f. “Fi må bare fite om vi kan sjoffe trygt”
Jeg gir boken terningkast 1. Anbefaler ikke noen å lese denne, og den burde definitivt ikke vinne Uprisen.
Vis flere anmeldelser
Silje Duus
Skrevet av 9. november 2018 av Silje Duus på Ruseløkka skole, 10A
Det tapte paradis
"Det tapte paradis" er skrevet Jan Chr. Næss, og er den første boken i triologien “Den gylne parykk”. Jeg vil si at boken er en Fantasy roman. Boken handler hovedsakelig om Medeia og Jonah, som lever to veldig forskjellige liv på øya Paradis i det vestindiske hav i år 1653. Men ikke la deg lure av navnet på øya. På Paradis ligger det en stor tobakksgård, hvor slaven Medeia og mange andre blir arbeidet ihjel av eieren av gården, som er faren til Jonah. Men livet til Jonah er ikke alltid lett det heller, og både han og den unge slave jenta ønsker seg vekk fra den grusomme øya. Når det oppstår en uventet hendelse møter de to en person som kan oppfylle denne drømmen og forandre livet deres for alltid.
Boken starter rett inn i handlingen, som gjør at vi med engang blir vitne til den grusomme behandlingen av slavene på Paradis. Selv om man får vondt av å lese om den grusomme piskingen er det som om starten av boken sluker deg, og at man må fortsette lesingen. Problemet er at det i løpet av de første 10 sidene av boken nevnes så mange navn at man bare blir forvirret og derfor ikke klarer å danne seg et ordentlig bilde av selve handlingen. Videre utover i boken synes jeg handlingen blir ganske “flat”, uinteressant og ikke veldig troverdig. Hadde det ikke vært for de litt groteske, grafiske og interessante person- og miljø-skildringene hadde boken vært veldig langtekkelig. Spesielt hvordan Næss har fremstilt Jonah er veldig spesiell og tankevekkende, og gjør boken litt ubehagelig å lese.
En ting kan sies med sikkerhet, og det er at denne boken er “one of it’s kind” både positivt og negativt sett. Næss skal ha ros for å ha prøvd å lage noe nytt, men han har gapt over for mye. En bok som inneholder både zombier, magiske gjenstander, pirater, hekser og naturkatastrofer, i tillegg til å prøve å formidle et budskap om hvor grusomt slavene på den tiden hadde det, blir altfor mye.
Boken foregår i år 1653, som preger språkbruken i boken. Næss har absolutt ikke vært redd for å bruke det vi i dag ser på som stygge ord som “nigger”, “svarting”, “jævel”, og “heksekjerring”. Jeg tror at han har brukt disse ordene for å påvirke oss leserne slik at vi vil få et bedre inntrykk av den jævlige og rasistiske behandlingen av slaver på den tiden. En ting med språket i boken som irriterer veldig er at piraten Wanderdeck snakker er språket skrevet som om han snakker i aksent. For eksempel hver gang han sier bokstaven “s”, så er det skrevet “sj”. Ja, jeg forstår at Næss ønsker å formidle det at Wanderdeck egentlig er fra Holland, men jeg synes dette var en forvirrende og unødvendig måte å gjøre det på. Jeg måtte lese flere setninger mange ganger for å forstå hva som stod, og jeg tror ikke jeg er den eneste…
Alt i alt så synes jeg boken var helt ok. Handlingen var litt “flat” og langtrukken, men skildringene gjorde boken mer interessant. Jeg synes at forfatteren burde ha valgt litt færre “temaer” i boken, og at boken nesten gjør litt narr av slavenes grusomme behandling. Jeg synes ikke boken burde nomineres til U-prisen, og mener ikke noen andre bør lese boken heller.
Terningkast: 2/3