Det tapte paradis (Den gylne parykken 1)

Denne boken likte jeg veldig godt. Jeg skjønner ikke at den har fått så mange dårlige tilbakemeldinger. Jeg kan relatere til flere ting og samtidig drømme meg bort i en fantasifull verden forfatteren har klart å skape. Enkelte deler var litt tregere enn andre, men det hindret meg ikke i å nyte boken fullt ut.

jeg er veldig glad jeg bestemte meg for å lese den:)

Boken var helt grei. Jeg likte deler av den, fordi det var ganske spennende, men det var litt kleine scener og noen groteske deler også. Alt i alt var det en grei bok dom jeg hadde gitt terningkast 4/5

Helt fra starten av boken kunne man merke at boken ikke var som alle andre. Det var flere voldelige scener blandet med humor og fantasi. Jeg kan forstå at til blir litt mye for enkelte, men jeg synes det var en god blanding av alt, men kunne noen ganger være litt kjedelig uti midten av handlingen.

Er du en person som fort blir fornærmet og som er sensitiv til voldelige handlinger? Hvis svaret ditt var ja så burde du holde deg langt unna denne boken, hvis svaret ditt var nei så burde du fortsatt holde deg et godt stykke unna boken.

Boken er skrevet av Jan Chr. Næss, er bok nr.1, ble gitt ut i 2018 og er spesielt meint for oss ungdommer.

Boken tar deg bak i tid, helt til 1653 på en tobakksgård, som ligger på øya paradis.
Hovedpersonene er Medeia som er barnebarnet til to av husslavene og Jonah Hemp som er sønnen til slaveeierene.

De første sidene i boken leser du om at Dionysos (en av slavene) blir pisket, at moren til Medeia ble drept og at Jonah runker i skogen på paradis.

Ikke bare er den stygg i ordforrådet, men også ganske slakk i svingene. Sjeldent det var spenning, og når det først kom spenning så var de ikke særlig bra. Var vanskelig å komme seg ordentlig inn i boken. Man kan fort føle at man blir tvunget til å lese ferdig boken, for du vil vite hva slutten er, men vil ikke lese 300 sider for å finne det ut.

Alt i alt så er boken voldelig, sløv i svingene og vanskelig å komme seg ordentelig inn i historien. Derfor gir jeg boken terningkast 3.

Er det en bok som ikke bør vinne Uprisen, er det denne.

“Det tapte paradis” handler om slavejenta, Medeia og slaveeierens sønn, Jonah. Livene deres går i helt forskjellige retninger. Men det ingen av dem vet er at sjørøveren Wanderdeck, er starten på et helt nytt liv.

Boka startet midt i en handling der noen blir pisket. Men ikke bare det. I starten nevnes det uendelig mange navn. Det gjør meg forvirret. Spesielt når massa Hemp og missus Hemp faktisk heter August Hemp og Rosie Hemp. Utover i boka er det ganske lite spenning, som gjør at jeg får mindre lyst til å lese. Men da det var spenning, klarte jeg ikke å forsvinne inn i boka. Slutten er ganske brå, og inneholdt veldig lite handling. Det ble en pistolduell, så var boka ferdig.

Boka er på bokmål og er 1. boka i trilogien “Den gyldne parykken”. Den har 378 sider, men 300 av de er sikkert unødvendige. I tillegg nevnes ofte personene Esaiah McBonkers og Julius Cæsar, og ting de gjorde. Det får meg til å tenke: Bare kom til poenget! Den var veldig langvarig fordi det nesten ikke skjedde noe spennende. Vi befinner oss i år 1653, som kan forklare mange ekle hendelser. Det vil si at boka er drøy med stor D.

Det beste med boka er at den garantert er den eneste av sitt slag. Det er ikke så mange bøker som inneholder både zombier, sjørøvere, heksekunst, slaver, slaveeiere, rasisme, ekle hendelser og befinner seg 400 år tilbake i tid. Selv om det blir for mye. Det verste er nok det å forstå hva sjørøveren Wanderdeck sier. Istedenfor s, sier han sj, og istedenfor v, sier han f. “Fi må bare fite om vi kan sjoffe trygt”

Jeg gir boken terningkast 1. Anbefaler ikke noen å lese denne, og den burde definitivt ikke vinne Uprisen.