Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes Aschehoug 2014 22 anmeldelser

Iditarod er verdens lengste og tøffeste hundesledeløp. Det går fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest i Alaska. Leif er på vei mot en sensasjonell plassering, men så slår været om, og det blir en voldsom storm. Leif er Vis hele forlagsteksten

Les utdrag på txt.no

Hvordan skrive en anmeldelse

Younes

Younes

Skrevet av 15. desember 2015 av Younes på Slåtthaug Skole

Iditarod Stormen
Boken «Blodspor i Klondike» er skrevet av Johan B. Mjønes. Den handler om en seksten år gammel gutt med navn Leif som deltar i verdens lengste og tøffeste hundesledeløp, Iditarod. Leif ligger an til en ekstremt god plassering før det underveis oppstår et problem…

I boken har forfatteren skrevet gode skildringer og brukt kreative løsninger for å heve spenningsnivået. Du blir godt kjent med Leif og som følge av dette er det lett å leve seg inn i historien. Dette fører til at enkelte steder i boker klarer man nesten ikke å legge boken fra seg. Innholdet i boken er generelt bra og boken passer til både ungdom og barn.

Det som trekker boken ned er at det ikke er en tydelig spenningskurve. Dette fører til at boken ofte blir uinteressant. Noe annet er at enkelte steder i boken klarer du ikke å legge den fra deg, men som oftest blir man fristet til å kaste den. Forfatteren prøver å tilpasse språkbruket til ungdom, noe som fører til at språkbruket blir for lett for de fleste ungdommer generelt. Jeg mener derfor at denne boken passer bedre for barn.
Dersom en er glad i lettleste bøker vil jeg sterkt anbefale denne. Personlig mener jeg at denne boken var kjedelig å lese, men dette på grunn av at det ikke var en tydelig spenningskurve. Noe annet er at jeg foretrekker tunge og lange bøker. Boken har også et for lett ordforråd og forfatteren varierer nesten ikke med bruk av ord, noe som fører til at boken igjen blir kjedelig. Hvis jeg skulle ha satt et terningskast på denne boken, ville jeg gitt den en (svak 3).


Martin Bore

Martin Bore

Skrevet av 7. desember 2015 av Martin Bore på Orstad skule

Blodspor i klondike
Eg har lest boka Blodspor i Klondike. Boka er den andre av tre bøker som handlar om hovudpersonen Leif. Dei tre bøkene har ikkje så mykje til felles anna en at det er den same personen i kvar bok. Alle tre bøkene er om ein 16 år gammal gutt som heitar Leif. Boka handlar om hans reise igjennom det største hundesledeløpet i verden som blir kaldt for Iditarod. Dette løpet befinner seg i Alaska. Leif er den minste som nokon gong har meldt seg på dette kappløpet. Noko som gjør at hundesledeløpet ble ekstra vanskeleg for han.
I løpet så møter Leif på veldig mange forskjellige utfordringar. På Turen blir han også eit vitne til eit drap noko som gjør at drapsmennene prøver og ta livet av han før han kommer til sivilisasjon. På turen får han også andre store utfordringar. Som involverer store snøstormar og sterk vind.
Boka ligger i spenningssjangeren noko du vil heilt klart legge ganske fort merke til i boka. Boka går også fort på sak. Med det meiner eg at starter ganske fort med turen. Det ble ikkje akkurat pangstart men det kommer ganske fort til poenget i boka. Noko eg sjølv meiner er ganske bra. Fordi eg hater og lese bøker som bruker fleire hundre sider på og komme in i handlinga. Forfattaren har beskrevet ganske bra korleis miljøet er i boka. Du får vite ganske lett korleis det ser ut i omgivelsane rundt hovudpersonen, kva hovudpersonen tenkjer og føler og korleis miljøet påverkar hans val.
Boka er ganske lett leselig. Det er ikkje mange vanskelege ord som får lesaren til og undre over kva dei betyr. Noko som også er ganske positivt. Boka er ikkje den første eg ville ha valt når det gjelder spenningssjangeren. Men det er ein bok som er definitivt er verdt og lese innan spenningssjangeren. Sjølv anbefaler eg boka til alle som liker bøker som er lett leselige.
Terningkast: 4


Ole Martin Strømnes

Ole Martin Strømnes

Skrevet av 6. desember 2015 av Ole Martin Strømnes på Varteig skole

RÅBRA

Blodspor i Klondike er en spenningsbok for ungdommer. Boka handler om Leif på 16 år som for første gang skal delta i hundeløpet Idatorid Alaska. Løpet går bra og han ligger an til seier, men mot slutten møter han på problemer. Været er ikke med han. Det blir snøstorm, og Leif mister kontroll over hundespannet sitt.

Forfatteren av denne boka har skrevet en kjempe-bra bok med masse spenning og en liten smule romantikk. Boka er skrevet på en bra måte og skildringene er helt strålende. Jeg syns forfatteren har blandet handling og skildring godt, og det er en fin balanse i boka.

Språket i boka er helt greit, og ungdommelig, og jeg syns det passer til handlingen.
Boka er original, og jeg har aldri lest noen lignende tidligere. Dette er en kjempe-bra bok, og jeg velger å gi den terningkast 6


Heine Hjorteland

Heine Hjorteland

Skrevet av 30. november 2015 av Heine Hjorteland på Orstad skule

«Blodspor i Klondike» er skrevet av Johan B. Mjønes og er en spenningsbok for ungdommer, denne boka er oppfølgeren til «død manns kiste» og dette er den andre boken i serien om vennene Pål og Leif. Selv følte jeg ikke at jeg måtte ha lest den første boka for å klare å forstå denne boka.
Boka handler om en gutt som heter Leif, han skal i denne boka være med på Iditarod, som er det lengste hundeløpet i verden. Det hele starter bra og det ser ut til at Leif skal vinne, men han klarer å rote seg bort i en snøstorm. I boka er både natur og mennesker i ubalanse og dette holder på å ta livet av han mange ganger. Med god hjelp fra hunden sin klarer han og holde seg i live.
Jeg likte boka men slutten var ganske brå og uventet, boka er skrevet på en ganske enkel men god måte som gjør at boka bare blir bedre, siden da blir det enklere å skape et bilde i hodet av handlingen.
Boka er inspirert av Jack London som er en person som blir nevnt ofte i boka siden det er inspirasjonen til Leif
Terningkast: 4


Svein Jarle Espedal

Svein Jarle Espedal

Skrevet av 23. november 2015 av Svein Jarle Espedal på Orstad skule

Blodspor i Klondike
Tittel: Blodspor i Klondike
Sjanger: Spenning
Forfatter: Johan B. Mjølnes
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014, Denne boken er også kåret til en av de ti beste barnebøkene i 2013 av Adresseavisen.
Johan B. Mjønes
Boka er skrevet av Johan B. Mjønes. Han er f. 1976 og oppvokst på Orkanger, og er nå bosatt i Oslo. Han har skrevet mange kritikerroste for de voksne. Han skrev den første romanen for ungdommer i 2013 som heter «Død manns kiste». Denne boken Blodspor i Klondike er på en måte fortsettelsen på «Død manns kiste».
I denne boka får leserne bli med på Leif sin spennene reise rundt Alaska. Hovedpersonene i denne boka er Leif, Anuock og Black Crow. Jeg synes denne boka var veldig spennene å lese fordi forfatteren var veldig god til å bruke frampek, for forfatteren gjør at jeg stiller spørsmål inne i hodet mitt: hva kommer til å skje osv. Det får jo oss lesere til å vil ha lyst til å fortsette å lese boka.
I boken Blodspor i Klondike møter vi en ung gutt som skal delta i et av de vanskeligste og tøffeste hundeslede kappløpene. Og så i det han er i kappløpet møter han en stor snøstorm som setter hans og hundenes liv i fare.
Temaet for denne boka er Kjærlighet, Miljøkatastrofer og fare.
Boka blir fortalt i 3 person og hovedpersonen blir fortalt i 1 person.
Terningkast: 3

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Sofie Ellingsen Lillegård

Sofie Ellingsen Lillegård

Skrevet av 29. oktober 2015 av Sofie Ellingsen Lillegård på Ørnes Skole

Spenningstopp etter spenningstopp

Tittel: «Blodspor i Klondike»
Forfatter: Johan B. Mjønes
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug

Av: Sofie Ellingsen Lillegård

«Blodspor i Klondike» er Johan Mjønes' femte og siste utgitte bok til nå. Han debuterte med romanen «Terminalhastighet» i 2009. De andre bøkene han har skrevet er; «Orkanger», «Fortellingen om sju bål» og «Død manns kiste». «Blodspor i Klondike» er etterfølgeren til «Død manns kiste», og det kan være en fordel å lese den før man går løs på Blodspor i Klondike, men det behøves ikke. Jeg hadde ikke lest den boken først, men for min egen del ødela det ikke min leseopplevelse av «Blodspor i Klondike» i det hele tatt.

Blodspor i Klondike er en spennende ungdomsroman, med litt romantikk flettet inn. Den handler om unggutten Leif som deltar i verdens tøffeste hundesledeløp, men underveis møter han en snøstorm som setter hans og hundenes liv på spill. Så får han et oppdrag fra noen han møter på, om å avsløre store, kriminelle skader et selskap skaper i jorda. Leseren får bli med på Leif sin opplevelsesrike reise gjennom Alaska, hvor han blant annet møter store utfordringer, fare og kjærlighet.

Noe jeg spesielt la merke til i boken, er at det alltid er noe spennende som skjer, eller er i ferd med å skje. Det er alltid både små og store spenningstopper. Dette gjør at det aldri blir kjedelig å lese i boka.
Forfatteren er veldig flink til å bruke frampek, så man begynner ofte å tenke på spørsmål som: Hva kommer egentlig til å skje? Vil det skje? Når og hvordan vil det skje? Jeg synes det er bra at forfatteren stiller slike nysgjerrige spørsmål til leseren, fordi det får leseren lyst til å vite, og lese mer.

Hovedtemaer i boka er farer, kjærlighet og miljøkriminalitet. Fortellingen blir fortalt i fortid i 3. person entall av hovedpersonen.

Her er et eksempel på frampek som forekommer ofte særlig i begynnelsen, og blir gjentatt flere ganger:

«På sjekkpunktet i Rohn ble han holdt igjen. Hundene var friske. Han var frisk, men det var noe med været. Han var klar til å gi kommando, klar til å kjøre videre; Mush! Mush! Ordene lå klare på leppene hans og hundene hoppet på stedet, trakk i seletøyet i iver etter å komme seg videre. Logrende haler og et kor av glade bjeff. Men han måtte vente. Meteorologene hadde varslet om underlige avvik, og derfor ble han holdt tilbake.»

Omtrent 14 avsnitt senere:
«Leif pustet ut. Det var noe i luften. Han slapp snøankeret. (…)» Det er det vi får vite om været i dette avsnittet.

Neste avsnitt:
«Igjen trakk han pusten i et dypt magedrag. Det var noe i luften. Han greide ikke sette ord på det. (…)».
I alle fall da jeg i begynnelsen av boka leste dette, ble jeg veldig nysgjerrig på hva dette betydde, og hva som kom til å skje videre med været, Leif og hundene. Slike små frempek og gjentakelser finner du flere plasser i denne boka.

En annen ting jeg la merke til, var at forfatteren var veldig flink med alltid å beskrive omgivelsene og miljøet rundt. Dette gjør at det blir enkelt å forestille seg hvordan det ser ut, og man lever seg veldig inn i fortellingen. Leifs indre følelser blir godt beskrevet, så det var i perioder neglebitende spennende.
Her er et eksempel der forfatteren har godt beskrevet Leif sine følelser og opplevelser:
«Smerten var nesten ikke til å holde ut. Bålet brant friskt, og føttene ble gradvis varme, og med varmen kom en smerte som Leif ikke trodde var mulig. En annen smerte. Han måtte vri seg fra side til side. Det føltes som om huden skulle revne, som om noen rev digre kjøttbiter av føttene hans mens hans bet tennene sammen og tvang seg til å holde føttene inntil bålet.»

Et kort eksempel på en miljøbeskrivelse:
«Under Alaskas krystallklare stjernehimmel greide han ikke å rive blikket vekk fra polarnattens hypnotiserende klarhet, og stolte på at hundene fant beste trasé over isen. Stillheten, kun avbrutt av lydene de selv lagde.»

Jeg tror forfatteren har skrevet boka for å fortelle at en helt vanlig gutt på 16 år fra Norge kan plutselig få sine planer om å vinne Iditarod, verdens største hundesledeløp, totalt snudd på hodet. Og hvordan han helt uforventet møter sin livs kjærlighet. Jeg tror også den er skrevet for å si noe om at selskap som kan virke helt troverdig og framstiller som at de kjemper for naturen, egentlig gjør det stikk motsatte. Boken sier noe om hvor lett man kan la seg manipulere.
Boken forteller også noe om å være ung, med at Leif møter en kvinne han virkelig faller for, og hvordan deres forhold utvikler seg. Dette er noe som fenger de fleste ungdommene. Bokas styrke er at den er troverdig helt fra start til slutt, og at det alltid skjer noe spennende.

Til toppen