Apefjes 3: Flammetenner

Apefjes
Dette er en hybrid mellom tegneserie og roman. Hovedpersonen er Martin, det eneste han tenker på er å finne mora si. Politiet mistenker at hun gjemmer seg for myndighetene, men det er ikke Martin enig i.
Boken starter oppslukende, jeg får lyst til å lese mer. Den slutter overraskende og brått. Det er ytre spenning, han blir jaktet på av politiet og mann, han er halvt menneske og halvt ulv, han het Lukow. Det var skildringene og handlingen som gjorde at jeg levde meg inn i boka. Opplevelsen var gripende, noen ganger var den overraskende. Begynnelsen, slutten og midten passet godt sammen.
Boka er ganske kreativ. Den ligner ikke på mange av bøkene jeg har lest. Denne boka er ikke en del av en trend. Den får meg ikke til å se på vanlige hendelser med nye øyne.
Jeg synes ikke at denne boka er realistisk, fordi jeg tror ikke at en ape noen gang kommer til å lære seg å snakke, men jeg synes at resten av det som skjer er realistisk.
Boka var lett å lese, det var nesten ingen ord der som jeg ikke forstod, og det var passe stor skrift så det var ikke mange ganger jeg trengte og stoppe med å lese. Setningene i boka var ikke så veldig lange, jeg synes at dette var originalt og spennende. Det er ikke mye banning i denne boka, men det er mye replikker. Jeg synes at språkbruken passer fint til bokas innhold. Jeg synes at den er skrevet på en interessant måte.
Boka handler egentlig om en gutt som likner på en ape, fordi han kan klatre opp på taket veldig fort. Så det handler egentlig om en apegutt. Jeg tror at han skrev denne boken fordi han kanskje synes at aper er interessante, og at han synes at de er kule. Boka har ikke noe viktig å si meg eller andre tror jeg. Boka sier ingenting om noe å være ung eller noe en ungdom burde lese. Det beste ved boka er at det er tegneserie blandet med en «vanlig» bok. Det dårligste ved boka vet jeg egentlig ikke, jeg synes at den var ganske god. Jeg synes at andre kan lese den, men jeg synes ikke at den bør bli nominert til Uprisen. Jeg gir denne boka terningkast 4.

Noen topper her og der
Anmeldt av Signe Strømli

Forfatter: Tor Erling Naas
Tegner: Sigbjørn Lilleeng

Denne boka handler om en gutt som bor i Oslo by. Gutten heter Martin og han er 14 år gammel. Han bor hos sin bestefar som er en gammel politimann. Bestefaren heter Arne Lie. Martin har mistet sin mor, og nå skal han finne henne. Politiet mistenker at hun har dratt utenlands, men det tror ikke Martin. Nå skal Martin dra og lete etter henne igjen.

Martin har noen super spesielle evner som ikke alle vet om. Disse evnene fører til at han kan klatre og springe på veggene. Om natten løper han i Oslo og tegner noe på vegene i byen.

Jeg synes boka startet bra, men etter hvert forsto jeg ikke alt. Det ble litt mye rot for meg.

I midten av boka var det to parallelle fortellinger som vekslet om hverandre, dette førte til at jeg ikke skjønte så my. Den ene fortellingen ble skrevet som en tekst, mens den andre ble forklart i en tegneserie. Jeg vill heller at forfatteren holder seg til en historie, og veksler om å skrive den som en tekst og som en tegneserie.

Forfatteren har valgt å skrive med personal synsvinkel i første person, og dette synes jeg var et bra valg. Jeg mener at personal synsvinkel skaper mer spenneign og jeg føler at personene snakker til meg slik at jeg blir dratt inn i handlingen.

En annen ting som jeg likte med boka er at forfatteren skriver korte setninger, noe som øker spenningen.

Forfattere har valgt å skrive med spenningstopper i boka, og det synes jeg er veldig bra. Dette gjør at leserne får lyst til å fortsette å lese, og ikke bare legge den ifra seg.

Forfatteren har også skrevet med et godt språk, og har valgt å ta med noen banneord i boka, som gjør at den blir mer som en ungdomsbok.

Dette er en perfekt bok for ungdommer som liker tegneserier, ikke så veldig mye tekst og litt spenning.

Jeg vil gi denne boka en sterk 4.

Boka er ganske bra skrevet i form av ordbruk og bilder, for meg selv er det mye lettere å lese en bok med bilder, spesielt tegneserie tillegg til vanlig tekst.
Boka handler om at hovedpersonen skal prøve å finne mora si, politiet tror hun skjuler seg men "Han" vet bedre, han oppsøker Apefjes som sin "privat-detektiv" for å finne mora.
Bruken av punktum og bindestrek er veldig godt utnyttet og sammenhengen holder. Personlig syntes jeg boka ble kjedeligere jo lenger jeg kom i boka.
Jeg gir boka terningkast 4.

Apefjes? More like Apegjesp

Apefjes 3 er vel ment som en bladning av kanskje krim og humor.

Martin har bare en ting i hodet. Han må finne mora. Politiet tror at hun har gjemt seg for myndighetene, men Martin vet bedre. Selv om ulvemannen er uskadeliggjort, lurer den skumle Karkov i skyggene. Men ingenting er som Martin tror, og snart forstår han at han må ordne opp alene.

Min opplevelse av boken er at den føles tvunget på en måte, at forfatteren egentlig bare hadde skrevet 20 sider, men dro den ut sånn at den ble 300 sider lang. Boken er en blanding av en tegneserie og en roman, noe som egentlig ikke funker for den. Bildene er mindre pene, men du blir vant til de etter hvert og skrive måten kan til tider virke provoserende.

Denne boken passer nok bedre til folk som går på barnskolen enn folk som går på ungdomsskolen. Den kan bli litt barnslig for 10. klasse elever. Denne boken er ikke forferdelig som mange andre norske bøker, jeg har ikke lest de andre bøkene som er nominert så jeg vet ikke helt hvilket nivå de ligger på, men jeg syns ikke denne boken burde nomineres.

Ape gutt i mørke
Boka var verken bra eller spennende.
Boka er ikke noe god og det som var dårlig med boka var at det var alt for mange bilder.
!La være å lese!
Det er en Fantasy bok.
Hovedpersonen er en apegutt. Han hopper rundt i mørket fra tak til tak. Han leter etter moren sin.
Boka Flammetenner er en enkeltstående bok.
Boka starter kjedelig, ganske treg må jeg si. Man aner ikke hva som skjer når man starter å lese boka.
Boka får en: 1