Apefjes 3: Flammetenner

Apemannen
Flammetenner apefjes 3
Forfatter: Tor Erling Naas og Sigbjørn Mostue

Flammetenner synes jeg er en ganske uinteressant bok. Denne boken er en hybrid mellom tegneserie og roman. Den foregår i Oslo, nesten så man kan kjenne seg igjen. Boken handler om Martin, også kjent som Miro. Boken er lettlest, men det er litt vanskelig å få med seg handlingen noen ganger.

Historien handler om Miro og moren Maria som er på flukt fra bestefaren til Miro. En dag når Miro kommer hjem til huset sitt er ikke moren der. Han har mistet moren sin og han begynner å lete etter henne. Politiet prøver å hjelpe, men får ikke det til. Når finner han moren og hvor kan moren være? Martin er en spesiell fyr, han er halvt menneske og halvt ape. Han kan klatre på vegger og hus, og komme seg opp til steder ingen trodde fantes. Om nettene så sniker han seg ut og tagger på vegger og hus, han tagger alltid apefjes.

Det var sånn at jeg ville legge den boka fra meg noen ganger, men jeg måtte lese, men noen ganger vill jeg ikke legge den fra meg, så det er spennedene noen ganger. Denne boka var ganske lett og lese fordi det var tekst og tegneserie, og det går ganske fort å lese en tegneserie, og det er ganske lett å lese en tegneserie.

Denne boka er ganske rottet fordi du ikke får med deg handlingen hele tiden, det kan være at man burde lese 1 og 2 før 3, og at den hopper og spretter til handling og handling. Det var kjempe bra med tegneserie og tekst, så det burde folk forsette å gjøre. I denne boka er det hovedpersonen Miro som fascinerer meg mest og det er det som gjør det litt mer morsomt å lese. Denne boka er ikke troverdig, det hadde aldri skjedd at en gutt er halvt ape og menneske.

Jeg vil anbefale denne boka til 13 – 16 år fordi den er en ungdomsbok.

Terningkast: 4

Flammetenner: bok med kjedelig innhold.

Boken er en blanding mellom tegneserie og en vanlig bok. Anbefales og lese bok 1 og 2 før du leser denne. Den handler om at Martin ikke finner moren sin og at han må bo hos en politikonstabel fordi han ikke kan bo alene. Martin kalles også for Miro, og han er en russisk gutt. Vi får vite om Martin og moren hans at de er på flukt fra bestefaren hans. Han leter så mye han klarer etter mora, og med det havner han oppi mange rare episoder.

Boka er ikke morsom eller spennende fordi den hopper fra plass til plass, på en side er den på en plass, på neste side er den på en helt annerledes plass. Hvis det for eksempel er tekst på en side og så er det bilder på neste side, så henger ingenting sammen får jeg følelsen av.

Jeg synes ikke at boka er god, fordi jeg ikke forstår handlingen eller noe av det andre i boka, det er mange hvite sider uten bilde eller tekst på men det er kanskje en mening med det.
Terningkast 2

Overskriften er bra som den er. Boken har sjanger tegneserie med tekst. Jeg vil gi boka en 4`er. Boka er grei å forstå og man får faktisk litt lyst å lese videre. boka har et vanlig ungdomspråk, som litt banning, slengord. Dete er en grei etterfølger av Apefjes 2. Boka fåregår i vår tid, i Norges hovedstad, Oslo som de som har lest Apefjes før kjenner igjen.

Opplevelsen: Boka starter med tegneseriestriper der tegneseriene og teksten fåregår i nåtid. Men etterhvert begynner tekstene å se tilbake på det som har skjedd i fortid. Da får vi tilbakeblikk og fortid samtidig. Det er en god mulighet for å gjøre boken mer inntrresant. Martin leter fremdeles etter mora si, men får ikke særlig hjelp fra politiet, så han må klare seg på egenhånd. Da boka startet og jeg har lest gjennom noen sider, dukker det opp spørsmål i hjernen om hva som kommer til å skje. Det gjør det også litt mer spennende. Det er litt lite spenning i boka, med lite overraskelser. Høydepunket er nok når apen, Whitey kommer på TV. Boka slutter litt overraskende , ved at kassen som lempes ut av flyet på siste side, ikke ser ut til å lande på land, men i vannet. Man blir veldig "avhennig" av å forstå handlingene. Men jeg skjønte alt etterhvert, men tok meg litt tid. Det tok litt lang tid før handlingene kom. Det er litt lett å legge den fra seg når det er lite spenning, men samtidig også ikke så lett fordi man vil få svar på spørsmålene jeg blir stilt i boka. Jeg synes begynnelsen, hoveddel og slutt passer ganske bra sammen. Den virker litt annerledes bok enn andre bøker jeg har lest. Boken er lite realistisk, men men noen kommer kannskje til å kjenne seg igjen i noen av handlingene. Boken virker lettlest, fordi det er store bokstaver teksten. Språket passer fint til innholdet i boka. Jeg får litt lyst til å lese neste bok i serien også, for å vite hvordan dette ender. Bokens styrke er spørsmål og tegningene. Svakheten er spenning, som jeg hadde faktisk forventet meg fra før. Jeg anbefaler denne boken for de fleste fra 13 år og opp til 15 år og kanskje mer. Jeg synes ikke at boka bør nomineres til Uprisen

Apefjes 3: Flammetenner (Bokanmeldelse)
Skrevet Av: Fredrik Berget
Sider: 305
Kapitler: 29
Boka er en ”mix” av tegneserie og vanelig tekst.
Forfatter: Tor Erling Naas, han er en norsk musiker og tegneserie forfatter fra Porsgrunn.
Hovedpersonen i boka er Martin Josefsson eller hans egentlige navn Miroslav Karkov Singh, kalt Miro. En gutt på 14 år, med noen evner helt uten om det vanelige.
Handlingen foregår i Oslo by.
Den boka handler da om Martin som fortsatt er på utkikk etter mora si. Men politiet tror hun gjemmer seg for myndighetene. Mens Martin ikke er så sikker på det. Martin har da noen helt spesielle evner som nesten ingen vet om. Han har nemlig apekatt krefter, så han er i stand til og klatre på vegger og hoppe til tak til tak på store bygninger. Han løper også rundt på natten og ”tagger” apefjes på bygninger og steder det er umulig for et normalt menneske å komme fram til.
Jeg synes boka var kul og spennende. Den har lette ord og korte setninger, noe som gjør at det blir lettere å lese den. Den har og et godt språk, noen banne ord her og der men det får gå. Det store negativet med denne boka her, er at du må nesten ha lest de to første bøkene får og skjønne hva som egentlig skjer her, det her er da bok nr. 3 i denne serien. Den starter så rett på og brått at det tok meg lang tid å skjønne hva som egentlig foregikk. Jeg syntes de og de har gjort en god jobb med tegneserie sidene. Når du leser de er det som å se på en film. Du kan lett skjønne hva som foregår uten å lese i tegneserie boblene. Alt i alt syntes jeg dette var en grei og god bok
Jeg vil anbefale denne boka til de som liker tegneserier og ikke bare tekst
Jeg gir denne boka, terning kast 4!

APEFJES
Martin finner ikke moren sin, men han føler at politiet ikke vil hjelpe, så han må prøve å finne ho selv. Dermed må han ut på en reise, for å prøve å finne moren sin.

Jeg syntes at denne boka har en spennende blanding av tegneserie og tekst, det syntes jeg var litt morsomt. Det som ikke var så bra var at det var ikke noe samspill mellom teksten og tegneserien flere ganger og det kunne bli litt vanskelig å forstå, fordi at tegneserien og teksten handlet om forskjellige ting, eller var på forskjellige steder og tider i fortellingen.

Martin og moren har nettopp flyttet igjen, og Martin har lurt på hvorfor de flytter hele tiden, og han får som svar at de flykter fra noen. En dag kom Martin kom hjem til huset sitt, men han fant ikke mammaen sin. Da han kommer inn på rommet hennes, finner han mange bandasjer, sånn som mumier har, og han tror han vet hvor moren er og må ut på en reise for å prøve å finne ut hvor hun er…

Boka er spennende, og morsom, men det er vanskelig å få med seg handlingen og skjønne hva som har skjedd før. Det virker som om at man må lese de to bøkene som har kommet før, fordi at de gir ikke hint, eller viser til hva som har skjedd før og hva som er grunnen til at ting skjer. Jeg kan anbefale boka til folk som liker både tegneserie og tekst blandet, men anbefaler da å lese de førgående bøkene først. Jeg syntes boka var litt uoversiktelig og syntes dermed ikke at den burde nomineres til Uprisen

Terningkast: 3