Tretten år gamle Stuart er genial, men sosial analfabet. Fjorten år gamle Ashley er superpopulær, men ikke så skolesmart. Når Stewart og faren hans flytter sammen med Ashley og moren hennes, er de plutselig i samme familie. Stewart prøver å Vis hele forlagsteksten
Tretten år gamle Stuart er genial, men sosial analfabet. Fjorten år gamle Ashley er superpopulær, men ikke så skolesmart. Når Stewart og faren hans flytter sammen med Ashley og moren hennes, er de plutselig i samme familie. Stewart prøver å være 89,9 prosent lykkelig over forandringen, mens Ashley er 110 prosent forbanna. De er totale motsetninger, men har én ting felles: De er – som alle andre – laget av molekyler.
Hvordan skrive en anmeldelse
Marius Lund
Skrevet av 2. mars 2016 av Marius Lund på Løkenåsen ungdomsskole
«Vi er molekyler» er en bok om to tenåringer som er totale motsetninger, mens foreldrene har flyttet sammen. Stewart på 13 er et geni, men er forferdelig usosial, mens hans kommende stesøster Ashley er superpopulær, men ikke skolesmart i det hele tatt. Det eneste de har til felles er at de er molekyler – slik som alle andre.
Boken er skrevet med to fortellerstemmer; Stewart og Ashley. De forteller hver sin historie. Og begge sidene er fantastiske. Samtidig som det er kult å lese handlingen fra to vinkler, så er det ikke første gang jeg jeg leser en bok som er skrevet slik. Det er ikke oppbrukt, men samtidig ikke noe nytt. Blant annet i «Eleanor og Park» og i «De som ikke finnes», så er det to fortellere som er hovedpersonene. Jeg liker godt denne måten forfattere får frem to synsvinkler på.
Det var en lettlest bok, med en spennende handling fra start til slutt. Den var rørende, morsom og underholdende. Den tok opp temaer som død, skilsmisse, kjærlighet og tenåringsproblemer.
Jeg likte egentlig boka utrolig godt. Det var flere morsomme hendelser i løpet av boka. Jeg likte spesielt godt slutten. Spenningstoppen vil jeg si er når det blir fest i huset. Det var en bok man kunne kjenne seg igjen i til tider.
Jeg likte veldig godt at hovedpersonene var totale motsetninger som til slutt ble gode venner og søsken. Men, den ble litt for klisjé noen ganger synes jeg.
Jeg vil gi den terningkast 5
Marius Lund
Skrevet av 2. mars 2016 av Marius Lund på Løkenåsen ungdomsskole
«Vi er molekyler» er en bok om to tenåringer som er totale motsetninger, mens foreldrene har flyttet sammen. Stewart på 13 er et geni, men er forferdelig usosial, mens hans kommende stesøster Ashley er superpopulær, men ikke skolesmart i det hele tatt. Det eneste de har til felles er at de er molekyler – slik som alle andre.
Boken er skrevet med to fortellerstemmer; Stewart og Ashley. De forteller hver sin historie. Og begge sidene er fantastiske. Samtidig som det er kult å lese handlingen fra to vinkler, så er det ikke første gang jeg jeg leser en bok som er skrevet slik. Det er ikke oppbrukt, men samtidig ikke noe nytt. Blant annet i «Eleanor og Park» og i «De som ikke finnes», så er det to fortellere som er hovedpersonene. Jeg liker godt denne måten forfattere får frem to synsvinkler på.
Det var en lettlest bok, med en spennende handling fra start til slutt. Den var rørende, morsom og underholdende. Den tok opp temaer som død, skilsmisse, kjærlighet og tenåringsproblemer.
Jeg likte egentlig boka utrolig godt. Det var flere morsomme hendelser i løpet av boka. Jeg likte spesielt godt slutten. Spenningstoppen vil jeg si er når det blir fest i huset. Det var en bok man kunne kjenne seg igjen i til tider.
Jeg likte veldig godt at hovedpersonene var totale motsetninger som til slutt ble gode venner og søsken. Men, den ble litt for klisjé noen ganger synes jeg.
Jeg vil gi den terningkast 5