Jeg har nettopp hatt en åpenbaring: Jeg er nederst. På planeten. Når det kommer til lykke. Jeg gjentar: Jeg er kloden Tellus' mest ulykkelige menneske. Banna bein. Vanessa Svartmo bor med moren sin i Oslo. Hun har nettopp innsett at Vis hele forlagsteksten
Jeg har nettopp hatt en åpenbaring: Jeg er nederst. På planeten. Når det kommer til lykke. Jeg gjentar: Jeg er kloden Tellus’ mest ulykkelige menneske. Banna bein.
Vanessa Svartmo bor med moren sin i Oslo. Hun har nettopp innsett at hun er helt nederst på planeten. Hva lykke angår. Moren hennes drikker og ligger på sofaen, faren er fraværende, og på vennefronten er det mildt sagt skralt. Grandios selverkjennelse, med andre ord. Men nå skal Vanessa Svartmo FAKTA FAEN bli ny!
Idet hun treffer rikmannsgutten Gabriel, går startskuddet for en ny epoke i Vanessas liv. Vi følger henne fra isolasjonen og inn i det fellesskapet som oppstår i gruppemøtene hos skolens batikk- og tova ull-kledde sosiallærer Brit Jørstad Moen, a.k.a. BJM.
Veronica Hestenes
Skrevet av 15. desember 2015 av Veronica Hestenes på Grim skole
Hovedperson: Vanessa Svartmo
Forfatter: Andrea Bræin Hovig
Gyldendal
En litt forvirende bok
Boka ble skrevet i diktform
Drama og spenning
Vanessa Svartmo er en jente som over tenker utrolig mye. Hun får et spørsmål av noe men så begynner hun å tenke på mange andre ting da glipper jeg liksom ut a handlinga og fokuserer på det hun tenker på som regel er det ting som har skjedd eller bare «tenk vis» tanker, det kunne ta opp til 1 til 2 sider før ho faktisk svarte.
Mora til Vanessa har et drikke problem og ligger bare å drar seg på sofaen helle dagen. Og faren er velig opp og ned av og til så er han der så plutselig helt borte igjen. Vanessa har mye fravær på grunn av at mammaen egentlig ikke bryr seg så hun må bli med i en sosial gruppe med 3 andre ungdommer, i den gruppa går de på telttur, teaterstykker, dramatiske øyeblikk og hyggelige stunder.
I boka møter hun en gutt som heter Gabriel hun møter han i begynnelsen av boka i en butikk der de leier filmer. Vi vi blir bedre kjent med Gabriel videre i boka. For eksemplet noe som overasket meg veldig var at mammaen til Vanessa reddet livet til Gabriel!
Slutten var veldig bra men forventet. Selv syns jeg at boka var kjedelig, man må ha god tålmodighet, så denne boka passer ikke for alle. Man måtte lese rundt 100 sider før det begynte å bli spennende. Ble fort oppslukt av fortellinga og levde meg litt inn i den etter en stund.
Leseseddelen var ikke så bra informert om boka det fikk ikke meg til å lese boka noe mer for å si det sånn, og det var veldig utydelig å lese det, likte det ikke i det helle tatt.
Therese
Skrevet av 14. desember 2015 av Therese på Varteig skole
Vanessa svartmo
Vanessa Svartmo er en bok som handler om en jente som har en mor som kanskje egentlig ikke burde være mor, men etter hvert så bedrer hun seg. Det som er dårlig med boka er at det tok 100 sider før den begynte å bli interessant.
Jeg syns boka var ganske bra, men at det tok tid før jeg kom inn i boken. Folk som har tålmodighet burde lese denne boken. Vanessa svartmo er nesten som en drama bok.
Vanessa snakker endelig med moren sin, og det viser seg at moren til Vanessa faktisk har reddet Gabriel.
Vanessa Svartmo starter ganske tregt og kjedelig, og det er ikke så mange spenningstopper. Når jeg hadde kommet rundt 100 sider kunne jeg sitte i 30 minutter uten å tenke over det, så det ble vannskeligere og legge fra seg boken etter hvert. Boken var lett å leve seg inn i, og den var troverdig, det hørtes ut som en ekte historie, boka var skrevet med noen ord som jeg ikke kunne skjønne, men etter hvert så skjønte jeg dem etter sammenhengen de ble satt med i. Det beste med denne boken er at moren reddet Gabriel fra å dø. Jeg gir boka terningkast 4!
SIGNE STRØMLI
Skrevet av 14. desember 2015 av SIGNE STRØMLI på Rørvik skole
Ny venn!!
Vanessa Svatrmo er skrevet av Andrea Bræin Hovig.
Vanessa Svartmo er ei bok som minner oss om ei dagbok, men man vet ikke noe om hvilken dag og dato det er.
Boka handler om ei jente som heter Vanessa og vi følger henne som femtenåring. Denne tiden er den verste i følge henne. Hun er med i en grupper der man skal bli mer kjent men ander som har det like vanskelig som hun. I denne gruppen møter hun en gutt hun kjenner litt fra før.
Dette må være den beste boka jeg har lest.
Forfatteren har brukt skildringer slik at vi kan se for oss hvordan det er rundt personene og dette fører til at vi blir med i fortellinga.
Det var veldig mye banneord, men det passet til fortellinga og dette gjorde boka bare bedre.
Boka inneholder velig mange spenningstopper, så om du leter etter ei bok som har mye spenning er denne midt i blinken for deg.
Denne fortelling er ikke en fantasy, den er realistisk og man får et innblikk i hvordan andre kan ha det.
Vi får vite ganske mye om Vanessa slik at man på slutten av boka tenker på henne som er venn.
Den negative tingen er at vi får vite noen om en gutt hun liker, gjennom hele boka men vi får ikke vite hva som skjer mellom de.
Jeg gir terningkast:5
Eline Lillebø Karlsen
Skrevet av 14. desember 2015 av Eline Lillebø Karlsen på Søvik Oppvekstsenter
Vanessa Svartmo
Av Andrea Bræin Hovig
Vanessa Svartmo er en dagbok skrevet i jeg personen Vanessa Svartmo. Den handler om det vanskelige livet en femtenåring kan ha. Vanessa blir med i en psykologi-gruppe med tre andre ungdommer. På grunn av deres høye fravær fra skolen har de havnet i denne situasjonen sammen. Vanessa sliter med en rusavhengig mor og en ekstrem ansvarsfølelse ovenfor henne. Gjennom boken får du følge gruppen på teltturer og teaterstykker, gjennom dramatiske situasjoner og koselige stunder.
Historien har en fin gripende effekt, på grunn av de mange sterke følelsene som blir beskrevet. Du får empati med karakterene. Uansett om du har mange problemer selv eller ikke, kan du kjenne deg igjen i situasjonene som oppstår. Det beste med boken var sammenligningen til Hedvig Ekdal i Henrik Ibsens «Vildanden». Hedvig prøver konstant å ha kontroll over foreldrene sine og gjør alt i verden for å ikke belaste dem, men heller ta vare på dem. De samme tendensene ser man hos Vanessa. Hun passer alltid på sin rusavhengige mor og er livredd for at noe hun gjør skal sende henne ut på kjøret igjen. Når forfatteren nevner Hedvig i boken trekker de som har hørt om «Vildanden» automatisk en sammenligning.
Det negative med boken er noe manglende beskrivelse. I en bok hvor følelser er et så sentralt tema synes jeg at beskrivelsene ble litt spake og ikke helt gripende. Hvis man hadde brukt litt flere setninger til å beskrive de forskjellige følelsene hadde boken blitt hakket bedre og ikke fått like monoton stemning. Det som var verst beskrevet var følelsen av irritasjon, jeg ble aldri helt med på de negative følelsene. Følelsene skulle ha vært mer overdrevet og følelsen av frustrasjon og kaos skulle ha vært større. Da hadde forfatteren grepet leseren bedre og aldri mistet den.
Historien og boken er absolutt bra, men den har et lite forbedringspotensiale. Gjennom boken møter du på frustrasjon, håpløshet, redsel men også kjærlighet og glede. Hvis disse hadde vært hakket bedre beskrevet hadde boken fått større kontraster. Det er også mye bra, som synsvinkelen historien er skrevet fra og konseptet med oppbyggingen av historien. Karakterene er gjennomført og har stort potensiale. Boken er god jeg gir den karakter: 4.
Marita Gjødingseter
Skrevet av 14. desember 2015 av Marita Gjødingseter på Dokka ungdomsskole
Bokanmeldelse av boka: Vannesa Svartmo
Boka handler om en 15 år gammel jente med navnet Vanessa Svartmo, hun lever med en slapp mor som bare ligger og drar seg på sofaen dagen lang. Vanessa er flau over dette så hun har ikke venner på besøk, og derfor er hun litt av en einstøing. Banning går det mye av og tankene flyr med ville styringer.
Som forfatteren selv nevner i boka, så blir det litt for mange sider på første kapitel. Det som også er et minus er at forfatteren ser ut til å legge på for mye beskrivelser sånn at man på en måte blir dratt ut av handlingen og rett ut i en annen illusjon som ikke har noen handling med boka. Og dette gjør at man noen ganger ender opp med å lese det samme avsnittet flere ganger for å skjønne noe eller så bare leser man videre for man ikke skjønner noe uansett.
Jeg har vanskeligheter med å forstå om dette er fakta eller om det er en oppdiktet historie, burde blitt informert litt om dette. Forsiden er grei og kan kanskje trekke til seg noen spesielle lesere, men baksiden som har beskrivelsen om boka og som har oppgaven om å fortelle litt om den liker jeg overhode ikke. Det er løkke, det skal være litt vanskelig på en hvis grad men at setningene nesten ikke har mellomrom og ser ut til å krasje i hverandre blir det vanskelig og forstå noe av det som er beskrevet om boka på baksiden.
Når man skal lese baksiden av boka må man ha veldig stort konsentrasjon vilje og tid, for du vill ikke komme deg gjennom den teksten i dag. Man blir ofte sittende og prøve for harde livet og drøfte gjennom den bare for å kanskje få litt barnemat om hva boka egentlig handler om. Men allikevel kommer man seg ikke gjennom uten å måtte lese de samme ubetydelige ordene om igjen og igjen.
Fra min mening, som du egentlig har fått inn med stor skje hele veien men. Dette er en endelig mening. Den som avklarer om dette var en bra bok eller om den egentlig ikke bringer leseren til noe glad punkt.
Mitt terningkast til denne boken: 2
Vis flere anmeldelser
Nora corneliussen
Skrevet av 10. november 2015 av Nora corneliussen på Jevnaker skole
Fengslende
Vanessa Svartmo er en ungdomsroman som man også kan plassere under kategorien dagbok. Vanessa mener hun er den dølleste personen i verden og forteller hvordan livet hennes er i kladdebøker, noe som etterhvert blir boken. Vanessa skriver alt i fra livet hennes mellom moren, som lider av depresjon til møtet med Gabriel, som hun muligens er forelsket i.
Boken begynner med opplysinger om Vanessa som gjør at man ordentlig blir satt inn i situasjonen hennes. Deretter møter hun Gabriel som også går i denne psykologiske gruppen på skolen.
Hovedpunktet i boken er ikke veldig stort og jeg kjenner jeg ble litt skuffet på hvordan høydepunktet var. Ellers sluttet boken med en uvented vri, som passet boken veldig bra.
Hele tiden når jeg leste denne boken kom det opp spørsmål angående Gabriel og Vanessa som gjorde at man bare ikke orket å legge fra seg boken. Boken var fengslende og falt godt i smak hos meg. Det var også lett å kjenne seg igjen i hendelsene og hva Vanessa følte.
Man merker godt at språket var veldig "ungdommelig". Mye banning og grovt språkbruk med korte kapitler der en dag i livet til Vanessa ble et kapittel. Samtidig gjorde det ikke noe at språket var som det var, man kjente seg igjen mye bedre enn hvis språket hadde vært annerledes. Jeg vil si at boken spilte mye på det å være ungdom, noe som gir den et stort pluss. Den lille svakheten i boken er hovedpunktet, selv om det passet sammen med boken. Uansett, alt i alt er dette en bok jeg vil anbefale at folk tar seg tid til å lese. En fin bok som burde bli nominert til Uprisen. En svak 5’er fra meg.