22. november 1963 blir den amerikanske presidenten John F. Kennedy skutt i Dallas, Texas. Nyheten slår ned som en bombe over hele verden, også i utkanten av Oslo der 12 år gamle Arne bor i en blokkleilighet sammen med foreldrene Vis hele forlagsteksten
22. november 1963 blir den amerikanske presidenten John F. Kennedy skutt i Dallas, Texas. Nyheten slår ned som en bombe over hele verden, også i utkanten av Oslo der 12 år gamle Arne bor i en blokkleilighet sammen med foreldrene sine.
I uka etter presidentmordet merker Arne at mora, faren og frøken på skolen ikke oppfører seg som de pleier. Stemningen er nummen og vanskelig. Derfor blir han usikker på hvordan han selv skal oppføre seg og hva som er riktig å føle, om det er akseptabelt å ha det morsomt, om han kan være opptatt av jenter når hele verden sørger.
Med det ene beinet godt plantet i barndommen, og det andre på hålkeføret vi kaller voksenverdenen, står Arne og stirrer inn i vintermørket, og prøver å forstå det han ser.
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Uka etter-Stein Erik Lunde
Denne boken var fin og bra, men jeg syntes at dette var en bok som kunne blitt skrevet mer detaljert, det gjorde boka litt kjedelig enkelte ganger. Så boken »Uka etter» er vell skrevet for litt mindre barn en 13, 14 og oppover føler jeg 😀 Ellers var dette en veldig fin bok, og jeg anbefaler den :3
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Sammenheng med 22. Juli ?
Boka handler om da Kennedy ble skutt. Den viser sorgen over noe tapt, og at hele verden sørger. Det er spesielt fokus på at de voksne sørger, og oppfører seg annerledes. Boka viser det fra Arnes synsvinkel, som er en gutt på 12 år. Den forteller at voksnes sørg påvirker barna, og endrer hverdagen deres. De forstår ikke alltid hva som skjer.
Denne boka håper jeg virkelig ikke hadde blitt publisert hvis ikke 22. juli hadde skjedd. Da ville ikke boka gitt et like stort inntrykk. Man kan sammenligne, og tenke litt over 22.Juli, mens man leser denne boka. Da blir den mye bedre, og du får lyst til å lese den. Den gir en god beskrivelse av uka etter hendelsen.
Begynnelsen av boka er veldig forvirrende, og den hopper fra sted til sted. Den bygger heller ikke opp til en spesiell spenningstopp, men det er ulike ting som skjer innimellom.
Leseropplevelsen min var at innholdet var ikke noe som sugde tak i meg, men jeg ville finne ut av hvordan den endte.
Jeg har lest mange bøker med ungdom som hovedperson. Det som virkelig irriterer meg her er at hovedpersonens oppførsel når han er barnslig og voksen er så langt unna hverandre akkurat som om han er 8 i det ene øyeblikket og 14 i det andre. Dette er egentlig uvirkelig, og gjør det vanskelig å leve seg inn i boka.
Jeg gir boka terning kast 4. Det er fordi den ikke har en spenningstopp, og er ikke morsom eller trist. Innholdet er veldig fremmed, og det er vanskelig å se det for seg og leve seg inn i boka. Det som trekker den opp er at den er skrevet godt, og at den har et budskap. Uten det ville jeg lagt den fra meg med en gang!
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
uka etter
jeg syntes bogen er fin og tanke vækkende
sproget er ikke særligt varieret og man kan hurtigt gå død i den.
men da den er så kort som den er syntes jeg at man bør give den en chance
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Litt svak for de fleste, men hyggelig å lese
Dette var en litt overraskende bok. For det første var det egentlig en feelgood-bok. Dette høres unaturlig ut, i og med at bokens permer tydelig viser at hele verden skal være i sorg, og når de første kapitlene og så viser det samme. Likevel følte jeg det kom mer og mer fram at alt som kunne gå bra, gikk bra for Arne. En annerledes vri en mange andre forfattere sikkert ville ha gjort, og kanskje på grensen til urealistisk, men å, så deilig å lese når man forventer en nitrist og dyster bok.
Noe annet forfatteren gjør annerledes er å la hovedpersonen, som også har en venn, til å ofte være den litt ekstra tøffe og dominerende. Han er liksom den av de to som skaper litt trøbbel, og får ting til å skje. Ofte pleier det å være motsatt. Vennen er den overordnede, og vi får høre om hovedpersonens tanker i bakgrunnen. Dette er også en vri som gjør det interessant å lese. Leseren får også mer lik sympati for begge guttene, istedenfor bare hovedpersonen man følger og han som «dilter etter».
Hele boken er svært godt skrevet i detaljene. Den trekker historien tilbake til 60-tallet, samtidig som du kan gjenkjenne deg i den. Likevel slet jeg selv litt med det siste, fordi jeg er jente og fordi det ofte virker som om Arne er mye yngre enn han er.
Boken får trekk for å villede leseren i begynnelsen. Omslaget har veldig lite med innholdet i boka å gjøre, dersom du ser på det helt svart-hvitt. Hva som ligger bak ved et mer nyansert blikk skal jeg ikke spekulere for mye i. Jeg fikk forresten høre om hva en av de som jobber med u-prisen mente lå bak, og jeg følte det ødela litt for leseropplevelsen min, før jeg kom helt inn i boka. Da fant jeg ut at jeg ble mer og mer uenig. Min teori blir derfor at det er meningen å ha det man ser på forsiden og baksiden av boken, og det som kommer fram i starten, i bakhodet hele tiden mens du leser. Det hverken greide eller ville ikke jeg. Jeg ble for opptatt av selve historien, og det andre ble bare en forstyrrelse.
Boken kan nok passe for alle. Likevel må man nok opp på voksenalder for å få se at en og annen får en wow-opplevelse, om noen i det hele tatt får det. For denne boken kan til tider bli litt svak og uten holdepunkter. Men en god bok er det. PS, Ikke finalekandidat
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Den kjedelige boka
Jeg har lest mange gode bøker som er skumle og som har spenning og er morsomme. Uka etter har ingen av disse tingene. Det er ikke så veldig mange sider, bare 116. Forsiden av boka er kjedelig, og tema er ikke så veldig bra. Jeg bli forvirret, først snakket han om at presidenten ble skutt, også begynner han å snakke om snø.
Hovedperson er Arne, vennene hans, og foreldrene. Problemet er at den amerikanske presidenten John F. Kennedy har blitt skutt og dør. Arne oppføre seg rart fordi alle andre gjør det.
Jeg syns ikke at boka har noen menig. Hva vil forfatteren fortelle meg med denne boka? Denne boka burde hatt en bedre historie syns jeg. Boka burde hatt mer spenning og morsom og kanskje burde være litt skummel. Denne boka har ingen av disse tre tingene, hvis bare boka hadde en av disse ting kansje boka kunne blitt litt bedre. Jeg bladde videre for å se hva som skulle skje, men det skjedde ikke noe spesielt.
Boka passer ikke til meg fordi jeg liker ikke sånn type bok. Jeg kan anbefale til de som liker bøker der det ikke skjer noen ting, men det er litt for kjedelig for meg. Det er en dårlig slutt. Jeg lurer fortsatt på hva forfatteren mente med den.
Johne, 14 år
Vis flere anmeldelser
marie
Skrevet av 24. april 2013 av marie
Nomineres herved til G-prisen!
Boka uka etter handler om Kjell og Arne og hvordan miljøet blir rundt dem uka etter at den amerikanske presidenten John F. Kennedy ble skutt i 1963.
Boka var ganske tynn, og den ser ikke vanskelig ut å lese heller, men innholdet og historien er bygget opp på en så ekstrem kjedelig måte at jeg blir trett bare av å tenke på den. Dette er noe av det kjedeligste jeg noen sinne har vært borti.
På utsiden ser det ut som en typisk nisse-bok som er spennende for små barn i fire til sju års alderen. Men når du leser den skjønner du at det er langtifra en søt liten nisse-bok, og det er heller ikke en roman som passer for alle aldere, så hvorfor står det da på baksiden av boka at dette er en spennende roman som passer for alle aldere? Det eneste denne boka var, var en bok for gamle, sure og grettne pensjonister som sitter på gamlehjemmet og lengter etter den gangen de var unge. Så da lurer jeg på noe igjen, hva i alle dager gjør denne boka her på U-prisen?
Jeg vil gi denne boka terningkast 1, og det er kun fordi det ikke finnes minustall på en terning. Jeg anbefaler absolutt IKKE denne boka til andre en gamle oldinger som trenger å friske opp minnene sine fra de var unge. Og om dere ikke har skjønt det ennå, så vil jeg absolutt IKKE at uka etter skal bli nominert i U-prisen. Ta den heller med til G-prisen (gamling-prisen)
Amalie, 13 år