Ting vi gjør for LOVE

Den perfekte kjæresten ingen tror finnes
Boka «Ting vi gjør for LOVE» handler om en 16 år gammel gutt som egentlig skulle på kino med moren sin. Moren kunne ikke, og han hadde derfor en billett ekstra. På kinoen ser han en perfekt jente som mangler en billett. Dette var perfekt! Drømmedama stod rett foran ham, men blir det han og henne? Kanskje med litt hjelp fra skjebnen?

Dette er en kjærlighetsbok med mange ting som skjer. Egentlig alt for mange. Forfatteren er veldig flink til å fylle på med nye ting hele tiden, men da blir det vanskelig å henge med. Jeg må ofte lese en setning to ganger.

Boka starter med masse skildringer, og jeg kom i stemning med en gang. Det blir veldig lett å begynne å se for seg ting. Jeg får raskt vite hva som er målet til hovedpersonen.

Jeg synes ikke at avslutningen er noe bra. Den slutter brått, og er veldig kort. Det er vanskelig å forstå hvordan det hele ender, grunnet forfatteren forklarer det litt innviklet, og er ikke så tydelig på hva som skjer. Jeg syntes det blir alt for mye som skjer på en gang, derfor er det vanskelig å henge med. Den er heller ikke overraskende, slutten er som forventet gjennom hele boka. Jeg ble veldig skuffet når jeg endelig kom til slutten, fordi jeg forventet ganske mye bra, men så skjedde det ikke. Den var skuffende. Slutten er det viktigste med boka, syntes jeg, derfor er det veldig viktig at forfatteren skriver en bra avslutning. Dette er jo det leseren har ventet på hele tiden, og har gledet seg masse til!

Boka har så vidt noen spenningstopp, det er også en ting som trekker litt ned. Spenningstoppen er ikke tydelig. Den har ikke blitt bygd opp gjennom hele historien, den er bare plutselig der. Den bare dukker opp helt ut fra det blå. Handlingen blir også forutsigbar.

Boka var ikke vanskelig å legge fra seg, men lett og grei å lese. Korte setninger som gir mening. Den er dessverre ganske lik alle andre bøker, altså ikke original. Språkbruken syntes jeg passer til bokas innhold, de er jo tross alt seksten år, men kanskje litt mye banning og stygge ord.

Boka handler egentlig om en gutt på 16 år som egentlig skulle på kino med moren sin, men hun kunne ikke. Han hadde da en billett ekstra, og ga den til henne han nettopp hadde forelsket seg i. Etter hvert blir de kjærester, men siden hovedpersonen er en snål, upopulær gutt i tiende klasse, er det ingen som tror på ham. De sier han har innbilt seg hun, til og med når han viser et bilde av henne.

Bokas svakhet er avslutningen, som sagt tidligere i denne anmeldelsen. Den ble for uoversiktlig og handlingen ble forutsigbar.

Bokas styrke er definitivt flere ting; både alle miljøskildringene, personbeskrivelsene og innledningen.
Oppsummert – så er dette en grei bok for de som liker romanse og kjærlighet. Andre bør selvfølgelig lese boka! De har sikkert en helt annen mening enn meg, men for meg så var ikke dette den «rette boka». Den bør ikke nomineres til Uprisen, men boka får en veldig sterk 2`er av meg.

Uvirkelig kjærlighet.

Boken "Ting vi gjør for love" handler om en 16-år gammel gutt som ikke er særlig populær, som i begynnelsen av boka har en kinobillett til overs, og henne, hun som kan være drømmedama, mangler. Siden jeg-fortelleren ikke var særlig populær, mener alle at denne drømmedama, som de aldri har sett, er for god for han, og at hun da ikke finnes.

Jeg syntes å forfatteren Torbjørn Moen har vært veldig flink til å skildre alle personer, alt som skjer og hvor de er. Jeg syntes å boka starter veldig bra, men det forblir i den "tonen", det blir liksom ikke en spenningstopp, for det er liksom spennende hele tiden.
Jeg ville egentlig ikke legge fra meg boka når jeg hadde kommet igang, fordi jeg følte at det han skrev var noe man kunne opplevd selv. Jeg har aldri lest en så avansert kjærlighetshistorie.
Boka er lett og vanskelig å lese, mange rare ord og litt banning, men de passer til de forskjellige situasjonene
Boka sier på en måte at man ikke må bry seg så mye om andres mening, å bare være fornøyd med det du har. Men, jeg burde fått vite hovedpersonenes navn.
Jeg syntes at denne fortjener en god plass i u-prisen, fordi det er en typisk ungdomsbok som mange leser. Jeg gir den terningkast 4, en sterk firer, det som trekker ned er at slutten var veldig forvirrende og kort.

Etter å ha lest på baksiden av boka er forventningene mine høye. Men etter hvert som boka fortsetter blir jeg bare mer og mer skuffet..

Jeg syns at boka begynte veldig bra! Gjentagelser og metaforer gjør det lett å leve seg inn i handlingen. Men selv om metaforer er vel og bra, kan det dessverre bli for mye av det gode. I tillegg til mange (etter min mening) unødvendige metaforer, er det også i overkant detaljerte beskrivelser. Historien er veldig troverdig, mye takket være at handlingen var veldig relevant til dagens samfunn. Men handlingen hoppet veldig mye mellom avsnittene, noe som til tider gjorde meg veldig forvirret om hva som egentlig skjedde. Noe annet som trekker ned på karakteren, er at det av og til var uklart hvem som sa de ulike tingene under dialogene. Vet ikke om dette er tilfellet, men det virket også som at ”jeg”-personen ikke fikk vite hva kjæresten het, siden han hele tiden kalte henne ”dama mi, kjæresten og henne”. Det ble rett og slett merkelig, og faktisk litt irriterende. Dessverre var det flere tilfeller der jeg ikke skjønte riktig hva forfatteren ville få fram med det han skrev. Et veldig godt eksempel er da mora til ”jeg” forteller at Sebastian er på legevakta, mens han sitter sammen med ”jeg” i sofaen.

Alt i alt var dette en helt grei bok. Starten var spennende, men i stedet for at spenningskurven steg, vil jeg tvert imot påstå at den sank. Flere ganger måtte jeg spørre meg selv; ”hva skjedde egentlig nå?” For ja, handlingen hoppet frem og tilbake hele tiden, i tillegg til at enkelte ting kom veldig brått på, egentlig uten å gi noen som helst form for mening til resten av handlingen. Etter min mening var det altfor mange metaforer, og beskrivelsene var unødvendig detaljerte. Ikke akkurat en uprisen-vinner…

Karakter: 3

Ting vi gjør for LOVE er en … ja, det er en bok. Noen vil nok kalle det en kjærlighetshistorie, noe som det også er, men jeg vil nok heller si at den handler om et ganske unormalt ungdomsliv.

Boken handler om er 16-år gammel gutt som prøver og hjelpe skjebnen i gang. Han har en kinobillett til overs mens Drømmedama han plutselig får øye på i kinokiosken mangler en. Er det for godt til å være sant?

Gutten er ganske ensom. Sebastian er hans eneste venn. Eller, venn og venn. Han er i alle fall ikke en del av alfahann-gjengen som aldri er grei mot hovedpersonen. Men nå skulle han vise dem hans nye kjæreste. Og da skulle de ikke tulle med han mer. Han var lei. Problemet var bare at hun aldri kunne når han skulle vise hun fram. Det var ingen som trodde på han.

Jeg liker veldig godt hvordan fantasi og virkelighet blander seg mer og mer sammen. Man vet ikke om det man leser er fantasi eller om det faktisk er sant. Jeg synes det er skrevet på en veldig spennende måte med alle beskrivelsene og de korte, men sterke setninger og veldig gode metaforer og beskrivelser. Dette er definitivt en bra ungdomsbok! Jeg liker veldig godt hvordan boken slutter selv om jeg sitter igjen med mange spørsmål.

Jeg vil gi boken terningkast 5. Det eneste som faktisk trekker litt ned er utseende på boka. Jeg synes ikke det passer helt til og det ser heller ikke så veldig spennende ut.

Det er ikke noe særlig til spenningstopper i boka så jeg vil anbefale den til ungdom som ikke er så glad i fantasy og spenningsbøker, men som heller søker noe litt mer orginalt. Den er nokså lettlest med passe stor skrift og bare 155 sider. Jeg vil veldig gjerne lese den flere ganger og synes den fortjener en god plass i U-prisen.

Fantasi eller virkelighet ?

Boka handler om en gutt som ikke er noe særlig populær, og har svært få venner. En dag skulle gutten og moren på kino. Moren rakk ikke filmen, og han hadde en billett for mye . På kinoen så han en jente som var utrolig vakker. Han overhørte en samtale med jenta og vennene hennes og forstod at de hadde en billett for lite. Siden moren ikke kunne komme, tilbydde han jenta den billetten han hadde til overs. Det ble starten på en kjærlighets historie.

Dette er den dårligste boka jeg har lest hittil i uprisen. Det var alt for lite spenningsmomenter. Jeg synes at noen av beskrivelsene forfatteren skrev ble "litt for mye". Starten av boken var heilt grei, men slutten var egentlig bare trasig. Jeg synes også slutten var veldig kort. Man fikk liksom ikke vite hva som skjedde etter alt han hadde gjort. Boken endte med at gutten fikk helt mentalt sammenbrudd, og slo noen av kompisene sine nesten helt livløs. På grunn av at de ikke trodde på at han hadde fått seg kjæreste, og han hadde ikke fått kjæreste heller, han hadde bare hallusinert.

Jeg synes dette var en meningsløs kjedelig kjærlighets bok, og den burde ikke nomineres til uprisen. Terningskast: 1